Sprettballen

Jeg stiller litt forskjellige krav til oppdretter, alt etter hva slags hund jeg skal ha. Skal jeg ha brukshund stiller jeg følgende krav: - Foreldre er helsetestet for de sykdommer som er relevant å teste for på den rasen. - Foreldre har kjent mental status enten via MH eller FA. - Foreldrene har prestasjoner å vise til i de bruksgrener som er aktuelle for rasen(ikke nødvendigvis alle, men foreldrene skal ha noen resultater å vise til). - Jeg ønsker en oppdretter som stiller krav til at valpekjøperne tester sine hunder for relevante sykdommer på rasen, samt arrangerer felles MH for kullet, eller i det minste krever kjent mental status på valpene. - Jeg ønsker at oppdretter har forventninger til at jeg som valpekjøper skal bruke hunden til noe fornuftig. Det må ikke være krav om konkurranse nødvendigvis. Skal jeg ha selskapshund stiller jeg følgende krav: - Foreldrene er helsetestet for sykdommer som er relevant for rasen. - Oppdretter streber etter å avle fram sosiale og stødige hunder og kan vise til egne hunder som innehar slike kvaliteter. - Det er absolutt et stort pluss om hundene har kjent mental status, men det kan være litt vanskelig å ha som krav. - Hundene har gjerne vist på utstilling at de er sånn noenlunde innenfor rasestandard, men må ikke være toppremierte for min del. Ut over dette har jeg noen mer generelle krav/ønsker: - Jeg ønsker at oppdretter skal ta seg god tid til å bli kjent med meg. Spørre og grave om alt vedkommende måtte lure på i forhold til om jeg kan gi hunden et godt liv. - God kjemi med oppdretter er et must. - Jeg ønsker en oppdretter som holder meg oppdatert på kullet, med bilder og beskrivelser av valpene fra de er født til de er leveringsklare, med jevne mellomrom. - Jeg ønsker en oppdretter som er ærlig på helsa til hundene i oppdrettet og de hundene h*n har oppdrettet. - Det er også ganske viktig for meg at oppdretter ikke bruker mye tid på å snakke ned andre oppdrettere i rasemiljøet. - Jeg ønsker en oppdretter som er genuint interessert i valpene sine, og som er på pletten til å svare på spørsmål jeg måtte lure på. - Jeg ønsker en oppdretter som vil ha kontakt med meg som valpekjøper med ujevne mellomrom resten av hundens liv.

Kanskje, vi bor i 3. etasje blokk. Men det var samme greia med første valpen, som jeg bare kunne ta rett ut i hagen Jeg tar glatt en valp som våkner tidlig, om den bare sover hele natta altså. Jeg har måttet ut hvert fall to ganger om natta med mine i starten. Jeg prøvde begge gangene å ha de i senga den første tiden, men måtte fort gi opp da begge syntes det var greit å tisse først og så si fra etterpå om at det var ekkelt og vått i senga -.- Jeg kommer nok til å gjøre denne gangen som med forrige valp, legge tissepads i dusjen og "lufte" valpen der om natta. Det funka veldig bra forrige gang. Hun gikk også å tissa i dusjen hvis vi ikke var raske nok med å se at hun måtte på do etter en stund. Når hun ble stor nok til å holde seg en stund, så slutta hun av seg selv å gå på do i dusjen, og bare venta til hun ble lufta ute.

Kan være jeg har vært uheldig med mine valper xD Jeg hører folk sier de kan være greie, sove hele natta og sånt, men det har ikke jeg opplevd enda *ler* Har et stille håp om at neste blir en såkalt "snill" valp

Tipper de bare sender inn flere utfordrere, evt. så blir programmet to uker kortere?

