Gå til innhold
Hundesonen.no

Entlebucher Sennenhund


Lisbet

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Tenkte jeg ville fortelle litt om Entlebucher Sennenhund, som er en forholdsvis ny rase i Norge. Det er pt. 3 eksemplarer her, to tisper og en han.

Entlisen er en utrolig morsom hund, det blir aldri en kjedelig dag med en slik i hus :icon_redface: De har sans for humor, og det må eiere også ha om de ikke skal gå på veggen. De elsker å få oss til å le, og kan finne på det utroligste for å få det til i de fleste situasjoner. ;-) Den er opprinnelig en kveggjeter og vakthund.

En super familiehund, dersom den får den aktivitet den trenger.

Den er treningsvillig som få, og kan gjøre det veldig bra i alle former for hundesport; alle former for søksarbeid, agility, lydighet, flyball, freestyle, gjeting osv. Den kan også trekke og kløve, selv om størrelsen begrenser hvor mye de kan trekke/bære.

Den henter ned månen til deg om du bare forteller den hvordan... Er alltid klar til å trene eller leke, og er en skikkelig "borrelåshund" som er ved siden av deg overalt og hele tiden om den får lov. Den er vár på stemninger, og oppfatter det meste veldig raskt, går for å være en smart hund. De har høy gjenstandsinteresse ifht de andre sennenhundrasene, og elsker apportleker. Fordelen er at de kobler raskt av når de er ferdige, og vil sånn sett ikke lett bli en "sprø pinnoman".

Selv om de er energiske, er de rolige inne, men kan som sagt gjerne dilte etter deg overalt. Bjeffer skarpt når det kommer noen, og de kan være bjeffete i nye situasjoner, men dette kan trenes. Tispene er mer tilbakeholdne enn hannene som går for å være enklere å ha med å gjøre.

Et kull er planlagt i løpet av våren/sommeren, så vi håper at flere får øynene opp for denne kjempefine rasen etterhvert.

Skrevet

For mer informasjon se:

www.nemda.org

www.entlebuchersennenhunde.ch

Det kommer også en artikkel i Hundesport om de fire sennenhundrasene ganske snart.

De er 40-50 cm høye og vekta kan nok variere fra 20-30 kg.

PRA er et vanlig problem hos rasen, og det er nå en DNA-test tilgjengelig som vi håper å få

anerkjent her. To av hundene i Norge er testet, en er frisk bærer (min), den andre har vi ikke fått

resultatet på ennå.

Carnavals i Sverige har alle fire sennenhundrasene, og har bra hunder.

Legger ved noen flere bilder.

mvh

Lisbet.

Skrevet

Det er flotte hunder, selv om jeg foretrekker berneren :icon_redface:

Fint og se flere med sennenhunder her.

Carnavals driver ikke oppdrett av berner sennen, merkelig nok :D Men de har ei tispe.

Har du hatt rasen lenge? Er det mye HD på de? Hva er forventet levealder?

Har lyst til prøve meg på flere av sennenhundene senere.

Skrevet

Hei Mona!

Det har ikke vært valper av andre sennenhunder i kennel Carnavals pga helse, de har vært uheldige, berner med AA, entlis med katarakt osv. Men de har et av europas beste oppdrett på Appenzeller. Grosseren deres er ung ennå, så det blir kanskje kull der etterhvert. De har også en ny liten entlis, som ser bra ut. :-)

Har hatt grosser i 20 år, entlis bare i 1,5 år, men har fulgt litt med på rasen i en god del år, siden jeg først så den i Sverige sent på 80-tallet. Det er noe hd, har ikke noe statistikk. Men det er også mange frirøntgede, så den helt store bekymringen er det vel ikke. Man ser at det er mer på enkelte slekter, så da får man jo bare bruke vett og forstand... :-)

Forventet levealder er 12-14 år.

Det kommer en artikkel om alle sennenhundene i Hundesport (kanskje jeg allerede har sagt det?) med en del bilder av alle rasene, spennede å se hva slags mottagelse den får. ;-)

Lisbet.

