Gå til innhold
Hundesonen.no

2/3 utstilling 1/3 bruk synonymt med dårlig brukshund?


lotti_5

Recommended Posts

<_< Fikk for et par dager siden en hund i retur , på grunn av at familien som hadde hunden hadde fått småbarn og kombinasjonen aktiv hund og lite barn ble for mye for denne familien. Denne hunden har en far som er Norsk Utstillingschampion. Og en bruksmeritert mor. Og for enkelte blir dette oppfattet som at hunden da er mindre egnet som brukshund, jeg har dessverre ikke anledning til å beholde den selv noe som jeg apsolutt helst vil, men man kan jo ikke fylle opp huset med hund,Jeg prøver no og omplassere denne hunden, hunden er så absolutt aktiv og krevende , men dog snill og omgjengelig, jeg har selv lang erfaring som HF i redningstjenesten og er ellers stort sett alltid i skauen og trener hund. Jeg pleier å dele hund inn i gode bruksemner eller mindre gode bruksemner etter hva jeg ser, og ikke etter hvilken stamtavle hunden måtte ha. Som oftes har ikke folk stamtavlen med seg i skauen heller forresten ;) Men likevel opplever jeg stadig kommentarer fra folk som aldri her sett dem i aksjon, på mine hunder og deres evne som brukshunder,bare fordi det tilfeldigvis finnes en og annen Utstillings Champion i Stamtavlen? som de har lest på nettet.!! :P " Det eneste hunden har arvet etter bruksdelen hos sine foreldre er nok den xxx fargen var det en som presterte å si til meg i telefonen i dag?.

Jøss :P Makan til frekkhet, :) Men å kommentere slikt blir jo for dumt ;) I allefall for meg, jeg for l :P og tenker gåman for en "nisse" null peiling på hund tenker jeg da. Men samtidig gjør dette meg litt urolig for rasens fremtid. har man så lange skylapper på seg at man ikke greier å oppdage bredden og være kreativ når man velger avlspartner til hunden sin fra andre steder enn at det må være "rene brukslinjer" ellers er de ikke gode brukshunder? Jeg og mange med meg vet at det finnes haugevis med gode brukshunder blant utstillingslinjer og vi vil helst ha fra disse linjene, hvorfor jo for da vet at vi kommer til målet og kan ha hunden i mange år. Det kalles Kvalitet fremfor kvanitet. Et velprøvet produkt som har bevist gjennom generasjoner at det holder mål så og si. ;) Med all respekt for bruksoppdrett, sikkert gode brukshunder derfra også, men ikke markedsfør disse, gjennom å trakke ned de etablerte gode gamle linjene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvelige egenskaper er jo vell og bra, om det er fra utstillingshunder eller brukshunder, men vi har jo flere brukshunder som kun har utstillings-premierte foreldre(?). Derfor vil jeg tru at det går like mye på individet, som rasen og avlen. :)

Men jeg vil ikke si at det er en dårlig brukshund bare fordi den har 1/3 mer utstilling i blodet, om det går an å si det slik ;) . Som sagt, jeg trur individ slår arv her altså... ;) Ask er etter utstillingspremierte foreldre, men egner seg nok sikkert bedre til bruks enn utstilling, grunnet både det ene og det andre. Noen topp utstillings representant for rasen blir han hvertfall ikke.

Så jeg ville ikke brydd meg om de kommentarene, om jeg var deg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund jenta:

Det er vell klart at hunder som kommer fra reine brukshundlinjer, der de prioriterer bruksegenskaper, er bedre enn hunder fra reine showlinjer?

Selvom showlinjene også kan brukes til bruks er de nok ikke like gode.

jo, men i dette tilfellet ble det sagt at hunden ikke hadde arvet serlig mye bruksegenskaper fordi det også var utstillingsblod i den. Og når det er saken, altså at det ikke kun er bruks-blod i hunden, vil jeg trur det går med på individet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No er ikke jeg så forferdelig opptatt av hva folk mener om mine hunder sånn sett, det til det har jeg holdt på all for lenge med hund. :) Det er jo jeg som skal like mine hunder ikke alle andre ;)

Men det som er poenget mitt at jeg har sett at det har kommet en ny generasjon oppdrettere som mener at utstillinglinjer er ubrukelige som brukshunder, og ikke blir regnet som brukshunder Dette er feil, fordi det er individenes egne anlegg som forøvrig må måles/testes for å avgjøre om de er egnet til bruksformål, ikke ka som måtte stå i en stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - nå har jeg en rase hvor dette temaet er oppe til stadighet - og helt ærlig - jeg klarer ikke å se det helt seriøst jeg når en del annonserer sine valper som "supre" brukshunder - eller velegnet til bruks..

