Gå til innhold
Hundesonen.no

2/3 utstilling 1/3 bruk synonymt med dårlig brukshund?


lotti_5

Recommended Posts

<_< Fikk for et par dager siden en hund i retur , på grunn av at familien som hadde hunden hadde fått småbarn og kombinasjonen aktiv hund og lite barn ble for mye for denne familien. Denne hunden har en far som er Norsk Utstillingschampion. Og en bruksmeritert mor. Og for enkelte blir dette oppfattet som at hunden da er mindre egnet som brukshund, jeg har dessverre ikke anledning til å beholde den selv noe som jeg apsolutt helst vil, men man kan jo ikke fylle opp huset med hund,Jeg prøver no og omplassere denne hunden, hunden er så absolutt aktiv og krevende , men dog snill og omgjengelig, jeg har selv lang erfaring som HF i redningstjenesten og er ellers stort sett alltid i skauen og trener hund. Jeg pleier å dele hund inn i gode bruksemner eller mindre gode bruksemner etter hva jeg ser, og ikke etter hvilken stamtavle hunden måtte ha. Som oftes har ikke folk stamtavlen med seg i skauen heller forresten ;) Men likevel opplever jeg stadig kommentarer fra folk som aldri her sett dem i aksjon, på mine hunder og deres evne som brukshunder,bare fordi det tilfeldigvis finnes en og annen Utstillings Champion i Stamtavlen? som de har lest på nettet.!! :P " Det eneste hunden har arvet etter bruksdelen hos sine foreldre er nok den xxx fargen var det en som presterte å si til meg i telefonen i dag?.

Jøss :P Makan til frekkhet, :) Men å kommentere slikt blir jo for dumt ;) I allefall for meg, jeg for l :P og tenker gåman for en "nisse" null peiling på hund tenker jeg da. Men samtidig gjør dette meg litt urolig for rasens fremtid. har man så lange skylapper på seg at man ikke greier å oppdage bredden og være kreativ når man velger avlspartner til hunden sin fra andre steder enn at det må være "rene brukslinjer" ellers er de ikke gode brukshunder? Jeg og mange med meg vet at det finnes haugevis med gode brukshunder blant utstillingslinjer og vi vil helst ha fra disse linjene, hvorfor jo for da vet at vi kommer til målet og kan ha hunden i mange år. Det kalles Kvalitet fremfor kvanitet. Et velprøvet produkt som har bevist gjennom generasjoner at det holder mål så og si. ;) Med all respekt for bruksoppdrett, sikkert gode brukshunder derfra også, men ikke markedsfør disse, gjennom å trakke ned de etablerte gode gamle linjene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvelige egenskaper er jo vell og bra, om det er fra utstillingshunder eller brukshunder, men vi har jo flere brukshunder som kun har utstillings-premierte foreldre(?). Derfor vil jeg tru at det går like mye på individet, som rasen og avlen. :)

Men jeg vil ikke si at det er en dårlig brukshund bare fordi den har 1/3 mer utstilling i blodet, om det går an å si det slik ;) . Som sagt, jeg trur individ slår arv her altså... ;) Ask er etter utstillingspremierte foreldre, men egner seg nok sikkert bedre til bruks enn utstilling, grunnet både det ene og det andre. Noen topp utstillings representant for rasen blir han hvertfall ikke.

Så jeg ville ikke brydd meg om de kommentarene, om jeg var deg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund jenta:

Det er vell klart at hunder som kommer fra reine brukshundlinjer, der de prioriterer bruksegenskaper, er bedre enn hunder fra reine showlinjer?

Selvom showlinjene også kan brukes til bruks er de nok ikke like gode.

jo, men i dette tilfellet ble det sagt at hunden ikke hadde arvet serlig mye bruksegenskaper fordi det også var utstillingsblod i den. Og når det er saken, altså at det ikke kun er bruks-blod i hunden, vil jeg trur det går med på individet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No er ikke jeg så forferdelig opptatt av hva folk mener om mine hunder sånn sett, det til det har jeg holdt på all for lenge med hund. :) Det er jo jeg som skal like mine hunder ikke alle andre ;)

Men det som er poenget mitt at jeg har sett at det har kommet en ny generasjon oppdrettere som mener at utstillinglinjer er ubrukelige som brukshunder, og ikke blir regnet som brukshunder Dette er feil, fordi det er individenes egne anlegg som forøvrig må måles/testes for å avgjøre om de er egnet til bruksformål, ikke ka som måtte stå i en stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - nå har jeg en rase hvor dette temaet er oppe til stadighet - og helt ærlig - jeg klarer ikke å se det helt seriøst jeg når en del annonserer sine valper som "supre" brukshunder - eller velegnet til bruks..

