Gå til innhold
Hundesonen.no

Inustaff

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,658
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Inustaff

  1. Vi hadde piggsvin i hagen uansett om det var gjerder der..Vi kasta dem ut..de kom inn..Vi kasta dem ut..De kom inn! Hvis de ikke har mer vett enn å holde seg borte fra 4 hunder og to katter så velbekomme å bli skremt,men ikke spist da;)Jeg kan den dag i dag ikke fatte hvor de kom seg inn!Søte er de da!
  2. Huff,jeg er glad de toskehodene mine her ikke dreper dem..men dæven de varsler på dem..Obelix bjeffer aldri på noe..men han tar stand på Piggsvin og bjeffer som en gal..Halen går,og han stikker trynet bort til,men ser ikke ut som han vil spise det.Når Piggsvinet begynner å "tikke" så tilter han og Lucy helt idioter..De løper i ring og vi må rope dem inn i fot et stykke bort fra lille dyret..Så de ikke blir helt besatt. Første gang skremte de vettet av meg midt på natten der de bjeffet som to idioter mot noe jeg ikke kunne se eller høre.Jeg ble redd fordi ingen av dem er spooked og gneldrer på ting som ikke finnes..Var ikke før dagen etter at jeg så hva det var de despa på.Jeg ropte dem først inn,da det er min naturlige reaksjon på at de styrer med noe.Men så kom jeg på at jeg ville vite hva det var så jeg sa "søk etterpå".Da løp de som ville og viste meg...Eller..dvs jeg så ikke en dritt av det lille dyret i den halveter høye enga..men jeg hørrte "tikkingen" Ikke gøy når de dreper det.AKita tispa i 2 etasje grabber dem,snur dem rundt og graver dem frem på 3 sekund.Hun er et skikelig rovdyr.Hun spiser alt unntatt labbene og skallet med piggene.Det ligger igjen...Ser helt villt ut.. Glemmer ikke en gang(da jeg eide henne)at hundehuset hadde så sykt med fluer rundt seg sånn plutselig en dag..JEg stappet hodet inn og så 3 vemmelige Piggsvin skråtter/Skall,der bare labbene hang ihjen omtrent.FYSJ!
  3. Ja ganske enkelt.. Må man betale arveavgift på en arv som kommer fra Norge dersom man bor i Sverige? Altså man arver et hus som man deler med person nr 2,og huset blir solgt fordi ingen har interesse av å ha det. Den ene bor i Norge og den andre i Sverige. Vet noen hvordan dette fungerer eller? Bare lurer...
  4. 2 kullsøsken av rasen Bordeaux Dogge har fått kviser/byller utslett under armene,på halsen/brystet og rundt kjønnsorganet/huden der under magen,og på innsiden av lårene. De bor ikke på samme sted,og er ikke foret på samme maten.. Det har spredd seg fort,og er flasset,med håravfall/gjennomsiktig hår(der det er hår til vanlig)... Den ene skal til veterinæren idag da det har spredd seg utrolig fort,den andre har visst fått mindre av det plutselig og eier gidder ikke dra til veterinæren... Siden begge har det og er søsken så er det vel mer en tilfeldig ettersom de har det på samme stedene? Selv om hunden skal til veterinær,så lurer jeg på om noen har noen tanker..Jeg vet Bordeaux kan ha hudplager,men husker ikke hva det heter...
  5. Jeg så en gang en jente her inne som hadde hest inne,og viste det på bilder.. Jeg ville vise dette til dattera til sambo,da vi sitter her og ser på alt mulig rart.. Men jeg finner det ikke?? Noen som vet hvem jeg mener,og om bildene finnes her ennå!?