Skrevet

Takk for svar! :D

12-14 år? :) Nesten dobbelt så lenge som berneren det jo..

Har sendt inn betaling til Nkku nå så håper jeg blir registrert tidsnok til at jeg får neste nr. av hundesport! Det skal bli interessant å lese :P

Skrevet

Hei Mona!

Gjennomsnittlig levealder er vel lavere på berner enn noen av de andre sennenhundene, sist jeg hørte noe var den på 5,6 år. Nå er jo ikke det ensbetydende med forventet levealder, men allikevel...

I USA er arvelig livmorkreft hos berner et hett tema, mine to bleikke gamle, den første ble 6 år, var da så full av kreft at han falt i koma, han var antakelig syk allerede da jeg fikk han som 3-åring. Min neste fikk aseptisk meningitt, som også er vanlig hos berner, der er det immunforsvaret som går til angrep, og dette er ikke noe jeg unner noen å oppleve. Han hadde ikke noe fungerende immunforsvar, og fikk derfor alt som er mulig å få. Tre mislykkede kneoperasjoner (patellaluksasjon) var han også gjennom. Han ble bare ca 5 år, da fikk han en hurtigvoksende svulst i bihulen.

Er ikke sikker på levealderen til appisen, men det er nok omtrent som med entlis.

Gjennomsnittsalderen på grosser har i mange år ligget på rundt 9 år, og en forventet levealder er 10-11.

Min eldste er 12 og i knallform enda, er med på tur og lek og alt som er moro. :-) Vil gjerne trene litt freestyle også, men der får hun ikke helt med seg kroppen i vendingene, men noen enkle øvelser får hun være med på :-)

Hvis du ikke får Hundesport, får du ta en tur til Narvesen eller annen bladkiosk da vet du. :-)

mvh

Lisbet.

Skrevet

Har du hatt bernere også? Fra hvilken kennel da?

Levealderen på en berner er betraktelig mindre ja, desverre. Alt over 7 år er en bonus, og over 90% dør av kreft. Tispa mi døde av lungekreft sist fredag, 7 år gammel :P

Men det er iallefall kjempefint å lære mer om de andre sennenhundene :huh: Har du hjemmeside?

Hadde helt glemt at jeg kan kjøpe hundesport:p Vet du når det kommer ut?

Skrevet

Hei Mona!

Så trist å høre om berneren din...

Min første berner var en omplassering fra kennel Foursome, den neste var fra samme oppdretteren som hadde "forsøkskullet" om du har hørt om det - det var et forsøk i samarbeid med NVH for å finne ut mer om meningitt og arvegang. Berneren er en herlig rase, men med den erfaringen jeg har mht helse, blir det aldri mer berner hos meg. I tillegg synes jeg det er utrolig deilig å slippe all pelsen (og all reingjøringa), tror nok at en berner (i alle fall de jeg hadde) griser like mye som 5 grossere. :-)

Har ingen hjemmeside, dessverre, er ikke noe flink til sånt. Har et web-album:

http://community.webshots.com./user/bjerkhaug

der du i alle fall kan se flere bilder av mine "skjønnheter".

mvh

Lisbet.

Skrevet

Oooh! Interessant! :huh:

Vil du si at det er en lett eller tung rase? Vil du si at det er en rase som kan hevde seg i agility og lydighet?

Er jo alltid på utkikk etter nye raser i framtiden :P

Skrevet

Det er en ypperlig hund til både lydighet og agility, kjapp og lett på foten, og har en god presisjon, i alle fall har mindet når hun løper med lynets fart mellom trestammene her. Har prøvd litt agility også, og det ga oss begge mersmak, så det blir nok mer av det etterhvert. De er ganske så fryktløse, så bommen, mønet og vippa tok hun på første forsøk, skal jobbe litt med kontaktfelt/musematte før vi begynner med mer skikkelig agility trening, for de hopper langt forbi disse om det ikke trenes inn. I USA er det en populær Flyball hund også. Energiske, spretne og utholdende, og elsker å apportere...

