SFX

Ja, tenk på Peter Pan, det er ingen aldersgrense for å være sjørøver eller pirat eller lovløs - de bør kunne fikse trestump nå Jeg hadde så mye på tapeten om lørdag at jeg aldri rakk matbutikken, så jeg lurer på om jeg skal dra dit i dag når vi er ferdig med frokost og morgenstell, framfor å gjøre andre ting i huset først. Jeg har seks knekkebrød, jeg tror ikke det holder ut uka..

Da beinet mitt var på det dårligste, så vurderte jeg å erstatte den med en pirat-trestump. Har legene sagt noe om det?

Nei, det skal jeg visst ikke, for den malingen er først overmalbar etter 24 timer, sto det på spannet, og det er klissete på døra enda. Jaha, da. da får jeg vel vente til to i natt...

Da har jeg vært flink jente og gjort husarbeid i en time (kjøkkenklokka stoppet meg), mens jeg spilte Queen på full guffe. Det hjelper alltid. Det betyr at jeg nå har "friminutt" og får lov til å gjøre hva jeg vil, så da fortsetter jeg med malingsarbeidet jeg påbegynte i går - for sånt er gøy

Ja, for det er ikke i morgen? Jeg føler jeg har mistet litt tidsperspektiv i ferien, men det har ikke gått fire uker enda? Nå tordner det ute, deilig, da får vi friskere luft. Da skal jeg la kantklipperen få hvile, også går jeg på litt oppvask og klesvask i stedet. Og et forsøk på å vaske komfyren. Noen, ikke meg selvfølgelig, har lagt fra seg et plastikkredskap på en plate som fremdeles var varm, så da må noen forsøke å fjerne smeltet plast fra plata. Men, jeg understreker, jeg ville aldri gjort noe sånt. Det er hus-spøkelset som dukket opp tidligere i uka.

Det er som regel et større problem at endetarmen er full av bæsj når det er morgenultralyd, men jeg ville droppet frokost og luftet godt, ja. Lykke til!

Så innmari kjipt at det er så komplisert Må være frustrerende å gå gjennom operasjon på operasjon, bare for at en ny splint skal løsne. En trenger jo liksom disse føttene... Håper det løsner for deg snart! Jeg har ikke døgnet siden jeg forberedte flytting, og måtte gjøre klar til fotografen kom - var ikke helt ferdig med maling, elektrikerarbeid, rydding og pakking, gitt. Da ble det borti 40 timer våken, hvor jeg levde på Red Bull og kanelboller i mikroen. Og deretter fikk jeg en fantastisk høy hjertefrekvens og et realt panikkattakk som jeg ikke hadde hatt maken til på veldig lenge. 36 timer senere sto jeg på scenen i Trondheim og vant klassen i NM for kor, så alt går om en må, men du dæven som jeg sov da jeg kom hjem fra NM... Kroppen synes antagelig at jeg er for gammel for døgning. Eller overdrevne mengder Red Bull. En god sykepleiervenninne har allerede kjeftet på meg, og forsøkt å konvertere meg til kaffe, men det smaker jo ikke godt Jeg vurderte i en periode om jeg skulle gå for nattejobb, men kom fram til at det var nok tungt i lengden kun å gå natt, og litt ensomt når ens venner som regel har annen døgnrytme. Men jeg liker at det er fleksitid der jeg er nå, så jeg må ikke være på jobb klokka syv. Som om det noen gang har skjedd Det var det jeg tenkte også - velg han som nettopp fikk ikke bare en, men to babyer Jeg var forhåpningsfull da det blåste og regnet så huset knakte i natt, men neida, over 20 grader ute nå også. Da blir det sen tur i dag og. Hvis grillspydet i tre fungerer som rørepinne, så skal jeg få malt litt mer i dag. Men først morgenstell og mat til hundene. Og meg. Jeg har dusjet, men magen vil ha frokost, så da skal den alltids få det. Men jeg lurer på om jeg skal lage en to do-liste, så jeg kan se at jeg får gjort noe når punkter strykes ut - eller om en lang to do-liste bare vil gjøre meg motløs over hvor mye som skulle vært gjort. Jeg kjenner at jeg har mer energi nå, men som vanlig så er jeg litt rådløs på hvor jeg skal begynne, det er jo alltid så mye å velge mellom... Jeg kan jo begynne med å fjerne den feiekosten som av en eller annen grunn ligger tvers over stuegulvet. Hvor kom den fra?

