Great Japanese dog

[nevervika]

Lurer på om det er noen her på hundesonen som har denne rasen og som kan fortelle meg litt om hvordan den er å ha i det daglige liv.

-Karakteristisk for rasen

-Hvordan er den å trene?

-er det en enmannshund eller familiehund?

-Hvor dyr er den i matfatet

-Takler den å være alene?

-Er den veldig mosjonskrevende

-Hvem vil du anbefale en slik hund til ?

Og ellers alt du kan komme på. På forhånd, tusen takk.

[Inustaff]

Jeg kan fortelle deg min erfaring med rasen..

Da Akita Inu og Amerikansk(GJD) relativt nylig ble delt har de samme innholdet i hodet.

Min oppfatning:

Dette er en svært rolig og sær hund.

Den kan faktisk virke ganske kjedelig til tider,men har også sine barnslige sprell.Spesielt kommer dette frem om vinteren i snøen.

Da er det løpekick på gang.

Jeg ville aldri sagt at dette er en fryktelig leken hund..ball,pinne..etc,var aldri interessant for noen av mine ihvertfall.

Joda..klart de kunne løpe etter det,men jeg som stod forhåpningsfull og aventende fikk se det samme gang på gang...

Hunden skiftet retning ca 1-2 meter før gjenstanden og fant noe å snuse i.

Så jeg mistenker at de bare latet som om de skulle ta den for å komme seg litt unna.heheh..

En avslappende hund å ha i hus,rolig fremtreden og normalt ingen lyd.

Ei heller en hund som trør deg ned for å få kos..eller maser mye.

Du kan komme til å bli skuffet over dens selvstendige vesen om du ønsker en kosegris all over,men kommer til å elske den allikevel tilstedeværende og lojale adferden.Og selfølgelig liker de kos.

Bare ikke hele tiden,sånn overdrevet.

Det er somregel kun eier som er av betydning.

Selvsagt kan man hilse på fremmede,men det er stort sett de som kommer på hjemme bane man er blidest med.

De skal hilses på..og utforskes.Men folk bør ikke entre huset alene.

Ute i fri luft kan du ofte stanse foran mennesker du snakker til,mens hunden står på siden av deg og later som om hverken du eller dem er tilstede..før dere forlater"åstedet"Da er du der.

Rasen kan virke litt fjern å få kontakt med.De er alltid med deg,men det kan virke som om de ikke hører hva du sier,pga deres egen skapte lille delay.

Denne delayen skal jeg bruke min nå avdøde,som eksempel.

Han var ganske lydig,og jeg konkurrerte på slutten av et lydighets kurs med ham,bare for at vi deltagerne skulle se hvordan det hadde gått.

Alt så ut til å gå bra..eller..Bra gikk det.Men vi hadde dillet litt før vi kom igang,og alle skulle ha sin runde gjennom "banen".

Min hund var flink han,men han ble visst tørst ved "fri ved foten"

,så han "skulle bare drikke litt i pytten"...kjempegøy..poengtrekk.

Han hadde ikke planer om å være direkte ulydig,"han skulle bare"

(noe akitaen ofte skal før de faktisk er lydige og gjør som de har fått beskjed om)

...han kom jo tilbake..og jeg gjorde ikke noe nummer utav det da han kom fint tilbake etter et par slurp.

Han kunne jo godt ha ventet med det der,og man kunne jo tro at han ville banke opp en Tollerhannhund som hadde hugget uprovosert til ham flere ganger...men neida..han skulle bare drikke 6-7 meter unna.

Ellers på tur kom alle de andre hundene på kommando..

Men gamlefar visste jo at det var oss to.Han hadde da ikke tenkt å forlate meg,så hva gjorde det vel om han kom et par sekund eller 10 senere??Han gikk jo ingen annen retning..han bare stoppet litt på vei inn liksom.Jeg så da vel at han kom?Han visste hvor han hørte hjemme.

Sitt og ligg..lydighet generelt kan bli et kapittel for seg selv med Akita/Gjd...

Akitaen liker ikke mas.Og de er faktisk så oppegående at de lyder deg om de forstår hva du mener..de gjør det kanskje ikke som en overivrig BC,men det gjør det.

Jeg sa sitt..,og om jeg tålmodig ventet i noen sekunder så satt hunden seg.Hadde jeg vært masete og sagt SITT en gang til..så hadde hunden blitt irritert(for han var jo på sirupsvei)og sannsynligvis ikke giddet likevel.