En ekvipasje er også blandt de beste i Freestyle. :-) De har også godkjente søkshunder (SAR - Search and Rescue) "over there".

Lisbet.

Skrevet

Det er en ypperlig hund til både lydighet og agility, kjapp og lett på foten, og har en god presisjon, i alle fall har mindet når hun løper med lynets fart mellom trestammene her. Har prøvd litt agility også, og det ga oss begge mersmak, så det blir nok mer av det etterhvert. De er ganske så fryktløse, så bommen, mønet og vippa tok hun på første forsøk, skal jobbe litt med kontaktfelt/musematte før vi begynner med mer skikkelig agility trening, for de hopper langt forbi disse om det ikke trenes inn. I USA er det en populær Flyball hund også. Energiske, spretne og utholdende, og elsker å apportere...

En ekvipasje er også blandt de beste i Freestyle. :-) De har også godkjente søkshunder (SAR - Search and Rescue) "over there".

Lisbet.

Næ! Så kult! :huh:

Skrevet

dette er en rase som har vekket min interesse... (og gudene skal vite jeg har lett en stund..) Sånn du beskriver den så er det en arbeidsom rase og det høres bra ut!!

Skrevet

Hei igjen!

For alle som har interesse for å jobbe med hunden og trene litt aktivt, er det en ypperlig rase. Min har i alle fall svart til forventningene og vel så det. Kunne kanskje vært noe mer "laid back" til tider, men jeg må jo le også da, når hun er helt klar bare vi finner fram noe spiselig. :-) For litt siden satt min samboer og spiste eple, da gjorde hun en hel haug med forskjellige triks for at hun kanskje kunne få en bit eller skrotten. :-) Hun begynte først "å vinke", løftet en labb høyt i været, så den andre (se bildet), så satt hun bamse, og når heller ikke det funka prøvde hun å gå fra å sitte bamse til opp på bakbena, stå der litt, hoppe fram, for så å spinne rundt, rygge og sette seg igjen. Ganske søt :-) Og så fikk hun ikke hans oppmerksomhet engang - det var dårlig gjort... ;-) Tror nok det er en fordel å ha en godt utviklet sans for humot med en sånn i hus. :-)

Min ene sønn på 5 år synes det er kjempegøy å trene med henne, så de gjør også noen triks sammen, men han er litt fortvilet fordi hun ikke vil gå 8 tall mellom beina hans - tror hun synes det blir litt trangt. Hun er jo ikke så vant til barn fra før, så selv om hun viser at hun liker dem, er det greit at det ikke blir for tett noen ganger. Men hun elsker å være i sentrum av alle slags begivenheter, og er utrolig lett å få fokusert i forhold til hva jeg er vant med.

Hun er ikke trygg på menn, og er det noen hun reagerer mer på enn andre (f.eks skallede eller gråhårede menn) kan vi bare trene litt, så får hun fokus på noe annet, et par freestyle-øvelser pleier å være greit å ty til da. Vet jo ikke helt hva hun har i bagasjen, men i minst en situasjon har hun tydelig blitt slått, heldigvis er det ikke en så kraftig reaksjon lenger nå, hun lærer fort, og jeg tror nok hun vet at jeg ikke kommer til å gjøre henne noe vondt, det virker i alle fall som hun stoler helt på meg nå etter et drøyt år. Det tok igrunnen ikke så lang tid før hun var mammadalt så det holder, hun gir meg enormt mye glede og moro, og jeg håper det blir mulig å ha et kull etterhvert også. Hune r utrolig fin med valper, og tar gjerne rollen som reservemor, fikk til og med melk sist vi hadde valper her, og var "helt klar" til å overta (noe mamman til valpen ikke satte like stor pris på...) ;-)

Nå blir det mye godord om "den lille loppa mi", men hun er et så utrolig positivt lite vesen, som går rett til hjertet. Hvordan noen kan behandle en som er så vár for signaler på en dårlig måte er utenfor min fatteevne.

Lisbet.