Det smakte godt, nå var jeg sulten nok til at jeg hadde lyst på mat, og det er ikke første gang det serveres middag etter midnatt Jeg har snudd døgnet rimelig lett nå som jeg har ferie - våken til tre-fem, sover til to-fire. Jeg håper det blir like lett å snu tilbake når jeg skal på jobb... Men jeg kan ikke noe for at det er på ettermiddag og kveld at jeg fungerer best, det har alltid vært slik, det er bare problematisk når jeg får malingskick og mangler rørepinne, og må innse at få byggevareforretninger har nattåpent - en skam, egentlig. Da jeg kom hjem fra tur med hundene kjente jeg at det var temperatur til å orke litt hagearbeid, men selv her på landet kan en kanskje ikke dra i gang gressklipperen klokka ti på kvelden. En skulle drevet med plenklipp på vinteren, da er det jo temperatur til å være ute i timesvis. Jeg orker ikke det på sommeren, jeg. Det er så herlig å studere samspillet mellom hundene, de som bare har én hund mister mange opplevelser. Ikke at det kan sammenlignes, for jeg var bare på krykker i seks uker i en periode hvor vi testet om smertene jeg har forsvant om jeg ikke brukte foten i det hele tatt, men jeg forstår deg. Håper virkelig det løser seg snart for deg! Mine ankelproblem ble permanente, men for det meste overkommelige. Jeg har glemt, hva har skjedd med deg? Har dere den kolonial-greia i nærheten, så du i hvert fall kunne eliminert en bekymring?

Det ble aldri pizza på meg, jeg glemte helt tiden og rakk ikke butikken. Men, jeg kan spise pizza et annet år. I stedet har jeg skravlet masse med mamma, og planlagt at hun skal besøke meg om noen uker. I nitiden ble det også så kjølig at hundene og jeg orket tanken på å gå ut, så da ble det en times deilig tur langs Mjøsa, litt vind gjorde at det ikke ble for hett. Og etter at jeg kom hjem igjen, har jeg egentlig bare malt og flikket på et par DYI-prosjekt. Fikk brått energi og inspirasjon til å få gjort noe i huset, og har diverse malingsrester som kan brukes. NÅ skal jeg derimot lage middag, det ligger en kyllingfilet i kjøleskapet som bør spises i dag.

Nei, altså, normal folkeskikk burde jo begge veier - jeg svarer for eksempel på hver eneste mail som kommer, uansett innhold og uansett om jeg faktisk har valp. Men lengden på svaret varierer nok veldig - jeg venter ikke valper i år, det trenger jeg ikke bruke flere avsnitt på å si. For de fleste vil ikke vente til 2018, de vil ha valp nå - og er de spesielt interessert i mine linjer, så sier de det med en gang, så vi kan snakkes grundigere. Men av og til kan ting skje, som gjør at internett ikke er pålitelig, så om en er i tvil om oppdretter har fått mailen og en virkelig vil ha den valpen kan en jo forsøke seg med telefon eller tekstmelding. Jeg har hatt både datakræsj hvor alt gikk tapt, jeg har hatt laptop inne til reparasjon i ukesvis uten å komme på nett på annet vis i mellomtiden, og jeg var på flyttefot midt i en paring en gang - det er ikke alltid en epost forblir ubesvart fordi oppdretter håper du tar hintet og ringer i stedet Nå har jo ikke jeg kjøpt så mange valper, men jeg kan levende se for meg at det er mange rare responser og måter å håndtere ting der ute - det er ingen grunn til å tro at oppdrettere som samlet gruppe er noe flinkere med kommunikasjon enn valpekjøpere som samlet gruppe. Det finnes oppdrettere med telefonskrekk, og det finnes oppdrettere som ikke kan opp-ned på eposten sin. Jeg har dog sett enkelte oppdrettere skrive på sin hjemmeside at all kontakt skal skje ved telefon, og at de er å treffe på det og det nummeret mellom 17 og 21 mandag til fredag, for eksempel - det synes jeg er fair, og om en potensiell valpekjøper ikke ser at det står på forsiden av hjemmesiden så kan de jo skylde seg selv litt også. De gangene jeg har kjøpt valp, eller tar kontakt med hannhundeiere, så har det alltid fungert finfint uansett kommunikasjonsmiddel. Jeg brukte en gang en hannhund, hvor eier snakket så dårlig engelsk at jeg foretrakk skriftlig kommunikasjon, da det var lettere å anta hva de mente over tekstmelding/mail eller på dårlig telefonlinje. Heldigvis gikk praten lettere når vi satt rundt samme middagsbordet. De gangene jeg ikke har fått videre svar, er når jeg spør de vanskelige spørsmålene - er søsken av hannhunden røntget, hvordan er avkommene, hvor gamle ble besteforeldrene - sånne kjipe spørsmål som er gørvanskelige å svare på. Da skjønner jeg jo at hannhunden ikke er så fenomenal og perfekt som de framstiller ham i sitt første svar når jeg spør om han er tilgjengelig for avl og om de kan si litt om ham. Jeg vet det finnes oppdrettere som ikke vil ha slike spørsmål også - har mor hatt avkom før, hva har faren gitt, blablabla. De vil selge valper, de vil ikke drive oppdrett. Og de får som regel solgt valpene, det er få som spør og graver.