Ja, jeg vurderte masse fram og tilbake ift. om jeg kom til å få til dette, men jeg har bare bestemt meg for at det skal gå. Dette blir min 3. valp på 6 år, så jeg føler nå at jeg vet hva jeg går til. Bacheloren begynner ikke før etpar uker etter jeg har fått henne, så jeg får vent meg til litt dette med valp igjen før jeg skal begynne å skrive. Så blir det vel egentlig bare å skrive mens valpen sover og så får sambo ta den litt på ettermiddagene når han kommer hjem fra jobb. Det har heldigvis gått veldig bra. Jeg var spent og nervøs for hvordan det skulle gå med hjemme alene med bare en hund som var vant med selskap alene(de var riktig nok adskilt, men hadde en barnegrind i mellom så de så hverandre). Jeg har vært heldig med det at begge gangene jeg har hatt to, så har begge hundene vært mer knytta til meg enn hverandre, jeg tror det er derfor ingen av de har sørget noe særlig når de har blitt alene. Det skal uansett bli godt med to igjen da, jeg foretrekker to framfor 1. Det er jo ikke noe å tenke på for deg atm. uansett da, det bør ikke være aktuelt med to valper *ler* Da kan du hvert fall si bye bye bacheloroppgave. Du må nok være ganske streng med deg selv, ha god selvdisiplin. 9 uker er IKKE lenge. Det er utrolig slitsomt å ha liten valp. I starten går på du søvnunderskudd som regel, fordi valpen ikke sover hele natta(må ut å tisse) og den står ofte tidlig opp. Så blir det jo å aktivisere den litt, før den kanskje sover en time, så er det påan igjen. Så skal den ut å tisse sånn 20 ganger til dagen, ha mat 3-4 ganger om dagen etc. Du må ha konstant øye med den når den er våken for å se etter tegn på at den må tisse, at den ikke tygger på noe den ikke skal etc. Har du ikke hatt valp før, kan du fort få deg et lite sjokk på hvor slitsomt det er. Jeg var hvert fall ikke forberedt på hvordan kroppen ville reagere med utmattelse første gangen jeg fikk valp. Så stresser man gjerne litt ekstra når man er fersk i gamet, redd for å gjøre feil, fortvila over at valpen henger i buksebeina, løper villmann i stua med sofaen som hopp-brett og sklir bort gjennom stuegulvet. Jeg har som sagt veid nøye for og i mot for min del, om jeg skal ta på meg valp eller ikke. Jeg har en sambo som kan hjelpe til litt når han er hjemme, så det er en liten trygghet for min del. Jeg anbefaler deg å tenke deg ekstremt nøye om før du velger å gå for valp altså...for det er ikke noe piece of cake-jobb. Det krever mye av deg. Og har du ikke hatt valp før, så er jeg nesten tilbøyelig til å anbefale deg å vente litt.

Kan jeg spørre hvor du studerer? Jeg studerer også vernepleie på 3. året og skal i gang med bacheloroppgaven snart jeg også Jeg har en hund fra før, måtte nettopp avlive min eldste. Jeg skal hente valp nå i midten av februar, og det er blant annet fordi jeg synes min burde ha selskap når hun etter hvert må være såpass mye alene. Og så vil jo valpen være en 6-7 mnd. når jeg tidligst begynner å jobbe. Jeg er forberedt på at det blir mye styr med valp og bacheloroppgave. Små valper er ganske altoppslukende i forhold til tid, så jeg har avklart med hun jeg skal skrive bacheloren med om hun synes det er greit, for det vil kreve litt tilrettelegging for å få det til. Selv henter jeg min whippet nr. 2

Nå er ikke jeg bekymra for å ikke få kjøpe hund, for hver gang jeg seriøst har kontaktet oppdrettere ift. valpekjøp har aldri min alder eller livssituasjon vært et tema, annet enn at jeg har fortalt om hvordan jeg skal løse rent praktiske ting som hjemme alene, oppdragelse etc. Jeg vil uansett kjøpe hos seriøse oppdrettere, og de seriøse oppdretterne jeg kjenner som har ikke hatt som eneste kriterium at jeg kan betale, jeg vil at oppdretter skal sette høyere krav til sine valpekjøpere enn som så. Nå er det heldigvis mange oppdrettere som ikke synes det er problematisk å selge til unge og uetablerte, så det å få kjøpe valp fra en seriøs oppdretter er ikke så vanskelig, så lenge det andre er på plass og du faktisk er en egnet valpekjøper.

Jeg har egentlig ikke noe mål med å gå ned i vekt, er ikke overvektig. I fjor høst bestemte jeg meg for at det var på tide å ta grep, for selv om jeg ikke er overvektig, så merka jeg at kiloene har sneket seg på, sakte men sikkert. Fast food og masse godteri er ikke det lureste xD Jeg har alltid vært bortskjemt med å kunne spise akkurat hva jeg vil, jeg var i mange år undervektig. Da ble det plutselig litt vanskelig når jeg ikke kunne spise hva jeg ville lenger uten å merke det på vekta Så mitt mål er å gjennomsnittlig trene 2-3 ganger i uka. Spinning og yoga. Jeg meldte meg inn i Sats i fjor og har bundet meg for 12 mnd. Det hjelper litt på motivasjonen når jeg vet hvor mye jeg betaler for dette i måneden pluss at det er ganske mye mer motiverende å trene i grupper enn alene. Jeg pusher meg mye mer på gruppetrening for å greie å holde følge. I tillegg kutter jeg godteri i ukedagene, kun helger det er lov å spise godteri og ikke i voldsomme mengder. Nå har jeg jo gått opp i vekt etter jeg begynte å trene, men det har vel sannsynligvis noe med muskler å gjøre. Målet er å kunne få bort litt magefett egentlig. Sånn ut over dette turer jeg jo hund hver dag stort sett, men det gjorde jeg jo før også