Jeg demonstrerte det for et par kjente en gang.Med begge akitaene,adskilt...sånn at de skulle se..

Ganske morsomt...

Når jeg sa sitt tok det ca 6 sekunder før de satte seg,men rompa gikk ganske tregt mot bakken da..at de ble kanskje 8 sek før de satt.

Så visste jeg at om jeg sa "sitt" umiddelbart etter den ikke eksisterende(ihvertfall tilsynelatene ikke eksisterende )reaksjonen så ville dette forlenge dette etterlengtede sittet.

Hvorfor?Det vet jeg ikke..men det kan være fordi de ikke liker mas..og blir sta og stenger ører til mas.Fri vilje har de ,det er sikkert.

Jeg lærte meg å vente på sittet eller hva det måtte være..fordi jeg fant ut at det ble konsekvent gjort med deelay liksom.

Nå vet ikke jeg om alle akitaer er sånn,men tilsammen har jeg hatt 4 akitaer og en gjd.Og det stemmer på dem..

En annen ting til min store skuffelse var da hundene var løse i skogen så var det slik:...Akitaene ruslet rundt meg og litt rundt i småtrav

"mot et mål"trodde de,mens Amstaffen raste rundt for å benytte seg av friheten..

Da jeg satte meg på en stein for å nyte freden og forpeste lungene tok det aldri mer enn 2 minutt før begge akitaene satt som 2 kompiser på enten hver sin side,eller samme side..og kikket utover og i luften..på samme måte som meg.

Koselig,da jeg kunne legge armene rundt dem,og de ville sittet der uansett hva..og bare filosofert..Mens amstaff gutten monget hodet sitt og forsøkte alt han kunne for å få dem i lek.

Det endte med at han ble sittende på samme måte fordi han ga opp.

Hvorfor løp de ikke i en viss radius og koste seg?Jeg satt jo i ro?

Næh..da skulle de sitte de og...

Rasen(e)som familie hund er ypperlig.

Men da dette er en meget rolig hund,som kan virke til å ha en gammel sjel og fort blir voksen for broltne bevegelser og mas så bør familiens barn ha respekt for dyr.

Best av alt er om hunden kan ha sin egen luftegård der den kan få hvile i fred midt oppi hjemkomst fra skoler og barne hager,der unger og foreldre maser og gnåler.Så kan hunden heller bli tatt inn når vfamilien har rast fra seg og har god tid å bruke på hunden..og behandle den som den fortjener.

Jeg har aldri eid en akita som har satt pris på brøytete behandling av hverken kjente eller fremmede.

Det betyr ikke at hunden ikke tåler det.Men den der typiske kjekkasklappingen som folk ofte gjør med hunder.

"dunker/klapser på siden av ribbeina så man hører dunk)"

Det kan jeg si med en gang at ingen hunder foretrekker,men Aklitaen reagerer på sånn behandling.Omtrent hvem som helst kan ta på en rolig og overlegen Akita,men prøv å vær bråkjekk.

De virker på meg såpass sære at de krever rolig omgang og kontrollerte bevegelser.Liker ikke masing.

Egentlig burdte flere hunder reagere på menneskelig kontakt som utarter seg som krafsing,men jeg har ikke sett så mange som bryr seg.

En fremmed kan/bør nok derfor ikke ikke komme å klapse på din hund.

Men om den fremmede viser normal folkeskikk og er litt genert og forsiktig med hunden..klapp i faste og rolige tak,etter at hunden har godtatt vedkommende.Det ser ut å være greit.

For er det sånn at man går å kjekker seg med fremmede på gaten?Nei,man gjør ikke det,man er høflig.Om du er uhøflig mot en Akita,så kan det hende at den aldri tilgir deg.

Japanere (mennesker)er høflige og sære,og jeg har heller aldri opplevd en akita som hopper fremmede ned.

Har til gode å oppleve glefsing mot fremmede,men stivhet og oppblåsning og ekstrem overlegenhet,der hunden demonstrativt sier "nei jeg vil faktisk ikke snakke med deg"til innpåslitne "hunderufseklappere" som ikke respekterer fremmede.

Ellers tror jeg jeg kan si med hånden på hjertet at en Akita mest sannsynlig ikke vil få separasjonsangst.Jeg har aldri hatt problemer med å ha dem alene hjemme uten lyd..og de er SVÆRT lite destruktive.De ser vel ikke vitsen i å øse seg opp og ødelegge.

