MarieR

Hei og hopp alle dere flinke grafikk-folk Holder på å leke litt med photofilter, tenkte jeg skulle lage en slik bildekolasje av Ask til å ha på forsiden på hjemmesiden. ( en bakgrunn, og flere bilder av voffsen, med myke overganger osv) Men er ikke flink nok med programmet enda.. noen som kan tenke seg å lage, evt forklare meg litt om photofiltre og sammensetting av bilder osv? bilder finner dere her: http://s19.photobucket.com/albums/b177/buhunden/ De finieste bildene ligger på "tur 5. september" også er det noen fine på "sommer 06". Velg og vrak Behøver ikke være tekst på kolasjen, "ask" om det skal være i det hele tatt.. håper noen gidder å hjelpe

Skulle gjernehatt en annen skrift en den jeg har på siden til Ask, men liker ingen av de få skrifttypene freewebs har å by på. <_< Går det an å skrive med andre skrifttyper enn de som er tilbudt, og i så fall, hvordan gjør jeg det?

Ikke noen som tilfeldrigvis kjører fra trondheim til oslo denne fredagen? på grunn av hundefestivalen drar vel de fleste andre veien men.. Grunnet sære foreldre ser det ut som jeg misser spesialutstillingen vår, buhundens nasjonaldag på bogstad, blir enten skyss eller tog..får høre med buhundfolket her i midtnorge om jeg får sitte på til noen av dem også trur jeg..

Nok en gang ikke min hund, og jeg fikk heller aldri gleden av å møte han. Men av det jeg hørte om han, og hvordan han aldri kunne la lille Evita i fred, og var like innpåsliten selv etter 7-8 år med avvisningene hennes syntes jeg han fortjente en plass her. Sønnen til kjeresten til pappa, som altså eide dingo, oppdaget i går morrest at Dingo hadde hovnet opp på låret. Klumpen var stor som en fotball, og hadde tilsynelatende kommet i løpet av natten. I Løpet av dagen kom de seg til veterinæren. Dingo var nermest oppspist av kreft Avliving var eneste utvei for han. pappa fortalte meg at Dingo hadde blitt dårlig i går på dagen, og mens jeg sto å ventet på min tur til å gå appellmerke ringte han til Marit, og jeg ba han høre hvordan det gikk med Dingo. Han kom tilbake og jeg spurte om han måtte avlives. Nei sa han. Men da jeg kom ut fra appellmerket sa han at Dingo var blitt avlivd, men han ville ikke fortelle meg det før jeg gikk i ringen. Stakkars Evita har alltid hatt han rundt seg, og i morrest hadde hun gått rundt og lett etter han. Hvil i fred Dingo, jeg trur du levde opp til navnet ditt på flere måter. Og Jeg er sikker på at Ask med glede tar over jobben som innpåsliten hannhund til Evita.