  6. Denne rasen er i senere tid utviklet til å bli en meget stor og massiv hund. Idag ser vi at rasen har mange unødvendige helseplager som er avlet så tung og kraftig at den sliter med å bære seg. Ikke mange år tilbake var dette en rase,som på lik linje med dagens Corso var i stand til å bevege seg med stor spenst og styrke,til tross for dens store og velbygde kropp var som en sunn og anvendelig hund. Det står skrevet at Napolitaneren regnes som Corsoens storebror,eller niese. Disse rasene har mange likhetstrekk både i utseende,og deres bruksegenskaper ville vært nøyaktig de samme dersom Napolitaneren hadde beholdt sitt opprinnelige eksteriør til å kunne utføre oppgaver. Dersom du ser på bildene av gamle Napolitanere ser du selfølgelig at den er nærmest identisk med dagens Corso. Likevel blir rasen ofte fremstilt som en antikkens skapning,som er uendret gjennom tidene. Bildene forteller oss noe helt annet. Historien forteller oss at Napolitaneren har vært brukt til gladiator kamper og viltjakt,dersom dette er tilfelle stiller flere med meg spørsmål med hvordan en hund som idag ikke klarer å løpe ordentlig ved 7-8 mndrs alder kan ha vært i stand til dette? Rasen er i senere år blitt feilutviklet og avlen har tatt en helt annen retning en den i utgangspunktet burdte. Istedenfor at rasen er en velbygget,massiv hund,er den ofte en hengslete og sykdomsplaget rase, som ikke lenger er anvendelig på dens oprinnelige bruksområder. Den er faktisk blitt ren selskapshund da den ikke lenger vil være i stand til noe annet. Heldigvis finnes det folk som fortsatt avler på disse mer velkroppede og mindre hudfyllte dyrene, slik at visse individer av rasen har egenskapene noenlunde i behold. Selfølgelig skal rasen ha sitt særpreg,med hud...i tillegg til at den har en imponerende størrelse,men alt med måte. Napolitaneren er en flott rase,men fakta kan en ikke legge skjul på. Rasen er en mektig og fryktløs vakthund,som ikke rygger unna hver minste vink. Den kan fortsatt løpe til tross for dens enorme kropp,selv om dette begrenser seg til det den selv gidder. Det er ingen atlet,som Corsoen,og pådrar seg fort skader ved overdrevet trim. Rasen er meget kjærlig ovenfor familien,og har en tendens til bokstavelig talt å fotfølge sin eier rundt i huset,eller på gårdsplassen.Den har en tendens til å gå i veien. Den liker å ha kontrollen på hvor du er,og mye av dette kommer nok av nettop hundens tilknytning til deg som eier. Familiemedlemmer generelt vil selfølgelig være elsket,men hunden har ett fast menneske å knytte seg til. Forlater du rommet,så forlater hunden som oftest rommet med deg. Det er en tålmodig og rolig hund og ha i hus,men pga dens størrelse og sta vesen vil den automatisk bli en prøvelse i de perioder hvor den har lite kroppskontroll og går å snubler i deg,eller er frekk nok til å snappe maten fra hånden din. Rasen kan se meget "dum" og sjarmerende ut,og det kan derfor være vanskelig og vite hvordan du skal oppdra dem. La deg ikke lure av det bompete og klumstete ved hunden.Ei heller de bedårende øynene. Dette er en hund (som alle hunder)som tar maten rett fra tallerkenen din,dersom den ikke har lært at det er galt. Den vet at den er stor og kan komme til å utnytte dette.Enten det gjelder matsnapping eller andre ting. Poenget er at størrelsen gir oss grunn til å oppdra dem best mulig...uansett hvor sjarmerende de måtte være. For er det noe en Nappe kan så er det å trille matmor eller far rundt lillefingen! Rasen er ikke spesielt interessert i fremmede,og viser sjeldent aggressivitet,med mindre den fremmede opptrer høyst uhøflig eller truende mot eier eller hund. Napolitaneren skal ha en høy terskel for hva som oppleves som truende,og er flink og gi lyd for å varsle om at situasjonen er uakseptabel. Den høye og rungende stemmen gjør deg ikke i tvil om at hunden føler seg utilpass og varsler om at noe er galt. Vi skal være glade for at hunder finnes med lyd ,for å si det sånn. På grunn av at rasen er reservert,må den sosialiseres grundig og klokt fra den er valp. Den vil selfølgelig være hengiven og mottagelig for alt av folk å fe som valper flest,men dersom den ikke er tilskrekkelig sosialisert vil den mest sannsynlig allerede i 6-12 mndrs. alder utvikle mistro ovenfor fremmede. Hunden blir