pen_fremmedkar

Takk til Emilie for fine bilder Og takk for fine kommentarer

Pelayo er nå så godt som voksen, og er en veldig stabil og god hund. Han går godt sammen med alle, enten det er hunder eller mennesker. Andre familiemedlemmer er ingen problem lenger han er en hund med mye energi, men er veldig rolig og avslappet når det ikke skal gjøres noe. Han er veldig utholdende og har ingen problemer med å løpe lange distanser i raskt tempo uten å bli spesielt sliten. Han går også (i likhet med ambullene mine) lett 50 km fjellturer i bratt og vanskelig terreng, og er klar for mer action når vi kommer hjem. Han er litt vaktsom om det kommer noen inn i huset, men i det øyeblikket han ser at gjestene er mottatt og godtatt, er han helt avslappet igjen. Og så er han en skikkelig "pappagutt", og er lite begeistret om jeg går noe sted uten ham. Eneste minuset jeg kan komme på med ham, er at han kan bli urolig av høye lyder som vedvarende geverskudd og lignende. Han blir ikke panisk, men urolig. Jeg er veldig fornøyd med Pelayoen min

takk for kommentarer Om noen vil se flere bilder av ham, så har han laget seg facebookkonto også lille pelayogutten. (glemte jeg å nevne at han er smart? ) navnet hans er Pelayo Mjåseth.

krysser fingrene for at ikke hendene eller armene faller av i løpet av året da... Skal si fra når vi eventuelt drar til Kongsberg jeg

Han er forresten veldig flink å lese og å gjøre seg forstått av andre hunder vi møter. Han er rimelig forsiktig når det behøves, og leker røft og vilt om det er greit. Da vi hadde en play date med en ung og vakker Ca de bou frøken, skjønte han også øyeblikkelig at her var det best å følge frøkenas anvisninger til punkt og prikke

@LØJ Joda, det vil jeg si var en god trøst Jeg vet om den svenske spesialen, men til tross for at både Bjarne og jeg gjerne skulle vært klådd litt på, blir det nok ikke reist. men vi er nok klare for både reising og klåing til neste år (Det kan forresten tenkes at Bjarne tar seg en tur til kongsberg området i August) @IW Det er jo en relativt slank og langbeint rase. Men joda, han vil nok vokse på seg en del masse innen han er voksen, og jeg vil tippe en slank voksenvekt på noenogførti kg. Jeg vil nok si at han som individ lett vil kunne være en enmannshund. Oppdretteren ga også beskjed om at han var særdeles sterk og dominant, og ville komme til å forsøke å ta kontroll over enhver flokk. (Ja han var den udiskuterbare kullbølla) Dette var jo hans ord, men det ligger noe bak de orda. Jeg mener likevel at han i likhet med de fleste hunder lar seg kontrollere av alle som "gjør seg fortjent" til det. Og da ikke med fysisk makt og høye skrik. Personlig synes jeg ikke at han har vært noe mer komplisert enn ambullene.