Jeg husker min første valpetid. Herregud som jeg stressa. Greide ikke å kose meg med noen ting. Lite søvn og livredd for å gjøre noe feil. Når folk sa at det ble bedre, så var det nesten som jeg ikke trodde på dem, for det der lille monsteret kunne vel ikke bli noe bedre? men joda, bedre ble det. Heldigvis! Det jeg personlig synes er krevende med valp er at jeg må være der for den hele tiden. Våkner den? Ut å lufte, ha argusøyne på den når den er våken for å se etter tegn på at den må på do, passe på at den ikke tygger på noe farlig/ulovlig etc. og også aktivisere valpen. Sove når valpen sover. For to år siden fikk jeg meg valp nr 2. Det gikk mye bedre enn valp nr 1 fordi jeg var foreberedt på hva som ville komme. Nå henter jeg enda en valp om halvannen måned, og jeg kjenner jeg er veldig mye roligere nå som jeg har vært igjennom en valpetid to ganger på relativt kort tid. Så det du må messe for deg selv er "det går over, det blir bedre". Jeg synes personlig at valpetiden er mer stress enn unghundperioden. Ja, hunden kan bli litt døv, bli litt skeptisk, men man får litt mer frihet når man er hjemme. Man må ikke passe på valpen hele tiden. Man kan koble av mer, fordi valpen er mer selvstendig, holder seg lenger og greier kanskje bedre å slappe av selv uten innblanding fra deg. Ang. dette med bjeffing så kom Enna med mange gode tips Jeg ville også unngått å la valpen hilse på andre hunder i bånd. Avtal heller lekedater med snille hunder du kjenner, som han kan få løpe løs sammen med. Da slipper du å måtte belønne han for teit oppførsel ved hilsing Jeg støtter også rådet om å melde seg inn i en hundeklubb og gå et valpekurs(hos noen som trener positivt). Det vil gi deg litt mer råd i bagasjen og du har noen å støtte deg på. Lykke til med valpen din, dette kommer til å gå kjempebra! Plutselig er den voksen

Pluss at det å bo i blokk i byen ikke er noe stress for en normalt oppegående hund, ingen av de jeg har hatt har syntes det var noe stress hvert fall. Det eneste var at jeg kan ikke ta en bytur og tro at det skal gi de mye mental stimuli pga. mye trafikk, folk, hunder, lukter etc, når de er så vant med det xD Det å gå tur i byen for mine hunder har vært det samme som å gå tur i nabolaget liksom

Ja, jeg er ganske så fornøyd med den Vi har brukt den ganske mye. Veldig praktisk når jeg har klær på(enkel å stille ut og inn) og kjapp å ta på når vi bare skal ut å lufte. Jeg kjøpte min på Wish.com og betalte en hundrelapp for den

Å leke med ball er det kjekkeste av alt, synes Blitz Hun fikk til og med dratt i gang venninna si Hera på etpar løperunder, men Hera ble lei når hun ikke greide å holde følge med Blitz "Der er ikke noe moro lenger"/Hera Stor i kjeften? I got it!

Klippet fra Felleskatalogen:

Så har du jo de som bor i en blokk midt i sentrum som faktisk lar hundene få løpe løs nesten hver dag, fordi man tar bilen og kjører til et egnet sted å slippe løs. Det er hvert fall det hundeeierne jeg kjenner til i området her pleier å gjøre jevnlig.

Jeg ville enten tatt til meg en voksen omplasseringshund som kan være alene hjemme en arbeidsdag, ellers så må du finne en annen løsning ift. valpen. Det er ikke forsvarlig å gå i fra en 12 uker gammel valp i 8 timer(pluss kjøring til og fra jobb regner jeg med).

Jeg mener på at disse bivirkningen skal gå over etter etpar ukers tid, men jeg ville konferert med veterinær. Meg bekjent er ikke det ene alternativet så mye bedre enn det andre når det kommer til langtidsbivirkninger. Verken på Atopica, Apoquel eller prednisolon. Det eneste du kan slippe mer unna med på de andre to, er at du unngå en veldig økning av matlyst og hyppigere vannlatning som er kortidsbivirkninger på prednisolon. På min kunne jeg ikke øke til mer enn max 10 mg til dagen før matlysten begynte å bli uutholdelig(gikk fint å ha henne på den dosen eller mer som en kur, men ikke til daglig).