I fjor la jeg ut på raseklubbens valpeformidling at jeg ventet valper etter at det var bekreftet med ultralyd. Det tok jeg vel cirka 30 dager etter siste paring. Så i løpet av de neste knappe fem ukene fram til fødsel fikk jeg over 30 henvendelser om valp - en trenger av og til egen sekretær for å håndtere den jobben.

Er det egentlig så sært å ønske telefonkontakt? Altså, greit med epost innledningsvis, men jeg selger ikke valper over epost - jeg vil ha en god dialog for å være sikker på at det er rett valpekjøper og at jeg har valp til dem, og den gode flyten i en kommunikasjon får en jo ikke over epost. Strengt tatt får du den best i sofaen med en kopp kaffe og stabel vafler, men en telefonsamtale er jo mye mer givende enn epost. Ved månedsskiftet fikk jeg plutselig flere henvendelser om valp - typisk sommerfenomen, folk har fri og nå passer det med valp, så de tok tak i oppdretteroversikten på raseklubbens hjemmeside og sendte trolig ut masse-eposter for å se om noen har ledig valp helst i går. Fair enough, men når alt som står i eposten er sånn cirka "hei, vi vil ha en bernervalp, har dere noen til salgs nå?" uten noe mer infomasjon, da frister det ikke å sende tilbake utbroderte valpeplaner og et initiativ til å bli kjent. Da svarer jeg kort og godt at jeg for tiden ikke har valper, men hygelig oppfordrer til å følge med på hjemmesiden som vil bli oppdatert når jeg vet noe mer. Ikke at jeg tror Yellow sendte en mail på 12 ord eller mindre, altså, men for å vise litt den andre siden - av og til får en de rareste og nesten uhøflige mailer, og om det er mye henvendelser så skiller det seg positivt ut om en tar en telefon framfor å være en i mengden av eposter. Min rareste henvendelse er for så vidt den SMS'en som tikket inn klokka to på natta i helga, da valpene var to døgn gamle, med spørsmål om jeg hadde en ledig hannhund som kunne bli champion og avlshannhund. Det viste seg at jeg hadde det i valpekassa, men det visste jeg ikke da, og jeg lovte ikke det til hun som kjøpte ham heller.

Takk for svar! Jeg tenkte om det var forsinkelser i gravingen eller slike ting som en visste ville påvirke mulighetene for å lage større ringer. Jeg tror uansett jeg skal gi ham et bad og se hvordan han ser ut, han er helt nedrøytet, men har så mye dekkpels at det ikke synes ved første øyekast, bortsett fra at han nå ser litt... møllspist ut, han har ikke stilt på to måneder og har fått lov til å se ut som han vil etter det Så jeg må finne ut hvordan han egentlig ser ut, etter litt saks og føn. Lag omelett Takk for tips! Jeg har ikke fått sjekket skapene om jeg trenger andre ting enda, men greit å vite - halvere pizzadeigen, så blir det jo nesten porsjonspizza! Jeg har både sånn springform, og firkantet form. Nesten 24 grader inne, og nesten 21 grader ute - men inne brenner i hvert fall ikke sola. Jeg tenker at vi skal sløve noen timer til, før vi orker å gjøre noe. I går klippet jeg gress i halvannen time fra åtte og utover.