De hadde sine faste plasser og reiste seg opp når jeg kom hjem,enten det var inne eller ute.Aldri en klage i boligfelt,små hybler ,2 mannsbolig og overalt jeg har bodd.

Mosjons behovet er meget moderat..Dette er ikke en despo hund med adhd som aldri gir deg ro,noe du sikkert har lest deg til.

Det er en hund som har mye krefter å by på..og med rette motivasjon kan man benytte seg av dette til glede for hund og eier.

En kjempe turkompis,som henger med i sitt eget tempo.

Vil nok ikke være den ultimate trekkhund,men langt mer enn følgesvenn med kløv på ryggen.Selfølgelig kan den trekke pulk,men da kan det tenkes at du må leie den i bånd for at den skal gidde å trekke mer enn første snøklump.

Jeg anbefaler rasen(e)til et menneske/mennesker som kanskje ikke bare har et hundeliv,men også lever et eget liv på siden..Da hunden er selvstendig.

Der hunden vil bli en smule tilsidesatt..men også gjerne får være tilstede,da den ikke vil plage deg.

En del av familien må den få være,men den vil aldri kvele deg,og du får aldri kvelt den.

Et menneske som liker å vandre i sin egen lille verden på tur,og ikke er hyper opptatt med militærkomandoer som SITT;DEKK;KOM..

Men heller setter pris på at hunden følger deg og hører sammen med deg.

(Ingen akita jeg har eid har stukket av,ALDRI..ikke engang om de kom seg ut fra hundegården..da fant jeg dem sovende på trappa til min store forbauselse..og det kunne gå hunder forbi..hagen ble ikke forlatt til fordel for en hund på utsiden..det ble jeg fortalt av passerende med hunder)

Et bestemt og rettferdig menneske som kan ta hunden for det den er og fortsatt ikke prøve å prakke på den agility og momentant lydighet.

Det kler ikke en Akita..selv om den selvsagt kan hevde seg innen de forskjellige grener og gjør det bra.

En som jakter kan være et godt alternativ..bare det er en skogsvandrer så er det greit.

Hunden liker jo å bruke nesen sin...så spor må være noe av det eneste som kan bli interessant for deg og denne hunden.

Jeg vil heller ikke si at Akitaen utvikler skumle sider om den blir snakket til og sosialisert og er en del av familien..og sist men ikke minst..IKKE blir stående i kjetting ute i hagen.

Det er også viktig å tenke på at selv om rasen er sta så trenger den ikke noe som helst bank og overdreven kjeft for å jekke den ned.Så harde er de faktisk ikke..men det finnes folk som tror at en akita må bankes.Da får du en hund som aldri vil gjøre som du vil.

Hvis Akitaen har skjønt hva du krever av den,og hva som er uakseptabelt..så vil den forholde seg til dine regler.Men minner om at stemmebruk og autoritet er viktig i oppdragelsen,samt positive relasjoner.

Vær konsekvent og like demonstrativ som hunden selv..det kan du komme langt med..De er ikke dumme ut..selv om de ser ut til å leve noen tusen år lenger borte til tider.

Jeg har tenkt å ha rasen til jeg dør.Men trenger en hund med mer futt og lekelyst i tillegg..

Siden mitt vesen er litt sært passer jeg til akitaen.

Så dette kunne jeg si..noen fasit er det ikke..men det er mitt syn på akitaen..

Og det var faktisk et menneske for noen år siden som lo av min skildring av rasen og sa at det stemte med hans hund og syn på rasen...Så helt borti natta er jeg nok ikke..selv om hunder også er individer.

Lykke til..håper det hjalp.

Må legge til at jeg kom på 3 plass (av 13 hunder i alt)med 89 poeng med Zito,alt annet var Tollere og en Cavalier.

ikke fordi huden var topp egnet i lydighet,men fordi han loffet ved meg i sin egen verden.."om det var det jeg ville så..jaaavel"

Men fortsatt skulle han bare bare...plasseringen var jeg fornøyd med..noe iver over det hele var det da ikke,for han da..Det gikk i slow motion det..Jeg kommer,jeg kommer..ikke mas..