  • 1 month later...
Skrevet

Nå er det bare å krysse fingrene for at Entlebucher-bestanden i Norge øker i slutten av Juni...

Har vært i Tyskland og parret min lille plutt ;-) Hannen var kjempefin, er svært fornøyd med valget av hannhund og han var akkurat det jeg var på utkikk etter til min Becky. Det blir jo Norges første kull, så det blir spennende å se hvordan responsen blir. Jeg håper selvsagt å få dem til folk som virkelig vil bruke dem

- det fortjener de.

Legger ved et par bilder av de vordende foreldrene - ja for jeg håper jo selvsagt at hun tar seg, det kan virke sånn nå, hun er trøttere enn normalt og ikke like interessert i å leke på samme måte som før, heller ikke like utholdende som vanlig. Dette blir spennede!

mvh

Lisbet.

Skrevet

Jøss! Er det (forhåpentligvis) far og mor? Det var utrolig stor forskjell på dem i størrelse! Den ene (tispa regner jeg med) ser jo nesten ut som en unghund i forhold!

Men lykke til i alle fall! Håper dere har fått full klaff. Det er en flott rase. Har dere fått noen på valpeliste ennå?

Guest Jonna
Skrevet

Lykke til med parringen. Krysser fingrene for at hun "tar seg" :D Og ar dere får mange bra valpekjøpere!

Leste om rasen i hundesport og den vekket min interesse, men foreløpig har jeg min rase :P kanskje om mange år kan jeg titte tilbake.

Skrevet

Har noen på liste, ellers vet jeg ikke om jeg hadde tatt sjansen på å parre i det hele tatt...

Har også fått et par henvendelser etter artikkelen i Hundesport, og det er flott, men jeg vet ikke om det blir noe mer enn forespørsler utav det. Uansett er det en rase som flere burde få øynene opp for, jeg tror at mange ville trives godt med en entlis i hus.

Det er ganske stor forskjell på størrelsen, ja. :-) Becky er ei lita tispe, hun holder minstemål, men ikke så mye mer. Hannen er stor og kraftig. Vet ikke hvorfor det ene bildet la seg inn to ganger, men jeg får ikke redigert innlegget så jeg får det bort.

Men da får jo alle som er innom se to ganger på dem da ;-)

Legger ved et bilde av Becky og broren som valper. :-) Søte? ;-)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja da, hun gjør da det, selv om den værste trøttheten er borte. Hun er mye roligere ute enn vanlig, og er ikke så "diltete" som hun pleier - hun er vanligvis etter meg overalt i huset, men nå kan hun godt legge seg til å vente på toppen av trappa i stedenfor å bli med ned.

Vi prøvde å trene freestyle forrige helg (kurs m/ Carolyn Scott), men hun har aldri vært så ukonsentrert som da. Og hun som jeg ikke behøver å gjøre noen forsøk på å motivere, eller jobbe med for å få kontakt - nå måtte jeg virkelig jobbe, og da ble det jo noe helt annet enn jeg hadde håpet når vi først skulle på kurs... Hun var mye mer interesert i å sjekke om noen hadde mistet en liten smule av en godbit, så nesa virker godt i alle fall, og matvrak er hun til tusen. Hun er også mer kosete, men orker ikke å ligge på fanget så lenge som før. Så det er helt klart flere ting som tyder på at det er noe som skjer her ;-)

Lisbet.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det er en utrolig morsom rase å jobbe med, så allsidig som den er... Men det er nok ingen rase for "alle", for man bør være aktiv og ha en viss interesse for å jobbe med hund, og la dem få utløp for det aktivitetsbehovet de har. Men de henter jo ned månen til deg, om du bare forteller dem hvordan... Utrolig lojale og noen skikkelige herlige personligheter - i alle fall de jeg har møtt til nå. det blir kjempespennende, og selv om jeg har hatt noen kull tidligere, blir det noe annet med en annen rase. Gleder meg i alle fall veldig. ;-) Takk for lykkeønskningene!

mvh

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...