kanskje ekstra opptatt av at fremmede ikke tar kontakt med den,og kanskje til og med deg. Den kan føle seg truet av forbipasserende,selv om de hverken ser på hunden eller kommer nært. Slike situasjoner får hunden til å bjeffe/utageremot de ukjente. Dersom du i valpeperioden har trodd at valpen din er kjempetrygg og sosial,finner du senere kjappt ut at du har tatt feil. Denne sosiale adferden må utvikles og opprettholdes gjennom sosial omgang. Faren er nemlig at Napolitanerens trege bevegelser og avslappede ansiktsutrykk kan lure deg til å tro at den er mer avslappet og trygg en den egentlig er.Kanskje fordi den virker "gammel" til tider. Du må vite at hunden er trygg.Du må skape en trygg hund. For all del betyr ikke dette at du skal ta deg en dagstur i byen og la alle du ser få lov å klappe hunden. Da kan du igjen gi ris til egen bak da dette faktisk kan få hunden til å føle seg invandert av noe hunden oppfatter som uhøflige mennesker,som bare kommer for å klå. La hunden få gå i fred sammen med deg,og gi ivrige mennesker beskjed om at du ikke vil at hunden skal føle seg invandert. Du er på tur med hunden din,den skal få lov å la omgivelsene få synke inn,bli trygg på at den IKKE blir invandert. Dette betyr ikke at ingen skal få klappe hunden og at de må skygge bane ellers blir den aggressiv. Men la ikke alle få klappe den søte hunden.Hunden føler ikke for dette.Folk må ta hensyn til hunden og dens ønsker. Ser du som eier godt etter vil hunden gi signaler ut i luften om at dette ikke er av interesse og at den muligens er utilpass,selv om den ikke reagerer på personen og gjør noe nummer utav det.Den står kanskje der fordi den tror du forventer det,og hunde er jo tross alt sammen med deg. Ser du tegn til misnøye så la være å stresse selv. Du ser at hunden ikke er så gira,men ennå har den ikke gitt direkte utrykk for det. Det ville den nok ikke vært redd for å gjøre om den følte at noen gikk over streken og ble plagsomt. Snu heller på helen og lat som ingenting. Ta hunden ut av situasjonen,slik at hunden forstår at den ikke er tvunget opp i noe. Det er nemlig et viktig poeng her. Føler hunden at den er til beskuelse for alle,og tror at alle menneskene er ute etter å ta på den,så kan dette skape en stressfølelse i hunden.Hunden kan derfor utagere mot mennesker fordi den ønsker å skremme dem unna. Dette er selfølgelig uønskelig og ikke noe vanlig adferd blant Napolitanere. Bare vær klar over hva som KAN skje i værste tilfelle.Da kommer du langt. Gi hunden sosial omgang i form av noen barnehagebesøk ,venner og kjente,familie/slekt...og selfølgelig også noen av de folk du treffer på gaten.Sett gjerne opp ulike situasjoner for hundens del. Les hunden din.Det er veldig viktig å huske! Velg deg ut hvem som skal få klappe hunden din.Se etter på hunden om dette er interessant. Og nekte dem om hunden ikke er interessert.Et enkelt "NEI, det vil han ikke". Ikke påtvinge hunden nye bekjentskaper du selv ikke kommer til å ha 2 minutter senere. Dette er like unaturlig for hunden din som for deg.Du kan ikke si ja på hundens vegne.Det er hunden de tar på. Ofte tar folk på hunden uten å henvende seg til hunden via ord .Med andre ord,de har ikke invitert hunden til å bli klappet på. Det bør folk gjøre.Ellers er de uhøflige. Mange tror hunden er aggressiv fordi de ikke får klappe den.Så begynner de å mase på dette.. Sånne mennesker må man bare overse,eller pent og rolig forklare at dette er din kamerat som du er ute sammen med og at den ikke er aggressiv,men har liten interesse av å snakke med fremmede. Snakker du med noen og feks forteller dem veien vil ikke hunden bry seg om disse. Hunden vil stå ved din side og vente til du er ferdig. Fordi egentlig er ikke hunden så fryktelig opptatt av andre enn deg. Treffer du en gammel skolevenn derimot,så vil din glede smitte over på hunden,da hunden merker at dette er "kjentfolk",så da skal det hilses!Men på egne premisser,takk. Når det er sagt så er ikke Napolitaneren en rase som du drasser med deg på Cafebesøk/utesteder hvor det vrimler av mennesker i alle fasonger. Dersom folk er beruset,eller bare mindre lure så er det ikke grenser for hva de kan komme til å finne på for idiotiske ting. Dette kan skade sosialiseringen,på lik linje med dårlige erfaringer med