Tigging

[TonjeM]

Runar Næss ga meg en gang en "brobinding" mellom en slik ting som klikker og ulveadferd. Øvelsene vi lærer hunden vha klikker kunne betraktes som at vi lærer hunden en alternativ tigge-adferd som resulterer i at den får mat. Ikke nok med det, når vi faktisk både lar hunden tigge og belønner den for det (i form av at den utfører en øvelse fra vårt "ståsted") så viser vi en enorm lederstyrke - vi er så "dyktige" som ledere og jegere at vi t.o.m. lar undersåtten få lov å be om mat og lar den få mat! I Ulveverden foregår det visst mye tigging, og det godtas til en viss grad - såfremt det er ordentlig tiggeadferd (slik som valper gjør, krypende, smiskete, slikking i munnviker etc). Synes sånne betraktninger er knallartige - for sånn kan man også se på det!

Sånn i hverdagen, vel, en hund som sitter og sikler forventer jo å få mat i den situasjonen (er jo helt Pavlov). jeg synes det er ekkelt og har unngått at hunden skal forvente mat når menneskene spiser. Tigging ellers bryr jeg meg egentlig ikke så mye om - hvorfor i all verden skulle ikke hunden gjøre det? Den skjønner jo at det er mat ute og går - så dumme er de ikke - og det er helt naturlig at den er interessert i å få spise litt den og! Bare man kan styre det så er det jo greit - er enig med Akela der. Flatten har riktignok lært seg at legger han seg på god avstand så får han en godbit tilslengt i ny og ne. Når vi går til bords så går han og legger seg hvilket er hendig når vi har gjester. Basenjien er jo en litt annen sak. Hennes tigging består egentlig bare i å være i nærheten. Vi har en litt pinlig vane hos oss.. når vi spiser sitter basenjien gjerne på bordenden og venter på at vi skal bli ferdige. Når vi er klare får hun lov å slikke tallerkenene.. Det har vært praktisk - tallerkenskylling uten å måtte hive dem på gulvet... (ja, vi er litt late.. ) . Jeg tenker selv aldri over at det skulle være noe ekkelt med en nydelig liten anubis-figur som sitter sirlig og pent ved bordenden og ser ut i lufta med sine vakre sorte øyne (hun glor ikke på oss, sikler ikke, piper ikke, er helt stille for ellers blir hun jo sendt ned). Gjester kan ha et litt annet syn men (før hadde vi en tom saltbøsse, og jeg pleide å be basenjien å sende meg saltet og da trippet hun så pent mellom glass og tallerkner og bordpynt, hentet saltbøssa og ga den til meg, og så trippet hun pent tilbake og satte seg ned igjen på plassen sin. Det lettet ofte på bestyrtet stemning når vi hadde glemt at basenjien satt også "til bords" på en måte! Nå har jeg mistet saltbøssa.. men kunne kanskje ta opp den øvelsen igjen). Vi forsøker å huske på at basenjien skal være på gulvet når vi har besøk, (det er bare å be henne gå ned det) men det er ikke alltid så lett! Og jeg må innrømme at blir folk veldig opprørt av at hun sitter der på bordenden, så synes jeg faktisk litt dårligere om dem!