Jovisst - de fleste ville nok være ok som redningshund for eksempel - selv om noen sikkert ville kreve litt mer iherdig innsats enn andre - og en del vil nok være ok for litt pusling i lavere bruksklasser om den er skuddfast - men å annonsere det som supre brukshunder er å dra det en smule for langt.

Jeg sitter her i heimen jeg med 3 totter som har IPO III hunder i stamtavlen - opptil flere - den ene ville nok kunne blitt en knallbra brukshund - hun har absolutt ALT som skal til, desverre så oppdaget husets bruksinteresserte dette litt seint og damen er i dag 7 år og pensjonist - hun var forøvrig heller ingen god avlshund desverre. Gamlefar - vel - han har også forfedre med IPOIII titler i stamtavlen - men en mer udugelig brukshund enn han finnes vel knapt - god til lydighet, godkjent FA-test har han også - mentalt sett helt suveren - men å bruke nesa - det kan han ikke (tross 4 kurs liksom).....

Jeg ser oppdrettere nå som annonserer valper med samme forfedre i stamtavlen annonsere dem som brukshunder??????? Og de refererer da til disse IPO fjolsa bak på linjene - fryktelig trist spør du meg for de som eventuelt kjøper hund derfra og tror de får en knallhund liksom.............. i alle fall om det er folk som har litt ambisjoner......

Nei, jeg sier ikke at alle hunder etter utstillingsmeriterte foreldre er ubrukelig - noen stjerneskudd dukker vel opp innimellom - men generelt sett så vil jeg si at det er mer en allrounder enn en brukshund for folk med ambisjoner. Folk med ambisjoner om å bli best kjøper ikke en hund etter utstillingslinjer - de kjøper etter foreldre som enten er bruksmeritert (og da snakker jeg ikke om godkjent redningshund for det er en tittel som de fleste allroundere med en dedikert eier kan få til) - men hunder som har hevdet seg i høyere klasser i bruks - NBF - eller etter foreldre som tidligere har vist at de produserer avkom som hevder seg selv om de selv ikke er meritert.

Javisst - som oppdretter skulle jeg gjerne hatt begge deler - jeg mener, hvem drømmer vel ikke om å oppdrette neste BIS-vinner på spesialen som også blir brukschampion? Mange oppdrettere har sånne drømmer - og begår så generaltabbe nummer 1 - de tar ett stykk bruksmeritert hund (type veldig god brukshund liksom) og parer med en høyt utstillingspremiert hund og tror at de skal lage den ultimate hund - en pen god brukshund - resultatet blir som regel hverken fugl eller fisk - man får en lite pen hund som i tillegg er uegnet til bruks på høyt nivå. Hva er da poenget liksom?

Det er seriøst min mening at man får velge enten eller. Har man en god utstillingshund som mentalt sett er svært bra så får man lete etter en tilsvarende partner og satse på å få frem eksteriørt pene hunder som er mentalt velfungerende og egnet til allroundbruk - er man heldig så får man kanskje en valpekjøper som har ambisjoner og som er iherdig nok til å nå sitt mål og få gode resultater f.eks. i bruks - så kan man igjen ta vare på den biten med en matchende partner i fremtiden.

Har man en j...lig god brukshund som kanskje eksteriørt sett ikke er en vinner - så er det mye bedre å finne en partner som matcher bruksmessig og heller ta vare på den biten og selge valper til folk med ambisjoner i den retningen.

Nei - selv med mine hunder med IPO forfedre ville jeg aldri drømme om å annonsere valper som supre brukshunder - men brukshund på hobbynivå - javisst - for så gode skal de være - men folk med ambisjoner om å bli verdensmester - de sender jeg videre til oppdrettere som konser mer på den biten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva folk skriver i sine annonser for være opp til dem er ikke noe jeg bruker kaloriene mine på å gruble over.

Når det gjelder rasedeling så handler vel det egentlig om stahet blant mennesker , og prioriteringer. Det er ikke til å komme vekk ifra det at man har hatt en all for stor fokus på utstilling, sikker mye på grunn av at der har hundeklubbene tjent sine penger.Bruks har forgått i skauen og har mer vært en utgiftspost enn inntekt.

Så har den egentlige oppgaven kommet litt i bakgrunnen Å bevare hunderaser slik de var opprinnelig tenkt.