Jovisst - de fleste ville nok være ok som redningshund for eksempel - selv om noen sikkert ville kreve litt mer iherdig innsats enn andre - og en del vil nok være ok for litt pusling i lavere bruksklasser om den er skuddfast - men å annonsere det som supre brukshunder er å dra det en smule for langt.

Jeg sitter her i heimen jeg med 3 totter som har IPO III hunder i stamtavlen - opptil flere - den ene ville nok kunne blitt en knallbra brukshund - hun har absolutt ALT som skal til, desverre så oppdaget husets bruksinteresserte dette litt seint og damen er i dag 7 år og pensjonist - hun var forøvrig heller ingen god avlshund desverre. Gamlefar - vel - han har også forfedre med IPOIII titler i stamtavlen - men en mer udugelig brukshund enn han finnes vel knapt - god til lydighet, godkjent FA-test har han også - mentalt sett helt suveren - men å bruke nesa - det kan han ikke (tross 4 kurs liksom).....

Jeg ser oppdrettere nå som annonserer valper med samme forfedre i stamtavlen annonsere dem som brukshunder??????? Og de refererer da til disse IPO fjolsa bak på linjene - fryktelig trist spør du meg for de som eventuelt kjøper hund derfra og tror de får en knallhund liksom.............. i alle fall om det er folk som har litt ambisjoner......

Nei, jeg sier ikke at alle hunder etter utstillingsmeriterte foreldre er ubrukelig - noen stjerneskudd dukker vel opp innimellom - men generelt sett så vil jeg si at det er mer en allrounder enn en brukshund for folk med ambisjoner. Folk med ambisjoner om å bli best kjøper ikke en hund etter utstillingslinjer - de kjøper etter foreldre som enten er bruksmeritert (og da snakker jeg ikke om godkjent redningshund for det er en tittel som de fleste allroundere med en dedikert eier kan få til) - men hunder som har hevdet seg i høyere klasser i bruks - NBF - eller etter foreldre som tidligere har vist at de produserer avkom som hevder seg selv om de selv ikke er meritert.

Javisst - som oppdretter skulle jeg gjerne hatt begge deler - jeg mener, hvem drømmer vel ikke om å oppdrette neste BIS-vinner på spesialen som også blir brukschampion? Mange oppdrettere har sånne drømmer - og begår så generaltabbe nummer 1 - de tar ett stykk bruksmeritert hund (type veldig god brukshund liksom) og parer med en høyt utstillingspremiert hund og tror at de skal lage den ultimate hund - en pen god brukshund - resultatet blir som regel hverken fugl eller fisk - man får en lite pen hund som i tillegg er uegnet til bruks på høyt nivå. Hva er da poenget liksom?

Det er seriøst min mening at man får velge enten eller. Har man en god utstillingshund som mentalt sett er svært bra så får man lete etter en tilsvarende partner og satse på å få frem eksteriørt pene hunder som er mentalt velfungerende og egnet til allroundbruk - er man heldig så får man kanskje en valpekjøper som har ambisjoner og som er iherdig nok til å nå sitt mål og få gode resultater f.eks. i bruks - så kan man igjen ta vare på den biten med en matchende partner i fremtiden.

Har man en j...lig god brukshund som kanskje eksteriørt sett ikke er en vinner - så er det mye bedre å finne en partner som matcher bruksmessig og heller ta vare på den biten og selge valper til folk med ambisjoner i den retningen.

Nei - selv med mine hunder med IPO forfedre ville jeg aldri drømme om å annonsere valper som supre brukshunder - men brukshund på hobbynivå - javisst - for så gode skal de være - men folk med ambisjoner om å bli verdensmester - de sender jeg videre til oppdrettere som konser mer på den biten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva folk skriver i sine annonser for være opp til dem er ikke noe jeg bruker kaloriene mine på å gruble over.

Når det gjelder rasedeling så handler vel det egentlig om stahet blant mennesker , og prioriteringer. Det er ikke til å komme vekk ifra det at man har hatt en all for stor fokus på utstilling, sikker mye på grunn av at der har hundeklubbene tjent sine penger.Bruks har forgått i skauen og har mer vært en utgiftspost enn inntekt.

Så har den egentlige oppgaven kommet litt i bakgrunnen Å bevare hunderaser slik de var opprinnelig tenkt.