SCHIPPERKE Liten tøff, trofast, sort og belgisk Bilder av minibelgeren Schipperke er verdens minste fårehund og tilhører gruppe 1 "Bruks-, hyrde- og gjeterhunder" i Norsk Kennel Klub’s raseinndeling. Rasen er en flott bruks- og familiehund. "Schipperke er rask, smidig, livlig, robust"Den liker å være «et familiemedlem» og er nysgjerrig på alt omkring seg. Den lærer seg fort familiens vaner og er glad i barn, spesielt hvis den er vokst opp med barn rundt seg. Den er en lojal og våken vakthund og varsler gjerne når det kommer fremmede. Rasen er bestemt og viljesterk og trenger som alle andre hunderaser, en bestemt og konsekvent oppdragelse.Schipperke er rask, smidig, livlig, robust, har mye energi og liker å bli tillagt arbeidsoppgaver. Den elsker turer i skog og mark, men krever ikke langturer hver dag. Schipperke er en sunn rase og har høy levealder, 14 - 16 år. Schipperke er en av Belgias nasjonalraser. Det er en gammel hunderase, og allerede i år 1500 er schipperke omtalt i en krøniker av munken Wenceslas. Schipperke er en omskriving av scheperke som betyr «liten gjeter», og rasen fikk sitt navn av innbyggerne i provinsen Brabant. På slutten av 1600 - tallet paraderte skomakere med sine sorte hunder på det store markedet. Hver søndag paraderte de først og fremst for å vise fram flotte håndlagede halsbånd som var spesielt tilpasset schipperkenes krage. Noen av disse halsbåndene er stilt ut i museet i Brüssel. Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll på bryggeriene i Leuven og til å passe på ender o.l. på gårdene. I 1882 begynte Belgia å registrere rasen, og samme år ble schipperke første gang stilt på utstilling. I 1888 gikk en gruppe schipperkeeiere sammen og dannet en raseklubb. Denne klubben var faktisk den første offisielle raseklubben som ble godkjent av kennelklubben i Belgia. Raseklubben utarbeidet blant annet en offisiell standard for schipperke Schipperke ble første gang offentlig registrert i Norsk Kennel Klub i midten av 1960 - årene. Vi vet at Dronning Maud hadde med seg en schipperketispe til Norge på begynnelsen av dette århundret. Sannsynligvis var dette en engelsk schipperke. Det er tatt flere bilder av dronningen og hennes schipperke, og hunden er også med på flere filmopptak.

Nydelige bilder! De hundene dine er til å spise opp alle sammen, de er såå nydlige! åsså så fint vær dere har!

trenger hjelp av dere sonere har et prosjekt på skolen om en kunstner/ fotograf ved navn guri Dahl. Er det noen som har vært på foto utstillinger der hun har stilt ut noe, som kan si noe om stil osv?

Buhunden og bjeffing. "Buhund? De små gneldrehundene de alltid hadde på gårdene før i tiden?" "Næi huff, buhunden bjeffer jo Bare" "Buhunden er bare til får å irritere naboene!" "Små gneldrebikkjer som gjeter sau, men gjete det kan de!" Dette er bare noen av komentarene jeg har fått når jeg har sagt at jeg har buhund, eller som jeg har lest på nettet. Når folk, spesielt gamle mennesker tenker buhund, tenker de nok på den lile hunden som passet gården, og varslet med høylydt bjeffing om den så noe,noen osv, eller om det kom noe, noen osv. Eller jakthunden som halset feks fugl opp i trærne og holdt de der med bjeffingen sin. Buhunden er av mage forbindt med bjeffing, noe de fleste ikke ønsker av en hund, bjeffing i tide og utide. Man får hva man gir sier nå jeg! er det rart buhundene på gårdene bjeffet? TENK så kjedelig å passe gården dag ut å dag inn, uten andre spesielle oppgaver enn og vokte på sauene! Er det rart buhunden bjeffer på jakt? den er en halsende jakthund, den SKAL i gitt situaskjon bjeffe. Det er det den er opplært til. Buhunden har kanskje lavere terskel for bjeffing enn andre raser, og det er vanskelig (jeg vil egentig si umulig)å lære enn buhund og ikke bjeffe, det er en del av instinktet dens. MEN, bjeffingen kan forebygges, til den er på høyde med en annen rases terskel for bjeffing. noen stikkord som egentlig taler for seg selv: - hjernetrim og mentale oppgaver, buhunden trenger å bruke hodet! - bjeffing kommer ofte av at hunden kjeder seg. ( i bånd ute osv) - Fysisk trim, buhunden trenger også en del mosjon får å trives! - sosialisering, en hver usosialisert hund vil bjeffe i nye situasjoner! Dette gjelder absolutt ikke bare buhunden! Når buhund kom på tale her, var det første jeg fikk, et grin på nesa og: "buhund..er ikke det slike hunder som bare bjeffer?" men buhund ble det, og til de som trur at alle buhnder står å bjeffer døgnet rundt, dere tar grundig feil! Som sagt, man får hva man gir. Ask har lav bjeffeterskel når han står ute på verandaen, men der kommer vokteinstinktet inn. Ellers bjeffer han fint lite, med mindre det er andre hunder innvolvert. Da kan han fint stå å bjeffe i timesvis, mens halen går som en propell. Buhunden er nok glad i å prate, det er sikkert. men om noen bort vurderer buhnden som sin neste rase, fordi "den bjeffer så mye" synns jeg ærlig talt de kan gi den en sjanse til, det gjorde jeg, og kunne ikke hvert mer fornøyd!! herligere hunder finns ikke!!

