Budden

Har bestemt meg for å la det være, vente til han er ferdig med alt av trassalder, er problemet fortsatt der da vil jeg prøve chip, virker dette positivt vil jeg da ta opp vurderingen om kastrering. Har hatt gode resultater av å intensivere lydighetstreninga de siste ukene, så håper det fortsetter å gå fremover Han blir mer utslitt nå merker jeg, av en tur på 40 min med konstante utfordringer som stopp,sitt, øyekontakt med meg osv, enn han har blitt på fem-timers fjelltur, så tror jeg kjører på med lydighet. Hadde forventet meg mange spørsmål fra vet. og at han ville stille seg negativt til kastrering, men når han bare spurte "når kan dere komme inn?" ble jeg litt skeptisk, tror du sier noe der, de vil tjene penger de å. Men godt å ha bestemt seg! Husker hannhunden til foreldra mine, en vorsteh (?). Han var helt jævli i den alderen, kom jeg på nå (an er gammel og grå nå) Han knurra og flerra tenner og kunne også bite etter folk, nekta å høre etter og pressa bestemora mi opp i ett hjørne med knurring, og plutselig, så ga det seg, og har siden det vært verdens mest stabile og snille hund. Håper på det samme for kjøtthue mitt

jeg ser absolutt ikke på vokting som ett stort problem. Når han, etter å ha blitt kjønnsmoden, stresser og bjeffer på ting som ikke engang er der, da vurderer jeg hvilke alternativer jeg har som kan dempe dette. Kastrering var en ting jeg har vurdert. Jeg skjønner at vi har to forskjellige syn på kastrering generellt. Hvis kastrering kan gjøre at hans væremåte rundt andre hannhunder blir bedre, er det flott at man kan gjøre nettopp dette. Å det er ikke ett "så stort problem," men det er noe jeg (kanskje) har mulighet til å gjøre noe med, og da vil jeg vurdere mine alternativer. Det er mange grunner til at valget fallt på denne hunden, og foruten akkurat dette er han lettere å ha med å gjøre enn noen hund jeg har møtt. Alle raser, blandinger og dyr generellt har positive og negative sider. Jeg visste at dette var noe som kunne komme opp, men heller det enn en hund med massevis av jakt- eller gjeterinnstinkt, det passer ikke meg, men jeg må vel få lov il å kjøpe en hund som har dette som negativ side, for så å spørre om råd for hvordan jeg kan takle det på best mulig måte, uten at jeg blir fortalt at jeg burde ha kjøpt en annen hund? Hadde det vært "jeg vil selge hunden fordi den gjør som den gjør" hadde jeg skjønt, og vært enig, med dine utsagn om at dette er noe burde vurdert før jeg skaffet meg hunden, men når spørsmålet mitt er "hva kan jeg gjøre for å bedre det?" syns jeg det blir i overkant bastant. Jeg kan absolutt leve med det, enten det er sånn han er, eller om det blir værre. Han er fantastisk og jeg vil gjøre det jeg kan, fordi jeg antar at han ville hatt det bedre, uten stressing, jokking, bjeffing osv. Men som du og flere sier, virker han usikker, og har altså bestment meg for å ikke kastrere, da det mest sannsynlig ville forværret situasjonen.

Så fordi jeg skaffet meg den hunden jeg gjorde skal jeg bare godta slik oppførsel, fordi det er sånn dem er? Nei Nei. Det er ikke rasetypisk for en Cane corso å være sammekjønnsaggresiv. Forekommer oftere hos en amerikansk bulldog, men det å si at jeg bare skal godta dårlig oppførsel, fordi det er en "sånn" hund jeg har skaffet meg, er jeg ikke enig i. Det er heller ikke noe man bør regne med, der viser du at du har dårlig kjennskap hos begge raser. Det er noe man kan være obs på, noe jeg er, men stemmer ikke at jeg burde skaffet meg en annen hund, fordi jeg ikke liker deler av oppførsla hans nå. Du setter det litt på spissen når du mener at jeg vil kastrere hunden fordi den er rasetypisk, du mener da at jeg skaffet meg hund uten å tenke meg om, og uten kjennskap til rasen, å nå vil jeg gjøre dette for å gjøre mitt liv lettere? Er hvertfall sånn jeg tolker det, kanskje jeg er paranoid? Det kan forekomme hos alle raser og jeg tror man til en viss grad kan gjennomføre ulike tiltak for å få det bort, derfor jeg surte om tips og råd. Vet at han sikkert aldri vil kunne leve og bo med annen hannhund, men håper å kunne begrense dette, for han vil alltid bli den store, stygge ulven i en konfrontasjon med annen hund. (med mindre det er av samme rase, da blir det overskrifter om hundeslosskamp arrangert i trondheim) haha. Takk Therese, masse flotte tips og ta av der, alt skal prøves ut:)

Takker for flere gode råd Hovedårsaken til at jeg er redd for å kastrere er nettopp det du sier, at han da kan bli mer utrygg, å finne på å bite. Så da høres chip midt i blinken ut, og er definitivt det jeg vil prøve. Da vil det være som en midlertidig kastreing, sant? Blir han teit eller værre av det, så er han tilbake til samme gamle etter 6 mndr, om jeg har fortstått det riktig? Takk igjen for tips og råd, vært usikker på dette ei stund nå, men føler at jeg er sikker nå, og lar ballene være.

