acinom

Takk for utfyllende svar Han veide rundt 17 kg før kastreringen, og da var han i fin form. Han var oppe i 20 kg, men har nå fått bort 2 av de ekstra kiloene på halvannen måned. Så jeg klarer å få han ned ved å være nøye og streng med det vanlige fôret (proplan sensitiv), men "problemet" er at det virker som han er konstant sulten Og det liker ikke hønemor

Det kan jeg prøve. Verdt et forsøk! Og blande inn gulerøtter for å mette litt ekstra Men ser for meg at det kan bli vanskelig å finne riktig mengde for å holde ham nede i vekt?

Takk for mange gode tips. Å intensivere treninga kan være en god idé, likeså å fylle ut fôret med grønnsaker som metter. Ideelt sett ønsker jeg å råfore, evt bruke V&H, men ikke når han blir så ekstremt treg i magen

Han er ikke smellfeit, men dyrlegen vil gjerne ha ham ned en kilo til. Kjenner lett ribbeina hans og han har synlig midje. Er sikkert sånn at hunder ALDRI er mette, men han har som sagt aldri vært spesielt opptatt av mat før Har spist det han har trengt og latt resten av fôret i matskåla være igjen. Så dette er litt uvant. Men skal prøve gulerøtter! Nå går det meste ned, ting han aldri hadde giddet å smake på før

Ja, godt mulig at slankefôr er det beste. Spesielt hvis det gir økt metthetsfølelse. Er så innmari uvant at han er så tydelig sulten. Synes ikke det hyggelig å tenke på at han aldri er mett Han får dagsrasjonen sin fordelt på morgen og kveld, strødd utover gulvet i hele huset, slik at han må jobbe litt mer og dermed spiser saktere

I januar gikk jeg til det tunge skrittet å forsøke kjemisk kastrering på hormonbølla mi. Det har vist seg å fungere supert, så nå har jeg bestemt meg for å gjøre det endelig. Problemet er at han etter kastreringen har blitt et skikkelig matvrak... Dette er en hund som har hatt fôr stående tilgjengelig hele tiden, og regulert hva han trenger selv. Bruker proplan sensitiv. Nå virker det som om han er konstant sulten, og forrige dagen tok jeg ham i å bryte seg inn i fôrsekken Har prøvd V&H tidligere, men han har da blitt ekstremt hard i magen og jeg måtte ut med ham flere ganger om natta. Vi løper i skogen et par timer fire til fem dager i uka, nå på høsten går vi gjerne dagsturer der jeg går opptil tre mil og han løper betraktelig mer fram og tilbake rundt meg , så mer mosjon er det ikke realistisk at jeg klarer å gi ham. Dyrlegen vil at jeg skal gi ham slankefor, men jeg har ikke spesielt lyst til å gi ham alt det fyllstoffet... Noen som har noen tips til hvordan jeg skal holde ham på en grei vekt uten å sulte ham ut? Føler meg som den verste dyreplageren

Jeg er enig tankegangen og teorien, men er litt usikker det har noe for seg for min hund. For det første er det så forskjellig hva han reagerer på, nå i stad var det en dame med lang, svart kjole vi møtte og som var ufattelig skummel. Jeg tror at selv om en person har caps som viser seg for hunden å ikke være skummel, så kan neste med caps være farlig, om du skjønner? Veldig uberegnelig, og vanskelig for meg å vite hva han reagerer på. Dessuten synes min hund at nærkontakt med andre enn dem han kjenner VELDIG godt er ekkelt. Vi kan ha truffet folk hundre ganger, han reagerer ikke på dem om vi står stille og jeg prater med dem, men hvis de prøver å hilse på ham er de med ett superfarlige. Tusen takk for lykkeønskninger Jeg har ikke sjekket ham ut hos dyrlegen, men det er nok en god ide. Jeg leste det du skrev på bloggen din, mye nyttig der. Du skriver (husker ikke ordrett) at å straffe tegn på redsel skaper mer frykt. Vil du si at jeg straffer ham når jeg stopper ham i det han begynner å fyre seg opp? Han ser noe skummelt foran oss, jeg sier bestemt "SLUTT" og strammer båndet og går videre, evnt går ut av veien/stien så det skumle kan passere oss. Jeg ser for meg at om jeg ikke korrigerer så blir det et skikkelig leven, og vi snart får rykte på oss som nabolagets skrekk Jeg har diskutert kastrering med dyrlegen, også fordi han er krypt, men hun frarådet det siden han er så engstelig. Fravær av testosteron vil muligens gjøre ham verre. Men kan ta en prat til med henne om det. Jeg tror også at skjerming kanskje er det beste. Å hilse på noen han ikke kjenner godt er pyton! Jeg tvinger ham aldri til å hilse, men har heller ikke stoppet folk som vil hilse på ham. Har sagt til barn som spør om de kan få klappe ham at det er greit hvis hunden vil, latt ham få langt bånd og velge selv. Barn aksepterer det stort sett, det er verre med voksne, de spør ikke. Vi står og prater, han kommer forsiktig bort for å snuse, de prøver å klappe, han bjeffer høyt og hopper bakover. Må nok skjerme ham helt fra de situasjonene. Har endelig innsett at han er en hund det må ta spesielt hensyn til, og må legge opp tilværelsen vår etter det.