OK, så du sendte en mail for to måneder siden, og har ikke fått et første svar på den? I ditt tilfelle, så ville jeg tatt en telefon - både for å vise interesse, for å dobbeltsjekke at du sendte mail til en adresse som blir lest eller at eposten ikke ble borte i et spamfilter - det kan være mange gode grunner til at en epost ikke ble besvart. Kanskje skjedde det mye da de fikk eposten, den ble lest, de glemte å svare, også har den blitt liggende. Vi kan lage dusinvis av scenarioer, men en trenger ikke å tenke worst case-scenario og at det er oppdretter som er frekk eller at det er du som ikke passer - det enkleste er ofte det beste; ta en telefon.

Er valpene født, eller er det en kombinasjon planlagt fram i tid? Er valpene nyfødt, kanskje oppdretter har mer enn nok å gjøre akkurat nå. Eller kanskje de er på ferie, og ikke tenker på å svare på epost og slikt nå. Hvor lang tid har det gått siden du fikk svar? Har dere bare kommunisert på epost? Hva slags avtaler har dere gjort? Og, ikke for å være slem, men selv om du synes du har mye å tilby, så er det jo ikke sikkert at du tilbyr det oppdretter ser etter. Jeg har latt være å selge valp til folk som har hatt tre-fire bernere før, for det ble ikke riktig for meg. Men da har jeg også sagt fra på en pen måte at de bør titte etter valp et annet sted. Eller at de ikke har en valp som passer til det du har sagt at du ønsker. Men da også kan de jo si fra. Der minnet du meg på at jeg har veldig lyst på hjemmelaget pizza i helga, men jeg glemte å kjøpe bakepapir sist jeg var på butikken. Og mine plater er gaaaaaamle, med fastbrent og kremert stæsj på, så jeg steker ingenting rett på plata. Må jeg på butikken to mil unna for å kjøpe bakepapir da? Jeg får se i skapene om det er noe annet jeg trenger, eller om jeg klarer meg litt til. Jeg holder på å dø i varmen, så jeg rusler rundt i truse og singlet, og da jeg skulle slippe hundene ut i hagen sparket jeg en bar fot borti dørterskelen, og nå tror tærne at de er brukket og døden nær. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal melde på til NKK Lillehammer eller ei. Vanligvis har jeg en magefølelse, men den er tåkete i år. Om utstillingen blir gjennomført som i fjor, så er det lett å bli hjemme, for da fikk vi så liten ring at ingen fikk løpt, og det var så liten plass rundt ringen at jeg fikk ikke en gang plass til å stå ved siden av hunden og børste den, vi sto som sardiner i stim. Men så ble vi lovet at mer av stadioen skulle brukes i år, så det kunne bli større ringer og romsligere rundt, da raseklubben sendte klage. Det var noe med gravearbeid og tillatelse i fjor som gjorde at en ikke fikk brukt hele området. @Belgerpia, jeg vet det er regionen som arrangerer, men har du noe inside info, vet du om det blir bedre ringer og mer plass i år?

What, ingen bedømmelse av bevegelser? Jeg har måttet løpe både rundt (alene og med de andre parene), og vi har løpt fram og tilbake. Det er jo det som er utfordringen med å stille parklasse; å holde igjen i lenka mens de står bør en jo få til

Men hvordan kan du mene at det er helt greit å kastrere for mest mulig effektivt å unngå tjuvparing, samtidig som du advarer mot å kastrere for tidlig? Hannhunder nede i åttemånedersalderen har beviselig klart å pare tispe og få normalstore kull, hvorfor er det lettere å passe på for å unngå tjuvparing før hannhunden er eksempelvis to år enn etterpå? Hvis det må en operasjon til for at en hund kan komme inn i huset, så mener jeg at da er det ikke den rette hunden for deg, da har du for mye hunder eller feil kombinasjon av hunder. Det går også an å holde hunder separert uten å benytte bur tre uker i strekk, med mindre du bor i en campingvogn eller studenthybel. Jeg stoler ikke på mine hunder når det er løpetid jeg heller, så det betyr at en av dem er med meg på badet når jeg skal tisse og dusje, for eksempel.

Jeg tror ikke jeg noen gang har sett to personer gå parklasse, når jeg ser på bilder fra utlandet. Det er ikke vanlig på norske utstillinger, det er vel bare spesialer jeg personlig har sett det på - men nedover i Europa (utenfor Norden) er det vanlig, og blir stort sett arrangert på de fleste utstillinger har jeg inntrykk av. Jeg var i fjor høst påmeldt fem utstillinger i tre forskjellige land utenfor Norden, og på alle fem var det parklasse. Jeg valgte av ulike grunner å stå over. Det er i så fall påmelding på forhånd, koster noe mindre enn å melde på et individ i en aldersklasse, og en må stå oppført i katalogen fordi det er en offisiell konkurranse der.

