Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe hund


¤ Martine ¤

Recommended Posts

Guest Just me!!

Tja, jeg satte egentlig altfor store forhåpninger til valpetiden, trodde alt ville gå perfekt osv.. Valpen vi har nå er ganske så stri, men lettlært på samme måte. Jeg sliter litt med å holde han under kontroll, men nå er ikke jeg verdens beste hundeeier heller. Ganske så fersk, så jeg har mye å lære og suger til meg alt :o

Jeg vurderer at min neste hund skal voksen, men det komemr ann på om jeg fortsatt bor hjemme eller har flyttet ut. Er det lettest å ha en valp eller en eldre hund i hybel? :P

Valpetiden er veldig lærerik den, men syns ikke at den er så fryktelig fantastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Jeg var egentlig på utkikk etter en renraset valp, men endte opp med en utrent blanding på 9 mnd. Jeg har aldri hatt så god kontakt/kjemi med noen annen hund, så at du garantert får bedre kontakt med en hund du har fra starten av tror ikke jeg noe på, har hatt flere valper selv uten å få noe i nærheten av den samme kontakten. Slik jeg ser det er det større sjans for å finne en hund som passer deg ved å kjøpe voksen hund(som har hatt normal oppvekst).

Et "vrakgods" for noen kan bli den perfekte hund for noen andre. Jeg kan helt klart se for meg at min "perfekte" hund fort kan bli noen andres mareritt, folk har forskjellige verdier og forskjellige krav til hundene. Jeg er ikke redd for å overta en voksen hund igjen, men ikke uten en god kontrakt og/eller prøvetid og jeg hadde selvfølgelig vært minst like nøye på oppdretter og tidligere eiere som hvis det var en valp jeg var på utkikk etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville helst hatt valp.. grunnen er vel mange.. En av grunnene er vel at jeg vil se oppveksten og følge den fra dag en kanskje og jeg vil kunne forme den selv!

Men.. jeg kunne også skaffet meg en unghund/voksen..

Samme her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde i dag aldri kjøpt meg en valp.Den hunden jeg har nå, fik jeg da hun var 3,5 år. Vi fikk kjempekontakt med en gang. Har ikke hatt noen negative erfaringer med det å ta over en voksen hund. Grunnen til at vi kjøpte henne, var at hun røyk uklar med en annen tispe i huset hos tidligere eier. Viss vi bestemmer oss for å skaffe oss en hund til, blir også det en voksen. Både mannen min og jeg er inneforståtte med at vi i dag ikke har tid til en valp. Vi er begge erfarne hundefolk som har hatt valper flere ganger, men med den erfaringen vi har hatt med å overta en voksen hund, er ikke valget vårt noe vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best å få de som valp, slik at du selv kan lære de tingene på din egen måte, også vil jeg si at de blir mer knyttet til deg.

Det det er bare tull, og folk som tror det er virkelig naive! Det kommer an på individet, og ikke alderen!

Har du noen erfaring med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før første hund kom i hus var jeg 100 prosent sikker på at det måtte bli en valp, og det er jeg glad for i dag - ikke minst på grunn av lærdommen man tar med seg.

Man ser jo individet man har foran seg, og kan "bla" seg tilbake og se hvorfor ting er blitt som de er blitt - hva som skyldes dine egne feil og hva som skyldens ballasten hunden er utstyrt med fra naturens side. Så står man forhåpentligvis mye sterkere rustet når neste valp kommer i hus. DET ville jeg ikke vært foruten for alt i verden. Jeg er nok litt kontrollfrik - jeg ville IKKE likt at ymse adferder hadde poppet fram hos en omplasseringshund uten at jeg hadde hatt snøring på hvorfor...

Valpetiden er vel fin for de fleste den, da er det kanskje heller unghundperioden som er adskillig mer strevsom for mange (antallet omplasseringshunder mellom 1 og 2 år forteller vel litt om akkurat det). Det er en 2-3 måneder på vårparten i fjor jeg ikke husker med glede akkurat, men det var en lærerik erfaring det også.

Så spørs det vel også litt på hva man vil med hundeholdet? Dersom jeg ser for meg å trene aktivt og konkurrere, vil det for min del være utelukket å kjøpe voksen hund (med mindre det var en hund jeg kjente godt, var godt "inntrent" fra før og der jeg kjente eiers måte å trene på - og hvor sannsynlig er dét?).

Skal man ha en familiehund hadde vel kanskje terskelen vært lavere for min del, men fortsatt måtte det ha vært en hund jeg kjente godt til, som jeg hadde observert i alskens situasjoner og som jeg likte. Jeg måtte helst ha kjent eier eller i verste fall hatt en lengre periode med kommunikasjon på forhånd. Forlangt absolutt ærlighet og følt jeg kunne stole på hva de forteller.

Å kjøpe omplasseringshund "usett" er helt uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

lenge siden jeg skrev det eller for jeg har forandret mening nå ihvertfall.

Nei jeg har ingen erfaring med det så jeg kan egentlig ikke utale meg om det med knyttet.

Men jeg kan så klart si at jeg liker best å ha valp.

Når jeg blir gammel vil jeg sikkert ha en voksen hund eller gammel hund :D hehe

for da er jeg nok ikke i noe god form til å løpe rundt å passe på valpen.

Jeg syns det er enormt koselig med valp.

Se det lille trollet vokse seg penere og penere for hver dag.

Vite at det er du som har trent den til å bli sånn som den er her i dag.(de med voksne hunder har jo også gjort det men ikke hele livet dens liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...