Det som vel egentlig blir bottom line her, er at hver valpekjøper vurderes som et enkelttilfelle. Man vurderer etter kriterier som er viktig for en som oppdretter, men at dette ikke nødvendigvis går på livssituasjon alene. Det viktigste må vel være å finne dedikerte og gode valpekjøpere, uansett alder og hvor etablerte de er eller hvor mange barn de har. Jeg vil tro at man fort merker det på valpekjøperne om de har rosenrøde tanker om det å ha hund, ikke har noe tydelig plan på hvor de skal gjøre av valpen når de skal på jobb eller hvordan hunden skal oppdras. Slik jeg leser det, så ønsker dere som oppdrettere å selge til valpekjøpere som har gjort et seriøst og gjennomtenkt valg. At noen grupper av befolkningen kanskje er mer representert i "nei-kategorien" er jo en ting, det kan jeg se for meg, men jeg håper og tror at de fleste ser på personen som et individ først og fremst og tar en vurdering ut i fra det om vedkommende skal få kjøpe valp eller ikke.

Jeg synes det er litt rart at Kari ikke forstår hvorfor hun ble valgt som førstekjempe. Hun presterer å si at det kanskje er fordi Lothe ser på henne som en større konkurrent

Jeg ville nok valgt laminat, og så heller ha noen tepper på gulvet. Det er ikke sikkert det blir så voldsomt kaldt heller, om det kommer varme fra etasjen under.

Selvfølgelig. Poenget mitt, som kanskje ikke kom så tydelig fram, var at som ung så ønsker jeg å bli vurdert som valpekjøper på samme grunnlag som andre valpekjøpere som kanskje er mer etablerte. Jeg mener ikke at man uten videre skal godta at alle unge er i stand til, eller vet hva det innebærer å få seg hund selvfølgelig. På lik linje som man heller ikke selger valp til alle som er etablerte av samme grunn.

Jeg er ikke oppdretter, men jeg kjenner jeg er veldig glad for at mine oppdrettere ikke har tenkt "nei, hun er for ung, hun studerer, hun leier, så hun selger jeg ikke valp til." Jeg kjøpte min første valp da jeg var 19. Schäfer etter brukslinjer. Jeg synes det er synd at flere av dere tenker at bare fordi valpekjøperne er unge og ikke etablerte, så er det ikke aktuelt å selge de valp. Jeg er nå så heldig å få kjøpe valp nr 2 fra samme oppdretter, en oppdretter som virkelig ønsker at den valpen skulle komme til meg, selv om jeg enda er ung, ikke eier og skal begynne å jobbe til sommeren når jeg er ferdig å studere. Jeg er glad for at de oppdretterne jeg har kontaktet ang. valpekjøp har sett meg som den hundeinteresserte personen jeg er. Ikke bare sett på alder og hvordan livet mitt er pr. da. Mine hunder har alltid fått den oppfølgingen og treningen de trenger, og de har ikke hatt noen problemer med å måtte være med på noen flyttelass. Og jeg er på ingen måter unik.

Jeg digger Petter. Har bare sett han på Robinson før. Vet han var med i Paradise, men har ikke sett den sesongen. Det jeg så av han på Robinson og det jeg har sett nå er bare gullfint.

Pluss at uansett hvor mange ganger man sier til barn at de ikke må gå bort til fremmede hunder uten å spørre eier først, så er det stor risiko for at de gjør det likevel. Jeg husker selv at jeg var bortpå og klappet på hunder utenfor butikken når jeg var liten, selv om mamma flere ganger hadde sagt at det måtte jeg aldri gjøre. Hundene var jo så pene, sant? Og ingen så det, så da gikk det jo greit?

Jeg har ei venninne som har både samojed og malamute, og samojeden er bare barnematen i forhold til malamuten når det kommer til jaktinstinkt. Malamuten beit seg fast i en sau...mens den gikk i kort, stramt bånd liksom. Samojeden sto bare å så på, kom seg løs i mens det sto på, og lunta litt mot sauene før han kom på innkalling. Samojeden kan også oppføre seg greit mot gnagerne eieren også har. Malamuten har drap i blikket. Også ovenfor husets katt. Nå var det ikke malamute dere skulle ha da, men det kan være ganske store forskjeller innad de polare hunderasene. Kanskje alaskan husky kunne vært noe å kikke på? Der vet jeg det er flere som ikke har like sterkt jaktinstinkter som kan gå løs på tur(obs må man jo være selvfølgelig).

Jeg synes også whippet kan passe. Det eneste den kan stryke litt på er den sosiale biten. De fleste whippeter jeg kjenner er veldig sosiale ovenfor folk og også andre hunder, men det roer seg litt mer med alderen såklart. De jeg kjenner som ikke er interesserte i folk, er usikre hunder. Altså, de er ikke reserverte, de unngår folk fordi de er usikre. Min whippet har ikke blitt påvirket av å bo med en hund som var usikker på folk og som kunne bjeffe litt(hun var ikke noe ille da, fikk trent bort det meste). Hun har ikke tatt etter bjeffingen, hun bjeffer nesten aldri.