Aron the Mutt

Tja, jeg synes det er vanskelig å være bastant. Ser stor forskjell på hvordan det foregår i Danmark/Sverige og Irland/UK. Det har jo selvsagt noe med hvor mye penger det er i sporten, men også forskjell i regler for hundehold. I Sverige er eier ansvarlig for hunden, uansett om det er vedkommende som trener hunden eller ei. De kan ikke avlive hunden bare fordi den ikke duger osv, osv. Irske regler skiller seg også fra de i England, sikkert på godt og vondt. Akkurat selve aktiviteten, det at hunder løper om kapp rundt en bane klarer jeg ikke å hisse meg opp over. Ja, det skjer noen stygge skader og det hender hunder dør som følge av disse, men det er ikke noe unikt for Greyhound-racing i seg selv. Det dør hunder under Finnmarksløpet også. Problemet er omfanget av vanskjøtsel, kynisk behandling av levende vesener og manglende ansvarliggjøring av oppdrettere, eiere, løpsorganisasjoner og trenere. En vesentlig faktor er at det er relativt billig å bli med i sirkuset, noe som gjør at det ikke svir på pungen om man gjør ting feil. Dette i motsetning til f.eks hestesport hvor inngangsbilletten er ganske høy. Det samme forsåvidt med trekkhund. Det tar tid og masse penger å bygge opp et spann, så det er litt forbeholdt de mest dedikerte av oss. Når det er sagt så finnes det også veldig mange flinke folk innenfor sporten overalt hvor den bedrives, superkommersialisert eller ikke. Folk som jobber seriøst og skikkelig med hundene, som gjør det lille ekstra for at hundene skal ha det godt, både under løpskarrieren og etterpå. Synes det er trist at dårlige/manglende regler og en drøss med kyniske kødder skal ødelegge for en hundsport som jeg egentlig i bunn og grunn liker.

Generelt, om varen er tilgjengelig i Norge, men billigere i utlandet, så vil pris være hovedmotivet for at man handler utenfor landets grenser, ja. Ikke dermed sagt at man ikke kan, når det gjelder f.eks hund, katt eller andre dyr, finne individer fra særskilt interessante linjer eller raser som ikke er å oppdrive i Norge, og da vil motivet være drevet av annet enn pris. I eksempelet jeg nevnte om polakker som bor fast i Norge, men velger å dra til Polen for å kjøpe overpriset ulldott (Shih Tzu var det vel i dette tilfellet). så er det åpenbart at pris er hovedårsaken.

Ja, ikke sant:-) Jeg er for eksempel motstander av en uetisk verdensorden som skaper fattigdom og lidelser, men jeg synes det er greit med bistand til ofrene for denne måten å organisere verden på. Synes liksom ikke det er helt fair å la fattige barn i Afrika dø av sult fordi jeg ønsker å synliggjøre et poeng:-)

Ja, vi var jo fryktelig spente på hvordan det ville gå med Greyhound og katt, som vi har 3 stykker av. Og kanskje enda mer spent siden det var en løpshund siden det ligger litt i kortene at disse har enda høyere byttedrift enn utstillingsvarianten. Ellers har jeg rota litt i arkivene her på forumet og lest noen tråder hvor jeg forstår det dithen at mange mener det er forkastelig å overta ex-racere fordi man da visstnok hjelper en industri som mange ønsker til livs. Er det en vanlig holdning blant folk her?

Jeg tipper at de fleste som avler løpshunder i Danmark, Sverige og Finland helst ser at det er løpsinteresserte som kjøper valp, men miljøet og etterspørselen er nok ikke større enn at det finnes valp til "vanlige" folk også. Trivelig med valp, men det kan være en fordel å finne en unghund som Emmylou også. En som har fått prøve seg på banen, men som det viser seg ikke har den store interessen for å løpe etter filla. Man slipper jo litt av det verste jaktinstinktet. Og en gjennomgangsmelodi for ex-racere er at de tilpasser seg et liv som sofahund i løpet av 10 minutter:-) Ja, løpene har hun hatt på Midt-Jysk Greyhound stadion i Bjerringbro. Synes de som vi fikk henne fra tok en fornuftig avgjørelse som tidlig så at her mangler det siste killer-/vinnerinstinktet som skal til for at man vinner løp. og derfor heller søkte etter et normalt familiehjem til ho.

