Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, så håpe dere kanskje har noen tips.
Tipsa vår som nettopp ble 4 år har plutselig blitt en helt annen hund.
Innendørs er hun som før, problemet er ute.
Før har hun vært vilter, men har trekt lite, har ropt KUN når vi har sett kjentfolk/kjente hunder, men vært lydig og enkel å ha med å gjøre, å hatt god kontakt oss mellom.
Nå er det stort sett likt, når det ikke er andre hunder i nærheten, og hun ikke kjenner lukt fra andre hunder! Lukter hun spor etter andre hunder "forsvinner" hun i sin egen verden, hører ikke oss og bare drar. SER vi en annen hund er helvette løs. Hun finnes ikke agressiv, heldigvis. Men hun står i båndet og henger seg. Spøler og kaver for å kommer nærmere den andre hunden. Ofte når vi går har vi med oss datra vår på 3 år, og hunden bare durer henne ned, noe som ALDRI har skjedd før.
Ser hun hunden på avstand, og ikke kommer nærmere, begynner ropingen. Det er gauling og hyling, ikke bjeff. Og det er høyt! Hun gir seg ikke før hunden har forsvunnet ut av synet.
Første dagene sjønte jeg ikke noe, men så fortalte naboen at hunden hans nettopp hadde fått løpetid.
Det aner meg at det er hormoner, men jeg har aldri vært borti noe så ille før.
Hva tenker dere når dere leser dette, erdet noe jeg kan har oversett?