andre hunder. La ikke hunden få dårlige opplevelser.En hund med slike skader er ikke grei å ha. Du skal ikke utsette hunden for situasjoner hvor den føler at den må forsvare seg. Å sosialisere hunden betyr ikke det samme som å henge i byen med den hele tiden. Det betyr noen runder i uken,slik at hunden er fortrolig med mye mennesker hit og dit,i tillegg til alt av biler og andre påvirkninger den får. Altså miljøtrening og sosialisering...til en viss grad. Mest av alt trives hunden som sagt med deg og din familie. Og jeg regner med at det er dette som er grunnen til at man ønker seg en hund. Har du en stor hage/småbruk hvor hunden kan snuble rundt å kose seg i sin lille verden, i tillegg til å ligge på favoritt teppet å bli kost med og være med på turer i skogen med deg ,så er dette helt flott. Perfekt rett og slett. Er du hypersosial og ønsker en hund ved beina på cafehjørnet en hver sommerdag så er det egentlig ikke rette hunden. Skaff deg da en hendig liten sak som kan ligge mellom bordene,og som elsker alle mennesker,uansett hvor uhøflige de er. Denne rasen er hjemmekjær,og vil ikke være hyperaktiv på turer.Det er ikke det utenfor som betyr noe. Men selfølgelig blir den din følgesvenn også i skogen...som i byen.Det er du og hunden sammen som betyr noe. Legg merke til at jeg har nevnt rasens grusomt tunge kropp. Begi deg ikke ut på evige turer og forvent aldri å kunne jogge som en gal med hunden. Selfølgelig må hunden ha trim,og for all del gi den ikke for lite,da dette bare svekker hundens muskelbygging og utholdenhet. Napolitaneren er som regel lat. Derfor har du ansvar for å få hunden til å bevege seg det lille ekstra,slik at den lærer seg å bruke kroppen. Alt for mange har feite og utrente Napolitanere som ligner mer på svin enn hund. Disse har mest sannsynlig gått lite tur i skog og mark,og aldri blitt utfordret/presset til en liten løpetur. Hunden dør ikke av å løpe.Dersom hunden er feit i tillegg til utrent vil dette medvirke til at hunden beveger seg dårligere,og får dårligere helse.Hold heller hunden din litt slank,enn alt for feit.Spesielt i valpeperioden er dette viktig! Mosjonsbehov per dag er faktisk ikke mer enn ca 1-2 timer,om en leser i bøkene.Her får hunden aldri mindre enn 3 timer. En siste ting jeg vil legge til er at Napolitaneren trenger vel så mye hodetrim som andre raser. Selv om den ikke takler de helt store fysiske utfordringene,så la den ikke bleikne i hodet. Husk at dette er en diger hund,og dersom den kjeder seg/syns livet med deg er kjedelig...så vil den selfølgelig ha det gøy uten deg.Og dette kan bli ubehagelig dyrt,da valpen er veldig stor. Dette resulterer ofte i oppspiste gjenstander.Med andre ord,rasen kan være fryktelig destruktiv i perioder. Rasen egner seg ikke for noen som ikke har innikt i hundens språk generelt,og har full forståelse for opplæring av hund. Rasen blir ofte over 70 kg,og det er lite populært og ha en Napolitansk Mastiff som ikke eier oppdragelse. Du skal vite at dette er en rase det er rettet mye fordommer mot,og det vil derfor være naturlig med skepsis mot rasen. Dersom du er i tvil om rasen er noe for deg,så kontakt erfarne hundefolk og forhør deg med flere oppdrettere av rasen,dersom det lar seg gjøre. Husk at hunden du skaffer deg har du ansvar for å få til.Du skal vite hva du har. Forventet levetid : 7-9 år Vekt : 55-85 kg Høyde : 65-75 Annet: Sikler etter mat,og drikking. - Ellers tørr ,myk og herlig rundt snuten! Kommer ofte for å tørke seg på eier og møbler med vilje.Ha håndkle klart! Vannstasjon utendørs er å anbefale. Har stort comfort behov,og liker seg i møblene. -Bør ha egen flott og comfy liggeplass som den kan vri seg som en baby oppi! En kosesyk Napolitaner ser ikke at den er tung for mammas fang. Og den er så tung at harde gulv og sparsomme tepper gir liggesår av en annen verden! Trenger stor uteplass,med sterke/høye sikre gjerder/eller fjerne naboer. Man får ofte en skarp vakthund om den blir forlatt ute for å vokte. Ha hunden på et usjenert og rolig sted om den er ute alene. Helst bør hunden være i selskap ute for ikke å utvikle for mye vaktinstinkt. Krever fysisk og psykisk sterk eier,som kan takle hundens tyngde og meget sta vesen. Tålmodighet må man ha mye av,og er man fisefin så er ikke dette hunden.