Ikke bare utseende , men helse - bruksegenskaper osv. Man har rett og slett ikke vært flink nok til å lage

arbeidsrutiner som kunne bidra til helheten. i dag sitter man igjen med svarteper hele gjengen.Å sitte slik å "krige" med hverandre om hvem som har de beste brukshundene blir all for dumt sett med mine øyne det skaper ikke noe ro i hundeverden av det. Det blir ingen vinnere kun tapere ut av det. Det som hundeverden trenger no er noen positive sjeler som er villig til å samle hunden i et rike så å si. Ikke en haug med "grinebitere" som holder på sitt ;)

ha en god dag

Altså - nå har jeg en rase hvor dette temaet er oppe til stadighet - og helt ærlig - jeg klarer ikke å se det helt seriøst jeg når en del annonserer sine valper som "supre" brukshunder - eller velegnet til bruks..

Jovisst - de fleste ville nok være ok som redningshund for eksempel - selv om noen sikkert ville kreve litt mer iherdig innsats enn andre - og en del vil nok være ok for litt pusling i lavere bruksklasser om den er skuddfast - men å annonsere det som supre brukshunder er å dra det en smule for langt.

Nei - selv med mine hunder med IPO forfedre ville jeg aldri drømme om å annonsere valper som supre brukshunder - men brukshund på hobbynivå - javisst - for så gode skal de være - men folk med ambisjoner om å bli verdensmester - de sender jeg videre til oppdrettere som konser mer på den biten.

Du kan umulig vite hva som kreves for å trene opp en redningshund . At folk bruker ordet "super" må de få lov til å gjøre som de vil, det du antyder er jo at "redningshund" ikke er bruks?

Å annonsere valper som supre brukshunder nei ;) Det er stor forskjell på en valp og en voksen, den voksne hunden kan jo være en super brukshund. Det kan jo for såvidt valpene være også for det du og jeg vet ikke sant Belgerpia :o

Hva betyr bruks egentlig. = praktisk sant, det kan være trekkhund - kløvhund - jakthund - Ordet "brukshund" er ikke forbeholdt noen få i elite, men egentlig betyr det at hunden er anvendelig til tjeneste for oss mennesker. For de hundene du viser til over her, vil betegnelsen "sportshund" være mer riktig . En Familehund er også en brukshund, trekke minstmann i pulk på fjellet , være med far på jakt omhøsten og bære ved og mat opp til hytta, osv osv.

Buhund jenta:

Det er vell klart at hunder som kommer fra reine brukshundlinjer, der de prioriterer bruksegenskaper, er bedre enn hunder fra reine showlinjer?

Selvom showlinjene også kan brukes til bruks er de nok ikke like gode.

Det er her vi er uenige fordi vi som bruker hundene vårer praktisk tjeneste, har sett at det ikke stemmer, i mitt distrikt finnes det mange gode tjenestehunder som kommer fra vanlige oppdrettere, som primært satser på gode utstillingshunder, men det er ikke dermed sagt at de glemmer bruks egenskapene av den grunn.

Noen raser klarer man aldri å avle det vekk , hvor mye man enn prøver <_<

Det er forøvrig hundefører som til syvende og sist avgjør om man lykkes eller ei, det skal selvsagt ligge endel genetiske forutsetninger i bunn hos hunden, men resten er opp til Oppdretter(pregning) og hundeføreren. hvor flink denne er til å trene hunden riktig og utnytte hundens kapasitet .

Forøvrig så kommer det stadig dokumentasjon på at å satse på kombihund er det riktige, korrekt eksteriør,og gode bruksegenskaper, blir topp brukshunder, det kan man lese seg til på resultatlister. ;)

Så her om dagen en labrador som er blitt dobbel Champion både jakt og utstilling joda det kommer nok flere.

Endret av Mod: slått sammen trippel innlegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du EGENTLIG vil diskutere?

Bruksschäfer kontra utstillingsschäfer - hvilken "markedsføring" som brukes - eller den konkrete hunden? Skjønner ikke helt, jeg...

Men nå er vel utstillingsfolket like hånlige overfor bruksavlede schäfere, som det er andre veien :)

En dyktig hundefører kan komme langt med mange hunder, han/hun. Men det kommer an på forutsetningene som er der. Avler man kun med tanke for bruksegenskaper og helse, vil det kanskje være et hakk enklere enn å avle for alle tre - altså pluss eksteriør - og forvente det samme? Jo flere forutsetninger man legger til grunn, jo vanskeligere. Gode folk kan gjøre gråstein langt på vei til gull, men får man et godt emne går veien mye kjappere :)

For det ER vel en grunn at statistikken for for eksempel HD ikke er så god for "utstillingsschäfer" som det er for bruksschäfer (i Sverige)? Og det er vel at litt for mange oppdrettere som ser seg blind på utstillingsresultater, i jakten på den neste vinneren - som kan være den eneste brukbare fra et kull. For hvor mange kenneler på den fronten har hele kull som gjør det skarpt på utstilling, kontra brukskenneler som kan dokumentere brukandes hunder hele kullet gjennom?