Oi, her var det mye å ta av, flott med så mange svar! Takker for det. Godt å høre at det er ungdomsalderen som har kicka inn, er bare litt redd for at det er mer enn det. Er uansett godt å høre at mange hundeeiere ser på det med aggresjon mot hannhunder som normalt, er redd at fordi han ser ut som han gjør, at folk skal reagere sterkt når han blir sint. Mener likevel at knurring når nye mennesker kommer inn i hjemmet ikke er normalt, syns ikke det skal være sånn. Begge rasene han er blanding av har vaktinstinkt, men skal likevel til en viss grad akseptere mennesker som ikke utgjør noen trussel og som vi tydelig inviterer inn med åpne armer. Veterinæren mente at grunnen til at tissen hovna opp så mye er at han har hormonforstyrrelse. Den hovner ikke bare opp, ser jeg var litt uklar der, den hovner opp, og setter seg fast ute. Jeg må dra den inn, hvis ikke sitter den fast der. (ville helst la han selv ordne opp der) Dette er en av grunnene til at jeg vurderer kastrering, skjer det mens vi er på jobb kan ikke det være bra å ha det sånn i flere timer. "Til TS, du får sikkert enda mer utav tråden her om du forteller oss hvilken rase/blanding du har og hva du gjør med den om dagene, samt hva du har prøvd, for og få vekk den adferden du synes er uønsket. Masse flinke folk her inne" Det er blanding av Amerikansk Bulldog og Cane corso. Vi trener mye lydighet og kontakt. på tur må han følge med hele tiden, skifter tempo, stopper osv. så han må følge med. Vi luffer skjeldent abvgårde uten mål og mening. tre ganger i uka drar vi til skogen hvor han får løpt ifra seg. Trener da også litt lydighet først, belønninga er å få romstere. Tidligere har han fått ligge i sofa og seng, men etter ukul oppførsel har vi slutta med det. Har noen tips om flere aktiviteter vi kan finne på for å få slitt han ut fysisk og mentalt setter jeg stor pris på det Hovedargumentene for kastrering er da at tissen hovner opp og setter seg fast ute, knurring til fremmede. Jokking og boffing kan man selvfølgelig leve med, så lenge det ikke påvirker hans livskvalitet, i form av masse stress. Om noen har erfaring med akkurat disse to tingene og ting man kan gjøre foruten å kastrere hadde det vært supert. Vi har prøvd å be folk ta med godbiter når de kommer inn, for å endre hans assosiasjoner, men han vil ikke engang ha det. Det å overse funker bra, men er alltid redd for at han ska ett steg lenger Det at folk gir bort hundene i alderen her er ufattelig, er ikke ett alternativ en gang, det her skal vi klare enten med eller uten baller

Har en hannhund på 18 mndr. Han har alltid vært utrolig grei, lydig, ikke ødelagt ting. Rundt ettårsalder har dette endret seg. Han har blitt svært slitsom, jokker på alt og alle. Han blir selvfølgelig irettesatt, men gir aldri opp. Mens dette skjer er tissen hovnet opp til dobbel størrelse og den "kulen" bakerst på tissen er på størrelse med en tennisball. Det er altså en direkte link mellom dårlig oppførsel og når tissen er hovnet opp. I tillegg til dette går han ikke greit med andre hannhunder. Han er blid og leken med noen, helt til de knurrer til han (noe de av en eller annen grunn alltid gjør. Har tenkt at hans størrelse og valpete, brå oppførsel ikke blir godt likt) skifter han helt og blir veldig sint. Kaster seg mot hunden som knurrer, bjeffer og styrer. Andre hannhunder er han sint på med en gang, uten å ha hilst en gang. Dette gjelder ikke tisper, de får lov til å "kjefte" på han. Han har ved (veldig få) tilfeller frosset når folk nærmer seg tyggeben osv, en gang har han knurret, dette har aldri skjedd før. Har dog aldri bitt, aldri gjort utfall mot mennesker. Liker ikke når folk han ikke kjenner kommer inn hos oss, da igjen er menn problemet, men også noen ganger kvinner. Trekker seg unna, knurrer. Blir han oversett kommer han likevel og hilser på selv, etter litt tid, og de han blir kjent med blir akseptert for all tid. Han er også over protective hjemme. Han bjeffer og boffer hver gang folk går forbi døra, hører ting jeg ikke selv hører og bjeffer på dem. Han er ikke nervøs, men virker generellt urolig hjemme og i nærområdet. Når vi drar inn i skogen er han careless og bryr seg ikke om små lyder. Ut ifra mine observasjoner kommer ikke hans dårlige oppførsel rundt mat, hannhunder og tyggeben ikke fra frykt, men heller dominanse? kan være helt på jordet her..Han har vært hos oss fra han var 8 uker, og alltid hatt nok mat, tyggeben osv. Aldri blitt fratatt ting, ingen unger eller andre hunder å "konkurrere" med. Noen som vet hva som trigger denne oppførselen og om det ville vært lønnsomt med kastrering i dette tilfellet. Dyrlegen anbefalte det, men greit å høre om noen har vært i lignende situasjon, og hvilke erfaring de har gjort seg, før vi gjør noe med saken. Vil ikke gjøre vondt verre, og er redd for at om oppførselen er basert på frykt, at det å "!ta fra han" testostreonet vil gjøre han mer nervøs og isåfall lede til en hund som biter. Setter stor pris på alle svar.