Takk for svar og klemmer Har tenkt på å få noen til å se på ham, ja. Vi har gått en del kurs, agility og spor hos Hundeakademiet på Lillestrøm, de kjenner ham og han kjenner dem, så har lurt på om jeg skulle høre med dem. Ellers tas tips om atferdsterapeut på Østlandet i mot med takk! Det er en lagotto, og jeg har hatt ham siden han var 8 uker. Alltid vært usikker og engstelig, og har i ettertid skjønt at det er ganske vanlig for rasen, dessverre. Du mener det er best for ham at jeg skjermer ham helt fra slike situasjoner? Jeg skjønner tankegangen, tror jeg, og kanskje det er det beste, men det setter jo en del begrensinger for det hundeholdet jeg har lyst til å ha. Men det er kanskje det mest rettferdige for ham, når han er som han er. For eksempel en hyttetur med denne gutten ville jo da utgå med høye kneløft, men det er vel en del av regnestykket. Han vil jo da i større grad blitt liggende hjemme, og det er jo et spørsmål om at det er et særlig kult liv for ham også. Ikke at jeg er så mye borte akkurat, men de helgene jeg har barnefri prøver jeg å finne på noe sammen med venner, og da har jeg som regel hatt ham med. Er liksom ham og meg Æsj! Skikkelig vanskelig synes jeg det er nå. Har sikkert noe med at jeg passet en staffetispe i sommer, verdens mest ukompliserte skapning, og så hvordan det KAN være å ha hund.

I dag er jeg lei meg, sint og frustrert. Jeg har en usikker, redd, engstelig hannhund på snart tre år som synes at enkelte mennesker er skikkelig skumle. Særlig menn, spesielt hvis de er høye og kraftige, og i hvert fall hvis de har suspekte ting som caps, solbriller, stor veske, masse skjegg, krykker eller, eller, eller. Vi gikk tisseturen vår i morges, og da gikk en mann med langt hår OG solbriller forbi, hunden oppdaget han ikke før han var på siden av oss, og ble da skremt. Dumme dyret fyrer seg øyeblikkelig opp, bykser til og setter i med full hals. Heldigvis bryter han av i slike situasjoner med en gang jeg sier stopp, og går fort videre. Jeg tror heller ikke han ville angrepet om han fikk sjansen, det er bare lyd og han ville nok ikke nærmet seg den ekle, skumle mannen for alt i verden, men jeg tar jo selvfølgelig ingen sjanser for å prøve det ut. Samme i går, da vi var i skogen og det dukket opp en blåbærplukker fram bak et tre. Hunden min setter i gang bjeffinga si, men avbryter umiddelbart når jeg roper på ham, og kommer til meg. Samme hvis vi går på tur i nabolaget, og en syklist plutselig kommer forbi oss, uten at han har sett denne på forhånd. Eller hvis vi møter den mannen som vi møter HVER GANG vi er i skogen, han med de skumle stavene. Hvis jeg ser ham komme, går jeg ut av stien, får bikkja til å sitte, og alt er lykke og velstand. Hvis han kommer overaskende på oss blir det full baluba og en hund som henger i halsbåndet. Dette er hverdagen vår, og noe jeg KAN leve med. Men i går toppet det seg, slik at jeg begynner å tvile. Vi var på besøk hos en venninne, første gang hunden var med dit, men han har hilst på henne før. Vi skulle spise lunsj hos henne, og så gå en tur i skogen sammen. Da vi kom til blokka der hun bor stod hennes 13 år gamle sønn utenfor og ventet på oss, gledet seg til å hilse på min hund, som han ikke har møtt før. Sønnen hennes er handikappet, og ser annerledes ut enn andre 13-åringer. Min hund fikk fullstendig noia, og bjeffet som jeg aldri før har hørt ham. Hele Østensjø bydel må ha fått med seg hva som skjedde. Han var så sint, redd, jeg vet ikke, overfor denne stakkars gutten som bare hadde lyst til å hilse. Hunden bjeffet og bjeffet, jeg klarte ikke å nå inn til ham, og hoppet baklengs på stive bein, som han gjør når han blir redd. Gutten ble redd, irritert, sint og engstelig, naturlig nok, jeg ble flau, sint, og lettere panisk for å få dette dyret til å ti stille. Jeg gjorde sikkert alt feil i den situasjonen, men det er vanskelig å tenke når man blir så sjokkert. Jeg lot hunden få lengden av flexibåndet for å ikke presse ham, sa til gutten at han skulle sette seg ned så han ikke skulle virke truende, men ingenting hjalp. Til slutt gikk gutten opp, bikkja roet seg, og vi fulgte etter. Inne i leiligheten tok jeg hunden ut på balkongen, og lot han ligge der, og da gikk det greit. I ettertid ser jeg at jeg det var dumt å ta ham med, men jeg hadde virkelig ikke trodd han skulle reagere så sterkt, at jeg ikke klarte å nå inn til ham. Et lignende tilfelle har jeg opplevd en gang før, hos min beste venninne, da hun fikk besøk av tre kenyanske venninner. Hunden fikk da også helt hetta. Min venninnes barn har en sør-afrikansk far, så hunden min er svært vant til svarte mennesker, så den gang ble jeg like sjokkert, flau og lei meg. Jeg innser at hunden min er det dere her inne kaller skrap-bikkje med dårlig mentalitet. Men han er MIN skrap-bikkje, og han er så utrolig god på mange måter (selv om jeg akkurat nå ikke klarer å huske hvilke måter det er...) Jeg tror som sagt ikke han ville bitt i noen av situasjonene, han har opplevd å være veldig presset bla hos dyrlegen uten at han har brukt tennene, men jeg har ikke tenkt å teste det ut. Er det noe jeg kan gjøre rent generelt for å gjøre hverdagen lettere, noe konkret jeg burde gjort annerledes i disse situasjonene? Jeg vil ikke ha en rasistisk, intolerant hund Akkurat nå klarer jeg ikke helt å komme på hvorfor jeg har hund in the first place...