herlig hund! gøy med is ja!

Schipperke er verdens minste fårehund og tilhører gruppe 1 "Bruks-, hyrde- og gjeterhunder" i Norsk Kennel Klub’s raseinndeling. Rasen er en flott bruks- og familiehund. "Schipperke er rask, smidig, livlig, robust"Den liker å være «et familiemedlem» og er nysgjerrig på alt omkring seg. Den lærer seg fort familiens vaner og er glad i barn, spesielt hvis den er vokst opp med barn rundt seg. Den er en lojal og våken vakthund og varsler gjerne når det kommer fremmede. Schipperke er rask, smidig, livlig, robust, har mye energi og liker å bli tillagt arbeidsoppgaver. Den elsker turer i skog og mark, men krever ikke langturer hver dag. Schipperke er en sunn rase og har høy levealder, 14 - 16 år. Schipperke er en av Belgias nasjonalraser. Det er en gammel hunderase, og allerede i år 1500 er schipperke omtalt i en krøniker av munken Wenceslas. Schipperke er en omskriving av scheperke som betyr «liten gjeter», og rasen fikk sitt navn av innbyggerne i provinsen Brabant. "Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll" På slutten av 1600 - tallet paraderte skomakere med sine sorte hunder på det store markedet. Hver søndag paraderte de først og fremst for å vise fram flotte håndlagede halsbånd som var spesielt tilpasset schipperkenes krage. Noen av disse halsbåndene er stilt ut i museet i Brüssel. Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll på bryggeriene i Leuven og til å passe på ender o.l. på gårdene. I 1882 begynte Belgia å registrere rasen, og samme år ble schipperke første gang stilt på utstilling. I 1888 gikk en gruppe schipperkeeiere sammen og dannet en raseklubb. Denne klubben var faktisk den første offisielle raseklubben som ble godkjent av kennelklubben i Belgia. Raseklubben utarbeidet blant annet en offisiell standard for schipperke. Vi vet at Dronning Maud hadde med seg en schipperketispe til Norge.Schipperke ble første gang offentlig registrert i Norsk Kennel Klub i midten av 1960 - årene. Sannsynligvis var dette en engelsk schipperke. Det er tatt flere bilder av dronningen og hennes schipperke, og hunden er også med på flere filmopptak. Rasestandard: Schipperken er en liten, kort og kompakt hund. Hodet er kileformet, bret mellom ørene, ganske smalt snuteparti.Stående ører. Halen har naturlig lengde,og ble tidligere kupert kort. Pelsen skal være tett, godt tilliggende og rett. Den er kort på hodet, ørene,forben og hasser og ganske kort på ryggen. Pelsen er lang rundt halsen og på brystet, og oppstående rundt ørene slik at det dannes en krage som strekker seg mellom forbeina. Pelsen skal også danne såkalte bukser av lårene. Faregen er ensfarget svart. Maks høyde er 30 cm. Vekten er vaneligvis 5-7 kg. Andre kommentarer: http://www.schipperke.no skaset fra canis kan legge til at de er værre tiggere enn labradoren, mer sprettene enn en hare og matvrak til 1000. stopper du ikke en schipper spiser den til den triller!

blue merle,red merle og red tricolur uansett, aussien er nyydelig!

du vet og få sagt det

møtte en sjoko brun labbs på hundetreff vi(jada, vet du snakket om flat`s ) den var også nydelig! men må si jeg liker de gule best jeg da.. nydelig tanja var! kjempefin, og så spreten!

