Har en hannhund på 18 mndr. Han har alltid vært utrolig grei, lydig, ikke ødelagt ting. Rundt ettårsalder har dette endret seg. Han har blitt svært slitsom, jokker på alt og alle. Han blir selvfølgelig irettesatt, men gir aldri opp. Mens dette skjer er tissen hovnet opp til dobbel størrelse og den "kulen" bakerst på tissen er på størrelse med en tennisball. Det er altså en direkte link mellom dårlig oppførsel og når tissen er hovnet opp. I tillegg til dette går han ikke greit med andre hannhunder. Han er blid og leken med noen, helt til de knurrer til han (noe de av en eller annen grunn alltid gjør. Har tenkt at hans størrelse og valpete, brå oppførsel ikke blir godt likt) skifter han helt og blir veldig sint. Kaster seg mot hunden som knurrer, bjeffer og styrer. Andre hannhunder er han sint på med en gang, uten å ha hilst en gang. Dette gjelder ikke tisper, de får lov til å "kjefte" på han.
Han har ved (veldig få) tilfeller frosset når folk nærmer seg tyggeben osv, en gang har han knurret, dette har aldri skjedd før. Har dog aldri bitt, aldri gjort utfall mot mennesker. Liker ikke når folk han ikke kjenner kommer inn hos oss, da igjen er menn problemet, men også noen ganger kvinner. Trekker seg unna, knurrer. Blir han oversett kommer han likevel og hilser på selv, etter litt tid, og de han blir kjent med blir akseptert for all tid.
Han er også over protective hjemme. Han bjeffer og boffer hver gang folk går forbi døra, hører ting jeg ikke selv hører og bjeffer på dem. Han er ikke nervøs, men virker generellt urolig hjemme og i nærområdet. Når vi drar inn i skogen er han careless og bryr seg ikke om små lyder.
Ut ifra mine observasjoner kommer ikke hans dårlige oppførsel rundt mat, hannhunder og tyggeben ikke fra frykt, men heller dominanse? kan være helt på jordet her..Han har vært hos oss fra han var 8 uker, og alltid hatt nok mat, tyggeben osv. Aldri blitt fratatt ting, ingen unger eller andre hunder å "konkurrere" med.
Noen som vet hva som trigger denne oppførselen og om det ville vært lønnsomt med kastrering i dette tilfellet. Dyrlegen anbefalte det, men greit å høre om noen har vært i lignende situasjon, og hvilke erfaring de har gjort seg, før vi gjør noe med saken. Vil ikke gjøre vondt verre, og er redd for at om oppførselen er basert på frykt, at det å "!ta fra han" testostreonet vil gjøre han mer nervøs og isåfall lede til en hund som biter.
Setter stor pris på alle svar.