Gå til innhold
Hundesonen.no

Beardisen Frisbee og Sheltien Tinka


Frisbee

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Påskeaften var vi på tur med Karin og Dennis. Dennis var faktisk den første beardisen jeg ble skikkelig kjent med. Frisee synes jo det er kjempestas å treffe noen av samme rase. Collier er jo det aller råeste som finnes, skal man tro Frisbee, men Bearded Collier er jo også stor stas ;)

Gutta i full fart:

11turer022.jpg

11turer010.jpg

11turer009.jpg

11turer035.jpg

11turer007.jpg

11turer006.jpg

"Hva driver de med nå da? Beardis-gutter ass..."

Inn og slappe av og spise vafler hos Karin etterpå! Kjempekos!

11turer028.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rydde*

Dyktig Visp! ;) Da får jeg og Tinka også sove godt i natt. Hun var så sint her, den lille damen, så. :o Du vet... man må passe litt på at det egoet til Frisbee ikke vokser seg ut av huset.

Skal ha skryt for rask tilbakemelding og opprydding altså. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyktig Visp! ;) Da får jeg og Tinka også sove godt i natt. Hun var så sint her, den lille damen, så. :o Du vet... man må passe litt på at det egoet til Frisbee ikke vokser seg ut av huset.

Skal ha skryt for rask tilbakemelding og opprydding altså. ;)

Rosa elefanter, damen, rosa elefanter... Det meste lar seg ordne fort og enkelt bare man sier fra.

Hilse Tinka og si samboeren hennes ser ut som et pysjamasdyr, ingenting å frykte fra den kanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor hadde så dere tenkt at jeg skulle sove da?? :)

2DSC00019.jpg

1DSC00020_edited.jpg

Bilder et tatt etter vi har slukket lyset og lagt oss. Bare det lille lyset på telefonen lyste, tatt med mobilen. Derfor laber kvalitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...