Hoggormen er observert et par meter fra huset i luftlinje thankyouverymuch, Foenix er bare seks år og stukket av veps tre ganger - i munnen, og selvfølgelig er det ikke varmt nå - jeg har en hund med en tå som skal holdes tørr og ren. Når den er grodd, da kommer helvetesvarmen igjen, tro du meg. Før kloa brakk, var det så varmt her, i hvert fall.

Er det bare jeg som lurer på hvilken rase TS har, hvor en kan forvente at de blir minst 15 år? Vi har på det meste hatt tre intakte hannhunder og fire intakte tisper samtidig, og ikke en eneste tjuvparing. Løpetidsproblemstillingen var antageligvis noe TS var klar over før hannhunden kom i hus, det kan vel ikke komme som en overraskelse nå at tispa kan bli drektig? En må ta ansvar for de hundeanskaffelser en gjør seg, og om en ikke tror en klarer en konkret utfordring så sørger en for å ha to tisper. En skaffer ikke hund og har som utgangspunkt at denne skal legges i narkose og gjennomgå et potensielt farlig inngrep uten andre årsaker enn at det er makelig for eier.

For offisiell parklasse så er det krav om at det er minst en felles eier av begge hunder (altså kan du og jeg eie den ene sammen, og du eie den andre alene, og da kan du stille parklasse), som er av samme rase og variant, det skal være en tispe og en hannhund, og de bedømmes ut fra ulike kriterier. Det hjelper ikke å komme med to meget like hunder, hvis de er dårlige raserepresentanter og like stygge Det skal altså være gode representanter for rasen med gode kjønnspreg, de skal være typelike, men de skal også utfylle hverandre - slik jeg fikk det beskrevet første gangen kan en se for seg (uten å ta hensyn til stamtavle og helseundersøkelser) at det er en ideell kombinasjon å få valper etter. Altså to gode individ som står godt sammen, men balanserer hverandres styrker og svakheter. Oppdretter og slektskap har ingenting å si - du kan stille to søsken, mor og sønn, far og datter, halvsøsken, fullstendig ubeslektet, oldefar og oldebarn, også videre. Det er en klasse som bedømmes etter at rasen er ferdigbedømt, jeg har aldri sett at det blir gitt kritikk, og det varierer om de rangerer parene innad i rasen, eller om de bare plukker ut det beste paret som går videre til BIS parklasse. På rasespesialer vil en som regel rangere i hvert fall topp tre. Når jeg har stilt parklasse, så har dommer gjerne hatt en kort, muntlig bedømmelse, en kjapp kommentar for å forklare hvorfor du ikke vant. Jeg har bare stilt parklasse på norsk rasespesial, og der har en vært mer slepphendt på reglene om eierskap - oppdretter har fått stille med hannhund og tispe fra sitt oppdrett, selv om den ikke eier begge, de som har valp og voksen har fått være med (det er egentlig kun åpent for de hundene som har deltatt i offisiell klasse på den utstillingen, og valpeshow er ikke offisielt), også videre. Det hjelper også på - siden dette først og fremst er en showklasse - at de to hundene viser seg pent sammen. At de løper parallelt og ryddig, uten at den ene forsøker å pare den andre og slike ting

Jeg skjønte det, men ville dobbeltsjekke - belastningen er der jo uansett årsak til halthet; om det er AD, OCD, FCP, knekt klo eller torne mellom tredeputene. Jeg har forkalkninger i ankelen etter et gammelt brudd, og grad av smerter avhenger av underlaget. I vinter brakk jeg korsbeinet, og da var også smertene under bevegelse varierende alt ettersom underlag. Så det må ikke være poten, selv om underlaget kan se ut til å spille en rolle.

Mhm, veldig vakkert, med flåtten sittende på hvert blad, hoggormen liggende på lur, vepser som stikker, sola som brenner og lufta som koker. ***** vakkert, er det.

Husk at kløv er en mye større belastning på front enn på bakpart, og det er også forskjell på tilvenning og aktiv, utstrakt bruk. Din hund viser symptomer, og er blanding av to raser hvor det er HD og AD.

Nå hadde jeg skrevet et langt innlegg, og det ble borte da jeg skulle publisere det? WHY? Sånt gjør meg så sur at jeg får lyst til å pælme laptopen gjennom et stengt vindu. **** it all, jeg går og legger meg igjen om det skal være sånn i dag.