Vel, vi henta frøkna vår i Danmark og betalte 1500 for ho. Helt umulig for tollvesenet å da mene at hunden er verdt 10 000.- De kan ikke etter eget forgodtbefinnende sette prisen på en hund, uansett rase, til noe annet enn det du har kvittering på. Kjenner polakker som har reist hjem for å kjøpe sånn liten hårdott som folk her betaler 20 - 25 tusen for. Der betalte de ca 3000. Det er jo hele poenget med å handle i utlandet, at det er billig.

Kjøper du hund i utlandet sørger du jo bare for å få en kvittering på kjøpet som ikke overstiger grensa for tollfri innførsel.

For snart 14 år siden opplevde jeg et møte mellom hund og ulv der jeg bodde og drev gård i noen år. Satt med morgenkaffen da vi hørte losen på en hund i skogkanten ca 150-200 meter borte, på andre siden av jordet. Ser da en støver som løper alt det han makter med en ulv like i hælene. Så kommer det en annen ulv ut av skogen rett foran hunden, den har åpenbart tatt en annen rute for å avskjære hunden. Dermed var hunden ferdig. Jeg hadde kikkert og gikk ut på terrassen for å observere. Ulven tok tak i hver sin ende av bikkja, løftet den opp og vrei nakken av den. Det så ut til at bikkja døde momentant. Noen sekunder senere ble ulvene vâr meg og stirret rett på meg i et sekund eller to før de forsvant inn i skogen. Jeg ventet 5 minutter før jeg tok med meg min egen hund, Grand Danoisen Pelle, og gikk bort for å hente den døde hunden. De eneste merkene på hunden var etter der ulvetennene hadde holdt fast. Ikke noe blod, men nakken var knekt. Jeg var nyinnflyttet og kjente ikke naboene ennå, men regnet med at hunden hørte til på en av gårdene hvor jeg hadde observert en hundegård med et par harehunder i. Tok bikkja bak i bilen og kjørte bort og spurte om de savnet en hund. Nei, deres hunder var fremdeles der de skulle og ikke kjente han igjen den døde hunden heller. Etter mye styr med tlf til politi og rovviltkontakten, ble det etterhvert på det rene at det også hadde vært en hund nr 2 i området. Den lå død 100 meter lenger inn i skogen. Av sporsnøen kunne man lese at det hadde vært 3 ulver der. Bikkjene tilhørte en jeger som bodde et godt stykke unna. Han hadde sluppet ut hundene et par dager før. Vet ikke om dette er gjengs treningsmetode rundt omkring, men greia var at bikkjene da gjerne fløy som gale etter harespor et par dager før sulten og de såre føttene fikk de på andre tanker og tok hjemveien fatt. Dessverre for hundene hadde sporet ledet dem rett inn i det området hvor ulvene hadde hatt sitt natteleie. Det er nok flere grunner til at det i hovedsak er jakthunder, og kanskje spesielt løst på drevet halsende hund, som blir tatt av ulv. De er mye ute i skogen, har stor aksjonsradius og fokuserer gjerne veldig intenst på det sporet de følger i høyt tempo. Dermed oppfatter de kanskje ikke så lett at det er ulv i nærheten, før det er for sent. En familiehund med litt bredere interessefelt vil sannsynligvis bli oppmerksom på ulvens tilstedeværelse på et tidligere tidspunkt. Har hørt mange beskrive reaksjonen likt det flere andre her skriver om. Bikkja søker eierkontakt, legger seg ned, nekter å gå videre osv. Andre er kanskje mer tjukke i hue og kan finne på å oppsøke ulven. Har man en hund med liten aksjonsradius ville jeg ikke vært bekymret for å gå med løs hund i ulveterreng.

