Gå til innhold
Hundesonen.no

Hygene og hund!


dorab01

Recommended Posts

Hei alle sammen

Tenkte jeg skulle still dette spørsmålet her da jeg har på følelsen at det er lit eldre folk som ferdes her nede (absolutt ikke negativt ment til de yngre, men d har sjeldent barn).

Men altså jeg har nå en datter på ti måneder og to yorker og passer to shi tzuer so det blir nok lit møkkete i leiligheten vår som ikke er så stor fra før av. Detter plager altså meg ikke i det hele tatt men mannen min omtrent klikker på meg når datteren vår tar på sakene til hunden. Hvordan opplever dere det er jeg uhygenisk, er det farlig at jeg av og til har fisket ut hundelekere fra munnen til jenta?

Jeg prøver jo å ungå dette så gåt jeg kan men jeg kan jo ikke akkurat sperre bort hundene de er jo min familie og! Min personlig mening er at det styrker imunforsvaret til jenta, men selvfølgelig er ikke det akkuart ønsket at hun skall knaske på tørfor. :o

Så bare kom med meninger selv om du ikke har barn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hygienesykepleier og "inne på" dette med hygiene og "baskelusker".

Først og fremst - her må man bruke sunn fornuft! Jeg mener som deg at litt skitt er bare sunt for immunforsvaret - og unger som vokser opp i hjem der det flyter litt av både hybelkaniner og annet har det sunnere enn unger som vokser opp i sterile hjem.

Lær ungene god personlig hygiene fra de er små: dvs. si håndvask. Alltid vaske seg etter dobesøk, før de skal spise, etter at de har tatt i noe skittent osv. At en unge putter en hundeleke i munnen ville jeg tatt helt med ro - med mindre det er bæsj/urin eller andre ting på den :) Så når ungen din har lekt med hundens ting og tatt på diverse kroppsdeler :rolleyes: så er det håndvask som gjelder.

Selv om jeg er hygienesykepleier, så bor det 3 hunder og 1 katt i huset og alle drar vel inn både møkk og skitt uten at jeg får spader av den grunn. Jeg koser meg med dyra mine, men jeg vasker meg alltid på hendene når jeg går fra hund til matlaging osv.

Si til mannen din at han må slappe av :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med hunder, det har alltid vært over tre hunder i hus, og langt fra rent til enhver tid. Er ikke vant med å ha det møkkete, men det blir jo litt hår og litt møkk når bikkjene går ut og inn, og man kan jo ikke begynne å vaske mange ganger for dagen.

Jeg har aldri blitt syk som følge av dårlig hygiene. Enda jeg har vært i nærkontakt med både tenner, pels, tunger, møkk og tørrfor, og hundehermetikk for den del. :)

Nå skal det sies at jeg var allergisk da jeg var yngre. Var verst i 10 årsalderen, men har vokst det mere og mere av meg, selvom jeg merker det i dag også. Om dette har noe med at jeg ble utsatt for så mye hund, vet jeg ikke., og velger å ikke spekulere i :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo gjort studier som faktisk beviser at barn som vokser opp i hjem med kjæledyr, har sterkere immunforsvar, mindre risiko for å utvikle allergi og luftveisproblemer i tilegg til lavere forekomst av depresjoner og psykiske problemer.

For meg er det logisk at et (for) rent hjem er skadelig for barn. Hvis du vokser opp i et sterilt miljø har du ingen sjanse til å opparbeide motstand mot alle stoffene du møter ute i den normale og skitne verdenen vi lever i.

Jeg og alle mine søsken vokste opp på småbruk og har nok spist anseelige mengder sand i vår barndom og vi er alle velsignet med god helse - skjønt det har jo også en sammenheng med gode gener.

Mens naboen med vaskemani og støvhysteri (hun kokte gardinene etter at de hadde hengt ope i 2 måneder) hadde barn som konstant led av astma, lungebetennelse, halsbetennelse og lignende.

Normal hygiene og håndvask er jo selvsagt å foretrekke, men ingen dør av å få litt skitt på seg..særlig ikke barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putter leker i oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen innimellom, slik at det ike blir for mye gammelt sikkel og æsj på dem. Har ganske store barn nå da, men likavel... Ta det med ro. Tror barna dine tåler litt!!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...