Gå til innhold
Hundesonen.no

Hygene og hund!


dorab01

Recommended Posts

Hei alle sammen

Tenkte jeg skulle still dette spørsmålet her da jeg har på følelsen at det er lit eldre folk som ferdes her nede (absolutt ikke negativt ment til de yngre, men d har sjeldent barn).

Men altså jeg har nå en datter på ti måneder og to yorker og passer to shi tzuer so det blir nok lit møkkete i leiligheten vår som ikke er så stor fra før av. Detter plager altså meg ikke i det hele tatt men mannen min omtrent klikker på meg når datteren vår tar på sakene til hunden. Hvordan opplever dere det er jeg uhygenisk, er det farlig at jeg av og til har fisket ut hundelekere fra munnen til jenta?

Jeg prøver jo å ungå dette så gåt jeg kan men jeg kan jo ikke akkurat sperre bort hundene de er jo min familie og! Min personlig mening er at det styrker imunforsvaret til jenta, men selvfølgelig er ikke det akkuart ønsket at hun skall knaske på tørfor. :o

Så bare kom med meninger selv om du ikke har barn! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hygienesykepleier og "inne på" dette med hygiene og "baskelusker".

Først og fremst - her må man bruke sunn fornuft! Jeg mener som deg at litt skitt er bare sunt for immunforsvaret - og unger som vokser opp i hjem der det flyter litt av både hybelkaniner og annet har det sunnere enn unger som vokser opp i sterile hjem.

Lær ungene god personlig hygiene fra de er små: dvs. si håndvask. Alltid vaske seg etter dobesøk, før de skal spise, etter at de har tatt i noe skittent osv. At en unge putter en hundeleke i munnen ville jeg tatt helt med ro - med mindre det er bæsj/urin eller andre ting på den :) Så når ungen din har lekt med hundens ting og tatt på diverse kroppsdeler :rolleyes: så er det håndvask som gjelder.

Selv om jeg er hygienesykepleier, så bor det 3 hunder og 1 katt i huset og alle drar vel inn både møkk og skitt uten at jeg får spader av den grunn. Jeg koser meg med dyra mine, men jeg vasker meg alltid på hendene når jeg går fra hund til matlaging osv.

Si til mannen din at han må slappe av :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med hunder, det har alltid vært over tre hunder i hus, og langt fra rent til enhver tid. Er ikke vant med å ha det møkkete, men det blir jo litt hår og litt møkk når bikkjene går ut og inn, og man kan jo ikke begynne å vaske mange ganger for dagen.

Jeg har aldri blitt syk som følge av dårlig hygiene. Enda jeg har vært i nærkontakt med både tenner, pels, tunger, møkk og tørrfor, og hundehermetikk for den del. :)

Nå skal det sies at jeg var allergisk da jeg var yngre. Var verst i 10 årsalderen, men har vokst det mere og mere av meg, selvom jeg merker det i dag også. Om dette har noe med at jeg ble utsatt for så mye hund, vet jeg ikke., og velger å ikke spekulere i :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo gjort studier som faktisk beviser at barn som vokser opp i hjem med kjæledyr, har sterkere immunforsvar, mindre risiko for å utvikle allergi og luftveisproblemer i tilegg til lavere forekomst av depresjoner og psykiske problemer.

For meg er det logisk at et (for) rent hjem er skadelig for barn. Hvis du vokser opp i et sterilt miljø har du ingen sjanse til å opparbeide motstand mot alle stoffene du møter ute i den normale og skitne verdenen vi lever i.

Jeg og alle mine søsken vokste opp på småbruk og har nok spist anseelige mengder sand i vår barndom og vi er alle velsignet med god helse - skjønt det har jo også en sammenheng med gode gener.

Mens naboen med vaskemani og støvhysteri (hun kokte gardinene etter at de hadde hengt ope i 2 måneder) hadde barn som konstant led av astma, lungebetennelse, halsbetennelse og lignende.

Normal hygiene og håndvask er jo selvsagt å foretrekke, men ingen dør av å få litt skitt på seg..særlig ikke barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putter leker i oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen innimellom, slik at det ike blir for mye gammelt sikkel og æsj på dem. Har ganske store barn nå da, men likavel... Ta det med ro. Tror barna dine tåler litt!!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...