Da vet jeg det til neste gang! Kløen forsvant like fort som den kom, så det var nok den cercadir-ett-eller-annet. Vi har passet på å gå utenom alt av vannpytter, bekker og dammer. Tusen takk for svar!!!

Akkurat! Det hjelper mye, faktisk, da vet jeg hva det kan komme av. Kortison må jeg eventuelt til dyrlegen for å få tak i?

Det har han vel muligens, prøver å tenke... Han badet i en liten myr/dam i skogen for noen dager siden, ja, noe han har gjort myyye i fjor men ikke tidligere i år pga exspoten.

De siste tre, fire dagene har hunden min klødd, dvs slikket og småbitt frenetisk på potene. Han sover i min seng, og har vært slik at jeg har våknet av slikkingen. Har selvfølgelig sjekket potene nøye, klippet de helt kort, men kan ikke se noen ting. Har lurt på lus e.l., men han fikk ekspot for rundt to uker siden pga flått, og det ligner ikke på den gangen jeg vet at han hadde lus. Det slo meg plutselig i går at han byttet for fra purina pro plan laks til pro plan lam for omlag en måned siden. Kan det gi utslag så lenge etter at han byttet? Vi har prøvd v&h tidligere, men han blir så sinnsykt hard i magen, kommer ut nesten som en støvsky i andre enden. Han har ikke fått tørrfor i dag, har gitt ham kyllingvinger og ørret jeg hadde i fryseren. Skal kjøpe pro plan laks i morgen, hvor lang tid må jeg regne med at det tar før han burde stoppe å klø hvis det er foret? Er det noe jeg kan gjøre i kveld, slik at vi får sove begge to? Potesokker? Eller blir det for klamt? Vaske med eddik?

Hva med troll? Hvis han har en sliten bukse og skjorte/tskjorte som kan ofres, du river og klipper noen hull og remser, rufser til håret og sminker litt svart i ansiktet. Evnt fingerhekler hale. Kan også selges inn som zombie når troll er blitt teit, da med litt rødfarge her og der...

Er nok dette jeg må jobbe med. Få han til å skjønne at jeg mener det jeg sier. Er ikke slik at jeg praktiserer fri hundeoppdragelse, han må sitte før han får mat, går ut etc, vi har en sikker "sitt og bli" og han er god på de kommandoene vi har trent på. Er mer at jeg er litt for mye på tilbudssiden og er redd for at han ikke skal ha det bra. Må innse at han ikke lider nevneverdig av å bli kastet ut av sofaen hvis han oppfører seg som en gris.