I en ideell verden burde det vært flere som søkte å finne en middelvei. Det er bare noen få som har bruk for gode bruks/tjenestehunder, og det er fint at noen rendyrker det. Men langt flere ville ha nytte av gode HUNDER, som både så pene ut og som presterer greit i forhold til vanlig konkurransebruk etc. Det blir som border collie-debatten; det er vanskelig å lykkes, og hvor mange har egentlig ambisjoner om toppnivå og norgesmestertitler, kontra det å ha en GOD hund (i motsetning til en TOPP) som også fungerer på alle andre plan?

Men det er ikke noe gøy å se schäfere fra en stor utstillingsoppdrett som er svake mentalt og som ikke en gang kommer seg forbi en k-test uten å stryke på de første momentene. Er ikke mye schäfer, det heller - selv om de var "pene".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du EGENTLIG vil diskutere?

Bruksschäfer kontra utstillingsschäfer - hvilken "markedsføring" som brukes - eller den konkrete hunden? Skjønner ikke helt, jeg...

verden burde det vært flere som søkte å finne en middelvei. Det er bare noen få som har bruk for gode bruks/tjenestehunder, og det er fint at noen rendyrker det. Men langt flere ville ha nytte av gode HUNDER, som både så pene ut og som presterer greit i forhold til vanlig konkurransebruk etc. Det blir som border collie-debatten; det er vanskelig å lykkes, og hvor mange har egentlig ambisjoner om toppnivå og norgesmestertitler, kontra det å ha en GOD hund (i motsetning til en TOPP) som også fungerer på alle andre plan?

Men det er ikke noe gøy å se schäfere fra en stor utstillingsoppdrett som er svake mentalt og som ikke en gang kommer seg forbi en k-test uten å stryke på de første momentene. Er ikke mye schäfer, det heller - selv om de var "pene".....

Hva jeg vil diskutere? Ja utgangspunktet mitt for å ta opp dette temaet ligger veil i den konkrete hunden som forøvrig klarte seg fint gjennom en mentaltest og er omplassert som meget egnet til bruks ;)

Det som jeg er ute etter er å sette søkelyset på er avlsretningen på brukshundrasene generelt og kankje schæferen spesielt.

Og hva jeg konkret er opptatt av er individet. ( svake hunder mentalt finner man også blant brukslinjene så det er ikke noe man kun finner blant utstillingsschæferne.) Man må ikke komme dit henn at man helt avskriver schæferhunder fra vanlige linjer som brukshunder, det finnes endel oppdrettere som satser på kombihunder (ikke meg da, jeg har sluttet å drive oppdrett av schæfere).

Det fleste av oss trenger en god hund å jobbe med, og det er som du nevner det er fåtallet som har ambisjoner om å bli Norgesmester og de ser jeg snart alle har konventert til BC :P Så kankje er det mer som ikke stemmer med Verdens beste brukshund (schæferen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Et mål for all avl må jo være å få fram eksemplarer med gode bruksegenskaper som også likner på rasen ;-)

Hva de har for premiering bakover i stamtavlen spiller mindre rolle, det er individet som betyr noe, i tillegg

til hvilken trening og oppfølging den får både i valpekassa og hos ny eier.

De fleste hunder med gode bruksegenskaper (generellt for alle raser) har også et korrekt eksteriør. Ser derfor ingen motsetninger her, bortsett fra noen få raser hvor det nesten har blitt to raser (eks eng Setter som har en show variant som neppe egner seg bra i fjellet).

Det er også mange som bruker hundene sine aktivt, men som ikke konkurrerer, og det betyr ikke at det

ikke er bra brukshunder. I mine raser er det få brukshundmeriterte, de fleste er utstillingspremiert. De

fleste er også rasetypiske mht bruksegenskaper, og jeg ser ingen motsetning her. Kommentaren fra den

du snakket med må vel bare ansees som useriøs og lite oppvakt.

Lykke til med plasseringen av "valpen" din, håper du finner et godt hjem, hvis du ikke allerede har et.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...