acinom

Har du prøvd å fortelle hunden din at det ikke er akseptabel adferd uansett hva tispene måtte mene om saken? Det er ikke noe hyggelig for en tispe å måtte sette på plass uoppdragne jyplinger, det er mye mer realt at det er du som gjør det. Han er kanskje en usikker og veik type, men han tåler nok at du forteller han om livets spilleregler likevel.

Jeg tar ham umiddelbart bort dersom han begynner å ri, og sier klart og tydelig NEI til ham og holder ham stramt i bånd, men neste gang han får sjansen er det glemt at det ikke var lov, gitt...

Av og til så kan slik riing på tisper være like mye ren avreagering på stress i situasjonen, og ikke nødvendigvis bare hormoner som er utav styr.

Har du ikke ett par bestemte men kjekke tisper i omgangskretsen dere kunne avtalt å gått tur med i en periode da? Gjerne litt tette turer for å se om det kan ha en god effekt for gutten? Når man går tur sammen så er det lettere å avlede det varme hodet hans, han slipper å se at damen forsvinner - damen blir, de får gjøre noe annet sammen, og stressnivåene synker mens man driver fremover sammen.

Min erfaring er at hanner som får være med tisper (også løpetisper unntatt ståtidene) og som får muligheten til å finne utav hvordan ting henger sammen, knekker kodene, og dermed omgås langt flere tisper enda bedre og maser mindre rundt dem.

Takk for råd, høres ut som en god ide, skal prøve det ut :-)

Håper det roer seg, ja:) Takk for innspill!

Det er et problem når vi går tur i skogen og er løs. Møter vi en hanhund snur han tvert og kommer til meg, men møter han en tispe blir han en pest og en plage. Vi har også venner med tisper det hadde vært greit om han kunne omgås. Burde jeg bare akseptere at hanhunder er sånn?

Hei!

Jeg har en unghund på 15 mnd som ikke klarer å oppføre seg rundt tisper. Han får ikke lov til å være sammen med tisper vi kjenner lenger, siden han bare rir på dem, og ikke tar et hint når hun sier nei, bare går på og går på. Han er flink til å høre på mange områder, har en god innkalling på ham, men hvis han møter en dame blir han brått døv og blind, siden hun lukter sååå godt...

Jeg skulle gjerne hatt noen råd om hvordan trene på dette. "Alle" rundt oss sier jeg bør kastrere ham, men har ikke lyst til det. Han er forøvrig kryptokid, men dyrlegen har advart mot å kastrere ham, fordi han er en engstelig type. Han er ikke aggressiv mot hanhunder eller mennesker, heller unvikende mot dem vi ikke kjenner. Rir heller ikke på personer/ting.

Jeg kaster meg på denne tråden jeg, siden jeg lurer veldig på det samme:) Min lagotto på 14 mndr er også krypt, og selvfølgelig anbefalt kastrert av vet. Men jeg er så i tvil! Han er ikke fryktAGGRESIV, men kan være veldig usikker og engstelig. Er redd for at han skal bli enda mer usikker, slik at det slår ut i aggresjon hvis testosteronet fjernes.