Tenkte jeg skulle presentere Emmylou for dere. Hun er en Greyhound fra løpslinjer som vi har kjøpt i Danmark. Født i mai 2013. Har kun løpt 4 løp, uten å gjøre det spesielt bra:-) For de mest nerdete av dere kan dere se løpskarriere og stamtavle på greyhound-data.com hvis dere søker på racing navnet hennes som er Pearl Harbor. I videoen under leker hun med våre 2 hannhunder, Groenendaelen Elvis og Malamuten Aron. https://www.facebook.com/video.php?v=10204523417118462&set=vb.1624063978&type=2&theater Ellers er det ikke annet å si enn at hun er den enkleste hunden jeg noensinne har hatt. Vennligheten selv, mot alt og alle. Introduksjon til katt gikk over all forventning og ingen problemer å slippe løs i skogen.

Ser at noen lurer på det med å hente ex-racere fra England eller Irland, så jeg tenkte at det kunne være greit å fortelle litt om vår erfaring. Det er visstnok noe sånt som 9000 hunder som pensjoneres som løpshunder på de brittiske øyer hvert år og rescue/rehoming organisasjonene klarer å omplassere rundt 4000 av disse. Vi har nettopp fått oss ei Greyhoundtispe fra løpslinjer. Importerte fra Danmark. Planen var, som andre har tenkt før oss, å hente en fra rescue i England/Irland, men vi møtte på noen praktiske problemer. Først av alt, rescue/omplasseringsorganisasjonene, være seg de som samarbeider med sporten eller er kritiske til den, har som prinsipp at alle som ønsker å adoptere en ex-racer må gjennomgå et hjemmebesøk før godkjenning. Så selv om dine intensjoner og fasiliteter er aldri så gode så vil dette være det første store hinderet. Det blir både praktisk og økonomisk vanskelig å gjennomføre for disse veldedige organisasjonene. De er veldig imøtekommende og glade for at man ønsker å hjelpe, men prinsippet står fast. Vi valgte derfor å annonsere på greyhound-data.com etter en hund som passet våre ønsker. Vi hadde preferanser på kjønn, alder, farge og at hunden burde være mulig å trene til å bo med katter. Fikk flere henvendelser og flere av de var både interessante og seriøse. Noen var gratis, mens andre skulle ha en symbolsk sum. Alle var inneforstått med at de måtte vaksinere, ordne papirer og evt micro-chippe hvis dette ikke allerede var i orden. Så viste det seg at engelske og irske regler for transport av hund med fly skiller seg ganske mye fra det øvrige Europa. Det er kun et fåtall flyselskap som har lisens til å fly med hund og ingen av de har direkte ruter til Norge. Et fraktselskap kunne ordne med alle detaljer og sørge for godkjent flybur. Vi valgte å droppe det siden hunden da måtte fly Dublin - Frankfurt, med Lufthansa, overnatte på fraktterminalen i Frankfurt før nytt fly videre til Oslo dagen etter og det hadde vi ikke lyst til å utsette en hund for. Relativt kostbart var det også. Så om vi i fremtiden ønsker å gjøre noe sånt, tror jeg det lureste er å planlegge litt godt tid i forveien og faktisk ta en bilferie og hente hunden på den måten. Parallelt med søket etter Greyhound i England og Irland lette vi også i Sverige og Danmark. Så dukket det plutselig opp ei tispe i Danmark som virket helt perfekt. Ei sort lita frøken på 16 mnd som ikke var så fryktelig interessert i å løpe etter haren rundt banen. Hun vil gjerne løpe, men mer for at det er gøy å løpe sammen med de andre. Avtale ble inngått og det var bare å vente de 3 ukene som er påkrevd etter rabiesvaksinen før vi kunne sette oss i bilen og kjøre og hente henne i Odense.