Jerko1

Takk til alle for en hyggelig velkomst

Jeg var rimelig aktiv på Canis noen år, men så ble jeg av ulike grunner rimelig metta. Men så er jeg jo såpass bitt av hundebasillen at jeg ikke klarte å holde meg unna dette forumet da Har hatt profil her en stund også, men har tidligere skrevet svært lite, bare tittet innom og lest nå og da.

Takk for det

Jerko og Figo for en tid tilbake. Her var vel Figo omkring 12 uker. Og her ett bilde tatt for en måned siden. Her er Figo snart 2 år. Figo er en Kleiner Munsterlander og Jerko en blanding av BC, Buhund og Schæfer og er nå 9 år. De er rimelig ulike både av personlighet og som følge av hundetype, men de går svært godt sammen Og så meg selv da, jeg er en rimelig godt voksen mann som har hatt hunder omkring meg siden jeg ble født. Også vært så heldig at jeg har fått være figurant ved trening av tjenestehund (politiet), det var en erfaring jeg ikke ville vært foruten selv om det også til tider fikk fart på pulsen. Hund er en livsstil jeg ikke ville vært foruten, selv om det til tider kan medføre noen forsakelser. Men heldigvis er min kone like hundegal som meg, så egentlig er akkurat det ett ikke problem. Håper på mange gode og lærerike diskusjoner her inne. Samt ett godt fellesskap med andre hundegale

syns det er kommet fram mye i denne tråden jeg kan si meg enig i. Men samtidig tror jeg en skal tenke over normalitets-begrepet og oppfatningen av dette som er svært gjeldende i dagens samfunn. En skal helst passe inn, en skal være strømlinjeformet, ja nærmest bokstavelig talt. En blir på mange måter opplært til å fokusere mest på det ytre og "dømme" ut fra det, her kunne jeg dratt noen paralleller til hundeutstillinger osv. men den fella går jeg ikke i Normalitet handler egentlig om det gjennomsnittlige det som ikke skiller seg ut, så den største "fienden" for de som ikke er helt som idealet er presset utenfra. Det er også det som ofte gjør det så fordømrade vanskelig å komme inn på ett nytt spor. Mens alskens aktører tjener gode penger på kjappe løsninger (som ikke funker), står de som ikke helt passer inn og blir både direkte og indirekte betegnet som lat sabber uten initiativ. Selvsagt satt en smule på spissen, men likevel noe å tenke på.

Det jeg likte ved det du skrev var at overvektig IKKE er ensbetydende med lat eller lite aktiv. Det du derimot sier om impulskontroll likte jeg ikke fult så godt. Det blir en overforenkling og en slags beskrivelse av egenskaper jeg syns har lite for seg. Selv er jeg av den slanke (noen vil si magre) typen, joda jeg beveger meg en del men jeg har også rimelig dårlig impulskontroll når godsakene er innen rekkevidde. Men jeg blir "tilgitt" grunnet min enorme forbrenning

Har bevist valgt ulike raser / hundetyper. Det har vi nå og det hadde vi tidligere også. Men det må vær enkelt avgjøre ut fra interesser, hva en mener en kan tilby osv. Men når "gammern" er borte blir det nok en eller annen gjetertype igjen, simpelthen fordi jeg har så stor sans for vesenet og egenskapene til denne hundetypen. Min kone er vant med jakthundtyper fra før, men for meg ble det en litt ny verden da vi skaffet oss en Kleiner Munsterlander. Det har vært lærerikt og fascinerende, dette er langt fra å være en gjeterhundtype for å si det sånn Men de to hundene går svært godt sammen tross sine ulikheter på mange områder.

"Våt-klut-atferden" som nevnes er ikke noe problem så lenge hundens ønskede atferd blir forsterket og så er det jo slik at i takt med økt mestring avtrapper en jo forsterknings-hyppighet og også som regel type av forsterkning. Der jeg tidligere benyttet godbit benytter jeg nå ros og bare innimellom godbit, men da uten noe mønster, det sørger for å opprettholde den inn lærte atferden. Hva, når og hvordan er jo avgjørende i all læring, og ved all læring vil det komme overganger der hunden tester ut hva som er iferd med å skje og om eier er konsekvent med hensyn til feedback osv. Variasjon er også greit for de aller fleste hunder, så noen ganger kan en med fordel snu på flisa og ikke gjøre alt så fordømrade forutsigbart Om en pleier å ta litt hjernetrim, lek etter turen kan en ta det før turen noen ganger osv. Varier turens innhold, varier steder etc. Og kom i forkant av den uønskede atferden, ikke vent til den manifester seg, en kjenner ofte igjen lusa på gangen.

Det er vel litt som med eldre mennesker, de får en slags patina av levd liv i tillegg til all lærdommene både på godt og vondt som har formet dem. Jeg liker forsåvidt både valper og ung-hunder og jeg, vi har en ung-hund i huset også. Men det er en helt annen fase av livet som har sine sjarmerende sider, eller ikke bare sjarmerende da

Ja noen hunder har en spesiell personlighet som bare fester seg Jerko er også slik, han kan ligge i gresset og bare betrakte verden med stoisk ro. Syns at personligheten nesten bare manifesterer seg mer og mer med alderen.

ja det er stort sett bare da elgen kan finne på å gå etter hund og eier, kommer en mellom elgku og kalv kan det ofte bli litt problematisk. Ellers er jo elgen stort sett svært tolerant. Det hender at ungdyr kan være noe uforutsigbare, men det går også stort sett greit om en viser litt respekt.