  7. Denne hunden ser ut til å ha det kjempegøy!hahahahahha
  8. http://www.youtube.com/watch?v=rTN5kTkdvME
  9. Sitter med så mange minner... Akkurat nå er de nærmeste minnene flekken på plenen.Gresset er bøyd av tyngden din der du lå. For under et døgn siden løp du rundt i hagen med bamsen din... Bamsen fikk deg til å ligne et forvokst hamster..Den var inni munnen og fyllte ut leppene. Du var fornøyd med at der fikk du ha den i fred fra de andre hundene. Klønete,glad og god som alltid...Halen i været.. Du drakk vann,og du siklet...du løp på meg,stakkars klønegutt..så jeg har også et minne som er blått på skinnleggen.Jeg har også slimflekker på klærne...Men det gjør ingenting. Det er ikke ekkelt...Jeg skulle gjerne hatt mer av dem nå. Nå vil jeg bare ha tilbake de gode minnene... Jeg syntes du var urettferdig mistenkelig gjort pga din størrelse.Ditt utseende var ikke skummelt,du var ikke ond.Du er faktisk den hunden som har berørt hjertet mitt mest av de hundene jeg noen gang har hatt.Det var som om jeg var forelsket i en hund! Kysset de store labbene dine,der du lå på ryggen som en forvokst baby. Strøk på deg og koste med de myke leppene dine.. Du sjarmerte alle,selv om du kom med store sleiver og la i fanget oss. Det lille jeg ble kjent med ga meg mye kjærlighet til rasen. Og jeg har skjønt at vesenet i denne rasen er så inderlig og kjærlig at man må oppleve det for å skjønne det. Jeg er litt sint fordi jeg føler meg lurt...Det var ikke deg jeg var redd for. Ikke fordi du ikke betydde noe,men fordi du lurte oss alle. Hadde jeg bare visst... Uansett så vet jeg at du har det bra der du er...Jeg kommer til å savne deg hver dag.Men har fortsatt en liten "del av deg" her... Kanskje var det en mening med at jeg fikk ham? Hvem vet? Det bor en liten Marco i en liten Hugo vet du...Dere var litt like;) Sov godt Marco bompegutt. Stor klem!
  10. Ja la oss for all del anta at alle hunder som blir trent til noe man synes er tåpelig,og i tillegg i et annet land er lært opp med vonde metoder og helt sikkert har det forferdelig vondt.