[Bee]

Inustaff har gitt en utfyllende info om rasens vesen. -Som forøvrig nå heter American Akita. Navneendringen kunne de spart seg i grunn, selv om jeg skjønner bakgrunnen for det;) At de nå er i Gruppe 5 er godt, da de er mest hjemme der, etter min mening

Vi har hatt raser som Am.St.Terrier, Sibirian Husky, Schäfer o.l tidligere og føler nå vi har fått allurat den hund vi alltid har ønsket oss. De er selvstendige, de er ikke oppå deg hele tiden og greit; de kan være litt tjukke i øra iblant, men mye av dette er din oppgave å terpe på. De trenger skikkelig oppdragelse helt fra starten for at du kan kunne ha de løse, ha de sammen med hunder av samme kjønn, etc. En ting jeg har merket meg er at merkelig nok aldri trekker i båndet. De går med nesa i bakken konstant og som Inustaff sier, kan de lett glemme din komando om det er noe som lukter godt akkurat her Som familehund er de snille, men det er ingen leke! De tolererer mye før de blir sinte på sine familemedlemmer, men trenger ikke nødvendigvis tolerere like mye av fremmede. De er lojale og passer på sin famile. De har et vaktinnstinkt, og et sterkt jaktinnstinkt. Noen mer enn andre selvfølgelig. Om du ikke har hatt slik hund før, eller tilsvarende store raser, ville jeg anbefale deg en tispe. De er lettere å ha med å gjøre som valp/unghund og er mindre (ikke alltid mye, men dog ikke like sterke). De bør sosialiseres med andre hunder, spes av samme kjønn fra tidlig alder. Vi har trent vår tispe og vært konsekvent på vanlig hverdagslydighet, å mase om å lære den kunster trenger ikke bli en suksess. Når de er lei, så er de gjerne det;) Dette er ikke ment for å skremme og si at dette er en vanskelig rase, men er ment for at du skal vite hvordan kan være å eie en AA. Det er lett å bli blendet av deres nydelige, stolte vesen... Er man konsekvent fra starten av, så får man en utrolig snill, omgjengelig hund som elsker deg og dine, like mye som du elsker den:)

Du kan ringe valpeformidler om du vil ha info om valper, oppdrettere o.l Tlf nr finner du her : http://www.gjd-klubb.org Det florerer ikke akkurat av kull i Norge, så det kan være lurt å kontakte oppdrettere en stund i forveien. Skjønt det er noen kull på gang nå/snart.

Jeg er langt ifra noen rasespesialist, men er det mer du vil vite så kan du bare spørre, så jeg svare tter beste evne;)

[Inu]

Inustaff har gitt en utfyllende info om rasens vesen. -Som forøvrig nå heter American Akita. Navneendringen kunne de spart seg i grunn, selv om jeg skjønner bakgrunnen for det;) At de nå er i Gruppe 5 er godt, da de er mest hjemme der, etter min mening

Helt enig med deg om navneendringen! Nå når vi akkurat hadde fått folk til å skjønne at det er to helt forskjellige raser... Allerede har jeg opplevd forvirringen, for særlig i Sverige så kaller de med AA også sine hunder for bare "akita".

Ellers er det mye forskjell på det inustaff skriver om sine hunder, og på våre japanske akitaer..... Det er mye mer fart i våre enn det inustaff beskriver...

[Bee]

Ellers er det mye forskjell på det inustaff skriver om sine hunder, og på våre japanske akitaer..... Det er mye mer fart i våre enn det inustaff beskriver...

Har ingen direkte erfaring med Akita Inu selv, men gikk utifra at de var satt sammen ganske likt mentalt sett. Vår er skrudd av inne og skrudd på ute, er Inu`ene slik også? Se der, blir jo bare kluss med så like navn, blir tullete "kallenavn". Et ork å hver gang si "Amerikansk Akita"...

[Inu]

Har ingen direkte erfaring med Akita Inu selv, men gikk utifra at de var satt sammen ganske likt mentalt sett. Vår er skrudd av inne og skrudd på ute, er Inu`ene slik også? Se der, blir jo bare kluss med så like navn, blir tullete "kallenavn". Et ork å hver gang si "Amerikansk Akita"...

Siden vår rase heter bare akita, så vil det nok bli mye kluss, ja... Inu ble fjernet samtidig med delingen...