Ikke bare utseende , men helse - bruksegenskaper osv. Man har rett og slett ikke vært flink nok til å lage

arbeidsrutiner som kunne bidra til helheten. i dag sitter man igjen med svarteper hele gjengen.Å sitte slik å "krige" med hverandre om hvem som har de beste brukshundene blir all for dumt sett med mine øyne det skaper ikke noe ro i hundeverden av det. Det blir ingen vinnere kun tapere ut av det. Det som hundeverden trenger no er noen positive sjeler som er villig til å samle hunden i et rike så å si. Ikke en haug med "grinebitere" som holder på sitt ;)

ha en god dag

Altså - nå har jeg en rase hvor dette temaet er oppe til stadighet - og helt ærlig - jeg klarer ikke å se det helt seriøst jeg når en del annonserer sine valper som "supre" brukshunder - eller velegnet til bruks..

Jovisst - de fleste ville nok være ok som redningshund for eksempel - selv om noen sikkert ville kreve litt mer iherdig innsats enn andre - og en del vil nok være ok for litt pusling i lavere bruksklasser om den er skuddfast - men å annonsere det som supre brukshunder er å dra det en smule for langt.

Nei - selv med mine hunder med IPO forfedre ville jeg aldri drømme om å annonsere valper som supre brukshunder - men brukshund på hobbynivå - javisst - for så gode skal de være - men folk med ambisjoner om å bli verdensmester - de sender jeg videre til oppdrettere som konser mer på den biten.

Du kan umulig vite hva som kreves for å trene opp en redningshund . At folk bruker ordet "super" må de få lov til å gjøre som de vil, det du antyder er jo at "redningshund" ikke er bruks?

Å annonsere valper som supre brukshunder nei ;) Det er stor forskjell på en valp og en voksen, den voksne hunden kan jo være en super brukshund. Det kan jo for såvidt valpene være også for det du og jeg vet ikke sant Belgerpia :o

Hva betyr bruks egentlig. = praktisk sant, det kan være trekkhund - kløvhund - jakthund - Ordet "brukshund" er ikke forbeholdt noen få i elite, men egentlig betyr det at hunden er anvendelig til tjeneste for oss mennesker. For de hundene du viser til over her, vil betegnelsen "sportshund" være mer riktig . En Familehund er også en brukshund, trekke minstmann i pulk på fjellet , være med far på jakt omhøsten og bære ved og mat opp til hytta, osv osv.

Buhund jenta:

Det er vell klart at hunder som kommer fra reine brukshundlinjer, der de prioriterer bruksegenskaper, er bedre enn hunder fra reine showlinjer?

Selvom showlinjene også kan brukes til bruks er de nok ikke like gode.

Det er her vi er uenige fordi vi som bruker hundene vårer praktisk tjeneste, har sett at det ikke stemmer, i mitt distrikt finnes det mange gode tjenestehunder som kommer fra vanlige oppdrettere, som primært satser på gode utstillingshunder, men det er ikke dermed sagt at de glemmer bruks egenskapene av den grunn.

Noen raser klarer man aldri å avle det vekk , hvor mye man enn prøver <_<

Det er forøvrig hundefører som til syvende og sist avgjør om man lykkes eller ei, det skal selvsagt ligge endel genetiske forutsetninger i bunn hos hunden, men resten er opp til Oppdretter(pregning) og hundeføreren. hvor flink denne er til å trene hunden riktig og utnytte hundens kapasitet .

Forøvrig så kommer det stadig dokumentasjon på at å satse på kombihund er det riktige, korrekt eksteriør,og gode bruksegenskaper, blir topp brukshunder, det kan man lese seg til på resultatlister. ;)

Så her om dagen en labrador som er blitt dobbel Champion både jakt og utstilling joda det kommer nok flere.

Endret av Mod: slått sammen trippel innlegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du EGENTLIG vil diskutere?

Bruksschäfer kontra utstillingsschäfer - hvilken "markedsføring" som brukes - eller den konkrete hunden? Skjønner ikke helt, jeg...

Men nå er vel utstillingsfolket like hånlige overfor bruksavlede schäfere, som det er andre veien :)

En dyktig hundefører kan komme langt med mange hunder, han/hun. Men det kommer an på forutsetningene som er der. Avler man kun med tanke for bruksegenskaper og helse, vil det kanskje være et hakk enklere enn å avle for alle tre - altså pluss eksteriør - og forvente det samme? Jo flere forutsetninger man legger til grunn, jo vanskeligere. Gode folk kan gjøre gråstein langt på vei til gull, men får man et godt emne går veien mye kjappere :)

For det ER vel en grunn at statistikken for for eksempel HD ikke er så god for "utstillingsschäfer" som det er for bruksschäfer (i Sverige)? Og det er vel at litt for mange oppdrettere som ser seg blind på utstillingsresultater, i jakten på den neste vinneren - som kan være den eneste brukbare fra et kull. For hvor mange kenneler på den fronten har hele kull som gjør det skarpt på utstilling, kontra brukskenneler som kan dokumentere brukandes hunder hele kullet gjennom?

