Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe hund


¤ Martine ¤

Recommended Posts

Guest Just me!!

Tja, jeg satte egentlig altfor store forhåpninger til valpetiden, trodde alt ville gå perfekt osv.. Valpen vi har nå er ganske så stri, men lettlært på samme måte. Jeg sliter litt med å holde han under kontroll, men nå er ikke jeg verdens beste hundeeier heller. Ganske så fersk, så jeg har mye å lære og suger til meg alt :o

Jeg vurderer at min neste hund skal voksen, men det komemr ann på om jeg fortsatt bor hjemme eller har flyttet ut. Er det lettest å ha en valp eller en eldre hund i hybel? :P

Valpetiden er veldig lærerik den, men syns ikke at den er så fryktelig fantastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Jeg var egentlig på utkikk etter en renraset valp, men endte opp med en utrent blanding på 9 mnd. Jeg har aldri hatt så god kontakt/kjemi med noen annen hund, så at du garantert får bedre kontakt med en hund du har fra starten av tror ikke jeg noe på, har hatt flere valper selv uten å få noe i nærheten av den samme kontakten. Slik jeg ser det er det større sjans for å finne en hund som passer deg ved å kjøpe voksen hund(som har hatt normal oppvekst).

Et "vrakgods" for noen kan bli den perfekte hund for noen andre. Jeg kan helt klart se for meg at min "perfekte" hund fort kan bli noen andres mareritt, folk har forskjellige verdier og forskjellige krav til hundene. Jeg er ikke redd for å overta en voksen hund igjen, men ikke uten en god kontrakt og/eller prøvetid og jeg hadde selvfølgelig vært minst like nøye på oppdretter og tidligere eiere som hvis det var en valp jeg var på utkikk etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville helst hatt valp.. grunnen er vel mange.. En av grunnene er vel at jeg vil se oppveksten og følge den fra dag en kanskje og jeg vil kunne forme den selv!

Men.. jeg kunne også skaffet meg en unghund/voksen..

Samme her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde i dag aldri kjøpt meg en valp.Den hunden jeg har nå, fik jeg da hun var 3,5 år. Vi fikk kjempekontakt med en gang. Har ikke hatt noen negative erfaringer med det å ta over en voksen hund. Grunnen til at vi kjøpte henne, var at hun røyk uklar med en annen tispe i huset hos tidligere eier. Viss vi bestemmer oss for å skaffe oss en hund til, blir også det en voksen. Både mannen min og jeg er inneforståtte med at vi i dag ikke har tid til en valp. Vi er begge erfarne hundefolk som har hatt valper flere ganger, men med den erfaringen vi har hatt med å overta en voksen hund, er ikke valget vårt noe vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best å få de som valp, slik at du selv kan lære de tingene på din egen måte, også vil jeg si at de blir mer knyttet til deg.

Det det er bare tull, og folk som tror det er virkelig naive! Det kommer an på individet, og ikke alderen!

Har du noen erfaring med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før første hund kom i hus var jeg 100 prosent sikker på at det måtte bli en valp, og det er jeg glad for i dag - ikke minst på grunn av lærdommen man tar med seg.

Man ser jo individet man har foran seg, og kan "bla" seg tilbake og se hvorfor ting er blitt som de er blitt - hva som skyldes dine egne feil og hva som skyldens ballasten hunden er utstyrt med fra naturens side. Så står man forhåpentligvis mye sterkere rustet når neste valp kommer i hus. DET ville jeg ikke vært foruten for alt i verden. Jeg er nok litt kontrollfrik - jeg ville IKKE likt at ymse adferder hadde poppet fram hos en omplasseringshund uten at jeg hadde hatt snøring på hvorfor...

Valpetiden er vel fin for de fleste den, da er det kanskje heller unghundperioden som er adskillig mer strevsom for mange (antallet omplasseringshunder mellom 1 og 2 år forteller vel litt om akkurat det). Det er en 2-3 måneder på vårparten i fjor jeg ikke husker med glede akkurat, men det var en lærerik erfaring det også.

Så spørs det vel også litt på hva man vil med hundeholdet? Dersom jeg ser for meg å trene aktivt og konkurrere, vil det for min del være utelukket å kjøpe voksen hund (med mindre det var en hund jeg kjente godt, var godt "inntrent" fra før og der jeg kjente eiers måte å trene på - og hvor sannsynlig er dét?).

Skal man ha en familiehund hadde vel kanskje terskelen vært lavere for min del, men fortsatt måtte det ha vært en hund jeg kjente godt til, som jeg hadde observert i alskens situasjoner og som jeg likte. Jeg måtte helst ha kjent eier eller i verste fall hatt en lengre periode med kommunikasjon på forhånd. Forlangt absolutt ærlighet og følt jeg kunne stole på hva de forteller.

Å kjøpe omplasseringshund "usett" er helt uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

lenge siden jeg skrev det eller for jeg har forandret mening nå ihvertfall.

Nei jeg har ingen erfaring med det så jeg kan egentlig ikke utale meg om det med knyttet.

Men jeg kan så klart si at jeg liker best å ha valp.

Når jeg blir gammel vil jeg sikkert ha en voksen hund eller gammel hund :D hehe

for da er jeg nok ikke i noe god form til å løpe rundt å passe på valpen.

Jeg syns det er enormt koselig med valp.

Se det lille trollet vokse seg penere og penere for hver dag.

Vite at det er du som har trent den til å bli sånn som den er her i dag.(de med voksne hunder har jo også gjort det men ikke hele livet dens liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...