Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor valgte dere akkurat det hundenavnet?


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest denne tråden, slår jeg fast at hundenavn bør ha bokstaven A i navnet, gjerne sammen med bokstaven S (og til nød T):

Yaris

Lara

Ask

Vesla

Lisa.

Alyssa Ashley/Chanel

toya

Serchaj

Tatra

Tequila

Vipsa/Twistha

Som Caroline sa synes jeg at S er enkelt å ha i navn og oppfates raskt...

Skrevet

Blondie het Blondie, så da byttet jeg jo ikke. Emil er oppkalt etter Emil i Lønneberget. Grunnen er at jeg oppfatter aussien akkurat som Emil - gjør mye rart, men alt er egentlig i beste meningen. Og kan vel ikke legge under en stol at han har levd opp til det.... :rolleyes: Han heter i tillegg Ki-Ro-Ma's Don't Blame Me på stamtavlen, så jeg ba vel egentlig om en snurrball selv.

Skrevet

Jeg skulle som nevnt i valpehistorie innlegget i en annen tråd ha hannhund, mann i bånd, en trofast sak med "tapp" som hadde tenkt å bli hos meg..

Cavalier King Charles er jo så kongelig som det kan bli, så mannsnavn og kongelig måtte det bli.

Charles/Charlie var uaktuelt av mange grunner.. En av dem er at det er nok trøbbel med ører på rasen som det er ,en behøver ikke å kalle opp bikkja etter en med store slike for å huske på det.... :P

Fredrik er et grisekult hundenavn B) . Men det passer bedre til en terrier, en liten en med blå caps eller noe.en strihåret en!

Henrik den 8. har alle hørt om. Dametekke på sitt vis.Og på snaålt nok var det jo damene som forlot fra ham og ikke omvendt.. :innocent:

Så da ble det Henrik da. Den lille haken var jo da at dette var et V kull..

Jeg lot Villiam rase gjennom tankene før jeg fikk mannen med ørenes utsvevende sønn på netthinnen.

næh, tror ikke det , nei..

Syrran løste floken.

-Henrik og navn på v? Må bli Henrik Vergeland da, sa hun.

og sånn ble det..fra pompøs konekverker fra England , til en folkelig Romeriking som var glad i drikk og svir,kranglete og selvhøytidelig, men med en forkjærlighet for norsk fri natur.

Hunden hans Bella ble atpåtil stoppet ut og forært Zoologisk museum, av ren kjærlighet og bevaringslyst vil en tro.

Forresten har de sorte briller begge to også, så det så..

( pappa mente han så ut som en banditt i valpekassa hos oppdretter, og burde kalles deretter..)

Indianere i strid får et ekstra navn når de har utmerket seg på slagmarken.Så også min Vergeland. Knappe 9 måneder gammel hadde han et ublidt møte med en dobber ( eieren var liketil enda mer gal i topplokket) og måtte sy et bitt på hoften.

Dette førte til noen dager i skjerm, med hån og spott til følge.Hvor var medlidenheten hen???

Morsomheter som : "det er bare å putte nedi ei kinkekule , så kan vi spille rulett..," og "med de ville øya , hvor mange watt er det i den lampa der?" førte til hedersnavnet Osram.

det skulle bare mangle. :P

Men til hverdags er det også andre kalle navn som gjelder : Heriksen, Littegull (Siri brekker seg hver gang ;) ) og Tasmus( fordi han er en tassete hund)

Skrevet

Nå har ikke jeg hund, og har således ikke rett til å menge meg her, men våger meg frempå likevel. På AnimalPlanet i dag var det en OES som het MacAdam. Det synes jeg var bra navn!

Skrevet

Vel, vi ville ha et navn på T(Har T-tradisjon på hundene her i gården :D), og så fikk vi jo Timon på den tiden da "Lion King" var populært, så da ble det Timon :icon_redface: Var ikke få som spurte hvorfor ikke den andre hunden vår het Pumba! :P

Nå er vi allerede i gang med å krangle om det neste hundenavnet(selv om valp ikke er bestilt). Er to stk. i familien som vil ha "Oscar", to som er i mot og en som er nøytral :P Selv vil jeg ha et helt annet navn!

Skrevet

Tiko het egentlig Fix. Men jeg synes ikke noe om navnet Fix, så jeg satt ei hel helg å tenkte gjennom masse navn. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at han skulle hete Snoopy, men så blei det til slutt Tiko da :icon_redface:

Skrevet

Da vi besøkte Alex når han var 5 uker hadde han ikke fått noe navn. De visste bare at det skulle være

a-kull, med kennelnavnet forann, og helst 2-3 ord/navn. Når de kom opp fra kjelleren med valpene, såg

jeg først bare ett lite bur (som passet til en Pomme) og tenkte: Skulle det ikke være 4 valper her da?

Riktignok lå det 4 valper inni der, de hadde bare stabla seg. Så satte han buret på kjøkkengulvet, og det

begynte å ramle ut med valper. Og der kom bolla! Alex var bokstavelig talt dobbelt så stor som broren,

og myye kraftigere enn søsteren. Vi tenkte vi måtte ha ett stort navn, og da ble det Cotiros Alexander

the Great, Alex til daglig :icon_redface:

Skrevet

Først og fremst ville jeg ha et navn med to stavelser, som sluttet på en vokal. Siden det er så lett å si. Egetlig ville jeg at hu skulle hete Elvira, så jeg kunne kalle henne Vira til daglig. Men så var det allerede en av kullsøsknene hennes som var "døpt" det. Og da syntes jeg det var litt fantasiløst. I stamtavla heter hund Watercoat Marta De' Natal, og oppdretteren kalte henne Marta. Men jeg syntes det var så unaturlig på ei bikkja. Jeg vurderte å bruke det, og uttale det Mærta. Men jeg syntes et ble litt tungvindt. Så det endte med at hun ble oppkalt etter Zira, den onde løvinna i løvenes konge 2. Det lignet jo tross alt litt på Vira:p

Nå har jeg jo funnet ut at det er en del som heter Sira, men siden Zira skrives med Z så er det litt mindre vanlig.. hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...