I en ideell verden burde det vært flere som søkte å finne en middelvei. Det er bare noen få som har bruk for gode bruks/tjenestehunder, og det er fint at noen rendyrker det. Men langt flere ville ha nytte av gode HUNDER, som både så pene ut og som presterer greit i forhold til vanlig konkurransebruk etc. Det blir som border collie-debatten; det er vanskelig å lykkes, og hvor mange har egentlig ambisjoner om toppnivå og norgesmestertitler, kontra det å ha en GOD hund (i motsetning til en TOPP) som også fungerer på alle andre plan?

Men det er ikke noe gøy å se schäfere fra en stor utstillingsoppdrett som er svake mentalt og som ikke en gang kommer seg forbi en k-test uten å stryke på de første momentene. Er ikke mye schäfer, det heller - selv om de var "pene".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du EGENTLIG vil diskutere?

Bruksschäfer kontra utstillingsschäfer - hvilken "markedsføring" som brukes - eller den konkrete hunden? Skjønner ikke helt, jeg...

verden burde det vært flere som søkte å finne en middelvei. Det er bare noen få som har bruk for gode bruks/tjenestehunder, og det er fint at noen rendyrker det. Men langt flere ville ha nytte av gode HUNDER, som både så pene ut og som presterer greit i forhold til vanlig konkurransebruk etc. Det blir som border collie-debatten; det er vanskelig å lykkes, og hvor mange har egentlig ambisjoner om toppnivå og norgesmestertitler, kontra det å ha en GOD hund (i motsetning til en TOPP) som også fungerer på alle andre plan?

Men det er ikke noe gøy å se schäfere fra en stor utstillingsoppdrett som er svake mentalt og som ikke en gang kommer seg forbi en k-test uten å stryke på de første momentene. Er ikke mye schäfer, det heller - selv om de var "pene".....

Hva jeg vil diskutere? Ja utgangspunktet mitt for å ta opp dette temaet ligger veil i den konkrete hunden som forøvrig klarte seg fint gjennom en mentaltest og er omplassert som meget egnet til bruks ;)

Det som jeg er ute etter er å sette søkelyset på er avlsretningen på brukshundrasene generelt og kankje schæferen spesielt.

Og hva jeg konkret er opptatt av er individet. ( svake hunder mentalt finner man også blant brukslinjene så det er ikke noe man kun finner blant utstillingsschæferne.) Man må ikke komme dit henn at man helt avskriver schæferhunder fra vanlige linjer som brukshunder, det finnes endel oppdrettere som satser på kombihunder (ikke meg da, jeg har sluttet å drive oppdrett av schæfere).

Det fleste av oss trenger en god hund å jobbe med, og det er som du nevner det er fåtallet som har ambisjoner om å bli Norgesmester og de ser jeg snart alle har konventert til BC :P Så kankje er det mer som ikke stemmer med Verdens beste brukshund (schæferen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Et mål for all avl må jo være å få fram eksemplarer med gode bruksegenskaper som også likner på rasen ;-)

Hva de har for premiering bakover i stamtavlen spiller mindre rolle, det er individet som betyr noe, i tillegg

til hvilken trening og oppfølging den får både i valpekassa og hos ny eier.

De fleste hunder med gode bruksegenskaper (generellt for alle raser) har også et korrekt eksteriør. Ser derfor ingen motsetninger her, bortsett fra noen få raser hvor det nesten har blitt to raser (eks eng Setter som har en show variant som neppe egner seg bra i fjellet).

Det er også mange som bruker hundene sine aktivt, men som ikke konkurrerer, og det betyr ikke at det

ikke er bra brukshunder. I mine raser er det få brukshundmeriterte, de fleste er utstillingspremiert. De

fleste er også rasetypiske mht bruksegenskaper, og jeg ser ingen motsetning her. Kommentaren fra den

du snakket med må vel bare ansees som useriøs og lite oppvakt.

Lykke til med plasseringen av "valpen" din, håper du finner et godt hjem, hvis du ikke allerede har et.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...