Bading er topp

Syns det er er fascinerende med aldrende hunder, en kan ofte nesten lese ut av dem alt hva de har opplevd gjennom livet. Jerko her har vært med på det meste og han har også fått noen merker gjennom livet. Den ene øreflippen var det en tispe som tok da han for noen år siden ble litt for innpåsliten. Det var nok ikke helt meningen for hun ble langt mer forfjamset etterpå enn det han ble Så er det arret under det ene øyet da han som ung hund dessverre kom i nærkontakt med en eldre hannhund med mat-forsvar Men han endret ikke atferd i etterkant, han er like glad i alle, hannhunder som tisper den dag i dag. Han har vært og er en fantastisk hund, sånn sett har jeg vært utrolig heldig.

Ett lite eksempel. Sent på kvelden før vi finner senga pleier jeg å ta en liten runde med bikkjene. Vi går opp veien som fører til nabogården og så tar vi som regel turen ett stykke inn over skogen langs en oppkjørt sti der naboen pleier å kjøre med sin traktor og hente tømmer. Da er vi inne i skogen. Nå på kvedene er det jo som regel rimelig mørkt ennå så jeg utstyrer meg med en hodelykt. Den yngste bikkja går i bånd, mens eldstemann som jeg har som profilbilde så og si alltid er løs. Noen kan sikkert si at dette er fullstendig uansvarlig av meg i tillegg til at jeg bryter båndtvangen. Men jeg gjør det ikke hodeløst, det ligger en vurdering bak dette. Ofte møter vi også elg på disse turene, noe som vi regel alltid gjør enten det er på dagen eller kvelden. Elg-tettheten her er rimelig høy. Ellers er som regel også eldstemann i bånd når jeg går i skogen osv. og jeg er svært nøye på at bikkjene ikke skal være til "sjenanse" for andre jeg møter om de da ikke ønsker å hilse på. Mulig noen syns mine vurderinger som kan være noe forskjellige i forhold til tid, sted, aktivitet etc. er lite konsekvente, men for meg er de nettopp det

Har opplevd lignende med hund, men da har det som regel gitt seg etter en kortere periode. Da har det dreid seg om grader av epileptisk anfall. Dette kan i seg selv virke svært skremmende for hunden og påvirke atferden. Men det som beskrives her kan jo være noe helt annet. Håper dere finner ut av det.

Samtidig kan en selvsagt være litt firkantet og si at når det er båndtvang er det båndtvang, en legger ikke da opp til type atferd / øvelse som er uforenlig med denne. Om en da ikke mener at det å gå i bånd nærmest er en form for problematferd Litt satt på spissen og jeg personlig er nok langt fra å være så firkantet, men jeg kan og se at dette i og for seg kan være problematisk for de som møter eier og løs hund selv om disse nå holder på med en eller annen slags øvelse som skal gjøre dem "fritatt" for. Men ja jeg har gjort lignende som du beskriver selv i båndtvangstiden.

En vet jo aldri om de fremmede hundene passer til løsslipp heller, så da er en like langt og tar da egentlig bare en sjanse. Tror også at noen eiere ikke bryr seg særlig om det er en bra ting eller ikke, de bare slipper hundene.

Det handler vel uansett om respekt for andre, om det nå er ville dyr, mennesker og / eller andre hunder og da må en ha kontroll på egen hund. Eldstemann kan jeg i prinsippet ha løs hvor som helst og ville dyr som rådyr, elg osv. er uproblematisk med han. Med unghunden derimot som er en skikkelig allround jeger er det noe annerledes. Men jeg respekterer båndtvangen med begge hundene, det vil si ved lufting på gårdsplassen eller de nærmeste jordene omkring huset er den eldste ofte løs. Men han har svært kort radius og er lett å kalle inn. Sånn sett følger jeg ikke loven til punkt og prikke, men så langt unna er jeg ikke. Det går forresten ofte elg rett ved huset her, så vi har nærkontakt med disse rett som det er.

Snart 2 år gammel Kleiner Munsterlander som er proppfull av energi Og Jerko som snart er 9 år men alderen hemmer ikke så mye.

Det gjelder å holde på ballen når jyplingen nærmer seg.

Har fått fastslått at Jerko har forkalkninger i albueleddene, jeg har hatt mistanke om dette da han i perioder har haltet og som ikke har gått over til tross for ro osv. Ble da tatt røntgen osv, der dette ble fastslått. Heldigvis mente veterinær at de degenerative forandringene ikke hadde kommet så langt ennå. Etter samtale med min veterinær har jeg besluttet at han skal opereres for å forsøke å bedre tilstanden. Torsdag har vi time for å ta artroskopi (kikkhullskirurgi). Min veterinær som jeg har hatt en stund og som er svært dyktig, blant annet spesialistutdanning jamfør leddlidelser osv., sier at denne operasjonen har god effekt på de fleste hunder, men alle hunder blir selvsagt ikke helt bra av en slik operasjon da det allerede ofte er store degenerative forandringer/forkalkninger i leddet. Jeg har forøvrig forsikringene i orden. Gir pr.d.d. også kosttilskudd samt smertestillende/betennelsesdempende tabletter v/behov. Som sedvanlig når det dreier seg om noe med bikkja har jeg satt meg godt inn i saker og ting, men jeg har ikke tidligere erfaring jamfør dette med andre hunder. Vil derfor gjerne høre andres erfaringer i forhold til dette.