Våre akitaer er stort sett trolige inne, men kan godt få raptuser, særlig når de er sammen. Og de er GALE når det kommer folk på besøk og kan godt løpe ned uforberedte gjester. De er ikke mye sjenerte... De kan godt prøve seg på en plass i fanget også, hvis noen er uoppmerksom.

Og det er mye fart i dem! Med riktig motivasjon har jeg kjapp sitt og dekk. Gamla elsker agility og raser over hindere, unntatt vippa, raskt og elegant. Og flere av hundene står bare og tripper for å få jobbe.

Tror det er ganske stor forskjell på akitaer som er bevisst avlet mot riktig type i mange år, og gjd/aa og akitaer av gammel nordisk type.

[Bee]

Tror det er ganske stor forskjell på akitaer som er bevisst avlet mot riktig type i mange år, og gjd/aa og akitaer av gammel nordisk type.

Ekstriørmessig er det jo ingen tvil om det. Mentalt har jeg hørt også andre si at Akitaen har litt mer motor. Ifg rasestandarden til begge rasene beskrives de nokså like med tanke på gemytt. Innen gjd/aa finnes det mye forskjellig mtp utseende, det er sant det;) En rasetypisk AA er bare vakker. Vi vurderte Akita før vi endte opp med AA, de er utrolig majestetiske og fine de også.

[Inu]

Ekstriørmessig er det jo ingen tvil om det. Mentalt har jeg hørt også andre si at Akitaen har litt mer motor. Ifg rasestandarden til begge rasene beskrives de nokså like med tanke på gemytt. Innen gjd/aa finnes det mye forskjellig mtp utseende, det er sant det;) En rasetypisk AA er bare vakker. Vi vurderte Akita før vi endte opp med AA, de er utrolig majestetiske og fine de også.

Joda, en flott AA er flott, bare synd det finnes så få av dem i Norge... De som er best er jo importer.. Noen unntak, selvfølgelig, men de er få.

Og så liker jeg ikke mentaliteten til en del oppdrettere. Synes de tar alt for lett på HD, gemytt og hud/allergi...

[nevervika]

Ikke GJD lengre, men Amerikansk Akita. Selvfølgelig, det burde jeg ha husket siden jeg egentlig visste det.

Uansett, mye bra info fra dere her og det stemmer godt overens med det jeg har hørt fra andre angående rasen.

Meget flotte hunder. Liker det at de er litt "sære".

[Bee]

Ikke GJD lengre, men Amerikansk Akita. Selvfølgelig, det burde jeg ha husket siden jeg egentlig visste det.

Uansett, mye bra info fra dere her og det stemmer godt overens med det jeg har hørt fra andre angående rasen.

Meget flotte hunder. Liker det at de er litt "sære".

"Sære", egen personlighet, selvtenkende, det blir som man bruker ordene Ja, de er meget flotte, og en perfekt rase for oss, i alle fall. Bare husk en god støvsuger til pelsen begynner å dette av under stormrøytinga

[Inu]

"Sære", egen personlighet, selvtenkende, det blir som man bruker ordene Ja, de er meget flotte, og en perfekt rase for oss, i alle fall. Bare husk en god støvsuger til pelsen begynner å dette av under stormrøytinga

Og spør om HD status på foreldre og slekt, så man ikke oppdager HD først når man får stamtavlen i posten... Og kanskje patella status...

Spør også om allergi/hudprolemer! (Anbefales også hvis noen skal spørre på akita)

[Bee]

Og spør om HD status på foreldre og slekt, så man ikke oppdager HD først når man får stamtavlen i posten... Og kanskje patella status...

Spør også om allergi/hudprolemer! (Anbefales også hvis noen skal spørre på akita)

Det burde være på sjekklista for valpekjøpere av alle raser, mener jeg da. Når det gjelder oppdrettere, så skulle jeg gjerne sett at flere hadde øyelyst hundene sine jevnlig.

[Inu]

Det burde være på sjekklista for valpekjøpere av alle raser, mener jeg da. Når det gjelder oppdrettere, så skulle jeg gjerne sett at flere hadde øyelyst hundene sine jevnlig.

Her er nok en av de virkelige forskjellene på å oppdrette akita og AA.

I akitaklubben har vi retningslinjer for avl med ulike krav til avlsdyrene. For å få stå på valpelista må alle de formelle kravene være oppfylt: HD fri, gyldig øyeattest (max 1 år) og div andre kriterier.

I AA-klubben er det INGEN krav til oppdrettere og avlsdyr...