Så nydelig

Takk for kommentarer pelayo er nå 11 mnd gammel, veier 35 kg og er ca 63 cm over skuldrene. Han er en tillitsfull, trygg og stabil unghund som går godt sammen med både mennesker og andre hunder. Han er rolig og avslappet innendørs og ellers når han skal være det, men er en nærmest utømmelig energibombe når han får "fri" eller noe å jobbe med. Han er en veldig rask, og veldig utholdende hund. Han har mye jaktinstinkt og en del vakt, men begge deler er fullt ut kontrollerbart. Han mister ikke fokus på mine instrukser, og snur direkte på innkalling om han skulle jakte på en katt, hjort eller en harepus. nå virker jo dette som en særdeles enkel hund å ha i hus, ja rene plankekjøringen kan det nok virke som. jeg er likevel veldig klar på at dette er en rase som krever noe kunnskap og erfaring. Han blir ikke slik helt av seg selv. (jeg vet jo heller ikke ennå hvordan han blir som voksen) Det har vært litt problemer i forhold til andre familiemedlemmer. Helt siden han kom i hus har han "forandret seg" så snart jeg er ute av rommet. Min kone, som har over gjennomsnittet med hundeerfaring. har for eksempel ikke klart å handskes med ham. Han lystrer henne ikke litt en gang. Han gjør det han måtte ha lyst til og ignorerer henne fullstendig, før han legger seg i stolen min og blir der til jeg kommer tilbake. Ene datteren min har noe bedre kontroll på ham, men i det store og hele gjør han som han vil når jeg er ute av huset. Dette har da ført til at han stort sett er med meg overalt. (om jeg mot formodning må på toalettet i løpet av dagen, må jeg enten ha ham med, eller gi ham ligg og bli kommando mens jeg er der) Vi jobber for at dette skal bedre seg, og han viser aldri noen form for aggressjon. Han bare ignorerer dem. Han har også rimelig kontroll på de andre hundene her. Også det uten noe aggressjon. Om han vil ha plassen de ligger på, eller noe de har, går han bare bort å tar det uten at noen protesterer. Til tross for store planer, har jeg enda ikke begynt å trene ham på verken bruks eller lydighet. jeg har prioritert annenledes, og vi er veldig mye på fjellturer han kan selvsagt normal hverdagslydighet som sitt, dekk, gå "på plass", gå i bånd uten å trekke, ikke hilse uten tillatelse og ikke minst innkalling. Han virker lettlært og tar veldig lett hva jeg ønsker at han skal gjøre. Så det er vel snart på tide å begynne med litt trening på ham... (det er bare det at fjellene rooooper på oss, og det er vanskelig å få tid til alt ) @LØJ Nei jeg kom meg ikke på rasespesialen likevel. Synd, for jeg hadde virkelig gledet meg

Tusen takk

Har aldri måttet bruke krefter på å holde dem igjen. Men jeg vil nå tro at selv om jeg er ganske liten og lett, så hadde jeg nok klart det om det skulle være nødvendig.

Pelayo blir 12 uker i morgen. Han kommer fra Cremenes som ligger i león provinsen i Spania. Tok noen bilder av ham i går. Bildene er av heller tvilsom kvalitet, men man ser da at det er en hund

En av hundene hadde hatt på seg dette halsbandet da den kom i kamp med en ulv. Dette var et uheldig møte for begge to. Hunden ble hardt skadet og var borte i to døgn, og ulven døde. Hunden kom seg forøvrig, men ble nylig drept av et villsvin. Moren til Pelayo er også nylig død men det var av slangebitt. De lever tydeligvis ganske så farlig der. Ja fysjameg... Valpebilder er det ekleste som finnes Du kan klå i vei så mye du vil. Du kan til og med få klå på hunden om du vil, han liker det han også

Takk igjen for fine kommentarer Jeg hadde nesten glemt hvor søte og artige små valper er Om jeg får anledning, kommer jeg helt sikkert på spesialen. Da er det bare å klå i vei Ja, Rottisen er eldstemann og heter Zombie. Av og til virker det som om han gjør sitt beste for å leve opp til det navnet også... Det jaktinstinktet virket faktisk forbausende kontrollerbart. I alle fall om man snakker spansk Vi var på tur med eieren og en liten alanoflokk, og møtte både hesteflokker, storfe og noen hjortedyr. I tillegg gikk jeg å bar på jakthalsbåndet til en av dem, (som forøvrig hadde noen solide merker etter ulvetenner) noe som gjorde jaktforventningen svært høy. Likevel stoppet eieren alle forsøk på jakt med en enkel kommando. Spesielt da vi gikk forbi en hesteflokk der en hestemamma med føll gjorde utfall mot en av hundene, trodde jeg det skulle gå galt. De andre hundene posisjonerte seg øyeblikkelig på sidene av hesten, og så nesten ut til å skulle angripe. Men en spansk kommando fra eier, og hundene avbrøt og kom logrende mot ham. Da jeg uttrykkte at han hadde god kontroll, smilte han bare og sa at det var hundene som hadde god selvkontroll

Takk for kommentarer Prins begynte med å være veldig opptatt av å forsøke å ri på ham, men har gått over til å bli litt redd ham i stedet. Han søker beskyttelse når Pelayo blir for voldsom. Zombie har ikke særlig sansen for ham, og ber ham bestemt om å stikke av når han kommer bort. Bjarne ser ut til å ikke helt vite hva han skal mene om ham. Han er liksom ok når han er rolig, men er ikke helt komfortabel med ham når han er voldsom. Tror de mener at valp er en merkelig "rase" Pelayo og katten ser ut til å trives bra sammen.