Rasenavn: Norsk buhund. Type: Spisshund. Størrelse: Mellomstor (14-18 kg ca) Aktivitetsbehov: Middels/mye Pelslengde: Kort Behov for pelsstell: Ja, Gjennombørstinger i den verste røytingen. Allergivennlig: Nei Fargevarianter: Blakk, Sort og varglett. Opprinnelseland: Norge Generell omtale: Buhunden er vennlig, klok og lettlært. Den er en svært god allrounder og kan brukes til det meste. Denne rasen er relativt uoppdaget når det kommer til bruksområder, de fleste husker den som den gneldrete gårdsbikkja fra gamle dager. Buhunden gjør seg ofte bemerket fordi mange husker den fra barndommen, og siden det er relativt få av dem er det ikke så veldig ofte man møter en. Rasens populasjon er heldigvis på vei opp. Buhunden er en meget god familiehund så lenge man kan tilby den et liv med nok aktivitet både psykisk og fysisk. Om buhunden får for lite mosjon og hjernetrim kjeder den seg lett og har lett for og utvikle kjedebjeffing. Buhunden tåler godt det norske klimaet og trives utendørs. Den skal helst være med der det skjer og knytter seg raskt til familie sin. Rasen kan være sta og egen, den har ganske sterke instinkter når det kommer til jakt (jaging) og dette bør man passe på. Rasestandard: Buhunden er en kvadratisk, vakker spisshund med spiss snute og opprettstående trekantede ører som ikke må bli for lange. Markant, men ikke for tydelig stopp. Hodet skal være harmonisk og stå i harmoni med kroppen. Bevegelsene skal være smidige og dekke mye mark med lite antstrengelse. Buhunden er en arbeidshund og skal ha anatomi og fysikk som tilsvarer dette. Halen skal være godt krøllet og ligge midt på hundens rygg og ikke for mye til siden. Buhunden kommer i to hovedfarger, Blakk og sort. Blakk varierer fra helt lyst til nesten rød, men er som regel gynnlent hvetefarget. Sort skal være uten brunt skjær. Begge fargevarianter skal ha så lite hvitt som mulig, men hvit krage, hvitt på brystet og på potene tolereres. Den blakke fargevarianten kan ha sorte hårspisser, men ikke så mye at det påvirker grunnfargen og dette må ikke forveksles med varglett. Varglett er en nokså skjelden farge på buhunden. En varglett hund kan ha mer grått i pelsen, men alikevell med lys underull. Mankehøyde hannhunder: 45-47 cm Mankehøyde tisper: 42-45 cm +2cm -1cm avvik tolereres. Annet Buhunden er lite plaget med sykdommer. HD forekommer, men kan ikke sies å være en plage rasen sliter med. Det samme gjelder AA. Buhunden har en arvelig øyesykdom, buhundkatarakt. (Pulverulent katarakt). Oppdages ved øyelysing.

nå har sofie som jeg skrev om i innlegget "skjønner han at hun dør" på hundesnakk blitt avlivet. hun hadde kreft i jurene, og var opperert en gang for det for 2 år siden men nå kom det tilbake og sjansene for og overleve opperasjonen var i hennes tilstand, små, så onkelen min bestemte seg for avlivning. hun ble begravd i hjørne av hagen der hun så godt likte og ligge. det er så stille, ingen liten hund som tasser på andre siden av gjerde, ingen hund som bjefer når det kommer folk, ingen hund til og spre glede og varme hos eieren..ingen hund. sofie:du vil bli savnet! glad i deg jenta!! lekt trygt ved regnbuebroen, til du og din herre møtes igjenn!