Chrissy
Korthåret vorsteh
1987 - 2001
Chrissy kom til oss da hun var 9-10 mnd. gammel. En venn av en venn gjorde oss oppmerksom på henne på grunn av at oppdretteren hennes hadde planer om å avlive henne. Den første eieren sendte henne tilbake til oppdretteren på grunn av at hun var forferdelig nervøs og ekstremt skuddredd. Eier og oppdretter mente hun var udugelig. Chrissy hadde bodd i hundegård de første mnd. i sitt liv, men hun fant seg fort til rette i huset vårt. Chrissy var veldig snill og lydig fra dag en. På 14 år var det aldri nødvendig å snakke hardt til eller ta tak i denne hunden. Det holdt med et strengt blikk og et lite kremt om hun gjorde noe jeg ikke var fornøyd med. Hun var skuddredd hele livet. Vi jobbet mye med dette, men til ingen nytte. Tror valpetiden hennes satte store preg. Så jeg og hun tilbragte mange nyttårsaftner i badekaret ( det var der hun følte seg tryggest.) Hun gikk også dit om det var tordenvær eller om vi så på film med mye skyting. Utenom dette var Chrissy en glad og fornøyd hund med mange venner. Hun elsket både folk og alle slags dyr. Hun hadde et veldig spesielt forhold til katten min og til den ene hesten i stallen som hun delte gullrøtter med. Chrissy var den sprekeste 14 årigen jeg har sett. Det var ingen som trodde meg når jeg sa alderen hennes. Hun hadde ingen plager uten om en brukket tå og en knekt tann gjennom årene. Hun var den perfekte hund. Alltid klar for en tur i skog og mark, men også en skikkelig kosejente hjemme i sofaen. Da hun ble syk gikk det veldig fort. Fra vi oppdaget kreften til vi lot henne slippe gikk det bare 2 uker. Hun endret seg plutselig og ville helst bare ligge hjemme å sture. Den dagen hun ikke viste noen interesse for ballen sin og sluttet å spise visste jeg hva som møtte gjøres. Fikk en venn av oss som er veterinær til å komme hjem til oss for å gjøre det rette for henne. Hun sovnet stille inn i armene min hjemme i stua. Savnet er stort, men vi fikk mange flotte år sammen. Jeg må smile litt når det er tordenvær eller på nyttårsaften for jeg vet at hun ikke er redd lengre.