  11. http://www.youtube.com/watch?v=ilIv9cEVqlA
  12. En annen versjon av min favoritt,men mentaliteten blir nok ikke forandret nei..og den er minst like fin!!! Digger disse bjørnehundene...*kysse på*
  13. Inustaff

    Cane Corso

    CANE CORSO Denne rasen har behov for godt med mosjon og riktig trening. Det vil si _over_ 2 timer tur jevnt over dagen,i tillegg til stunder der hunden får løpt,lekt og kost seg. Dette er en atletisk mastiff,som vil bruke kroppen sin,og det skal du gi den mulighet til. Saccovogn og sykling er aktivitet for en Corso!MEN pass på å ikke begynne med dette for tidlig! Dersom man ønsker å eie en slik hund bør man sette seg inn i positive innlæringsmetoder. Daglige stunder med lek og trening er noe man må ta seg tid til. Dette skaper en lykkelig Corso som vil gjøre det meste for deg.Men tren riktig. Disse hundene kan se ut som om man trenger å" ta dem "for å lære dem noe.Dette er feil. De fleste hunder vil verdsette en leder som er rettferdig,behersket og tålmodig. Du har ingen rett til å kreve noe av hunden før du har lært den noe ordentlig. Corsoen er meget følsom under opplæring,og man kan raskt ødelegge myke hunder med harde tak. Cane Corsoen er en meget lettlært og lærevillig hund,som liker og få oppgaver. Med denne rasen kan man oppnå skikkelig gode resultater innen hundesport. Jeg vil våge og påstå at rasens livlige,lekne vesen,sammen med dens atletiske og meget bevegelige kropp,store motor og unike læreevne gjør den andre mastiffer overlegen. Dette er prima brukshund,hvor bare du som bruker setter dine grenser.Du må vite hva du ønsker av din hund. Man skal være klar over at dette er hunder med et visst vokter instinkt. Tidlig sosialisering er meget viktig for å skape en trygg hund. En må begynne tidlig og ta med seg valpen i ulike områder for å treffe ulike mennesker og miljøer. Dette må man starte med når valpen er kommet hjem. Cane Corso er herlig sammen med barn. Dens kjærlige vesen,og store behov for fysisk kontakt gjør at den takler små barneklemmer,og faste tak. Selvsagt skal man som foresatte både for barn og hund ta ansvar for deres omgang og helst sørge for at det er barnet som oppfører seg "hundevennlig" fordi hunden vil med gode erfaringer være automatisk positiv til barn. Det er ditt ansvar og gi hunden positive erfaringer.Både sammen med barn og i de fleste andre sammenhenger. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Str: Middels/Stor Aktivitetsbehov: Middels Pelslengde: Korthåret Behov for pelsstell: Lite Allergivennlig: Nei Generell omtale: Cane corso´en er en svært intelligent og lettlært familiehund. Den er framfor alt svært trofast og elskverdig, og den fungerer også godt sammen med andre hunder og andre dyr. Den er atletisk og smidig, og har total kontroll over bevegelsene sine. Corso´en er framfor alt en fortreffelig vakthund, men kan med fordel også trenes i spor, rundering og lydighet. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ HISTORIE: Cane Corso er i likhet med Napolitansk Mastiff direkte etterkommer etter den gamle romerske krigshunden Canis Pugnax. Cane Corso er den letteste av de to rasene og er kjent for sin styrke, utholdenhet og hurtighet. Cane Corso er en kraftig og modig hund som i middelalderen ble mye brukt i jakt på villsvin, hjort, bjørn og annet vilt. Rasen ble også brukt som krigshund og som gladiator. Ettersom tiden gikk og det ble mindre storviltjakt i Italia, ble rasen mer gårdshund enn jakthund, og gårdbrukerne hadde stor nytte av å bruke den når villdyr skulle drives til slakteriene. På gårdene gjorde Cane Corsoen nytte for seg ved å vokte buskapen mot rovdyr, både på to og fire ben. De ble også brukt som vognhunder som voktet vogner og deres innhold langs landeveiene. Cane Corsoen utmerket seg sterkt som en pålitelig vakthund for hjem, landområder og bufe. Rasen har alltid vært representert i det sydlige Italia, hvor bøndene i jordbruket har visst å nyttiggjøre seg rasens atferds- og utseendemessige karakteristika. RASEN I MODERNE TIDERS ITALIA Cane Corso ble en rase som var i ferd med å dø ut på 1970-tallet, og ble kun holdt i live ved noen få entusiaster ledet av grev Bonatti og professor Ballota. Cane Corsoen overlevde dermed som rase, og fikk en stadig større gruppe entusiaster i løpet av 1970- og begynnelsen av -80 tallet. Dr. Breber fattet interesse for rasen i 1976, og iverksatte en omfattende redningsaksjon for at ikke rasen skulle gå til grunne. I oktober 1983 ble Società Amatori Cane Corso (SACC) stiftet. En foreløpig rasebeskrivelse ble utformet på grunnlag av en hannhund, Bresir, som var sønn av Dauno og Tipsi, begge valgt av dr. Breber. Da dr. Breber forlot SACC, ble det viktige avlsarbeidet ført videre av Giancarlo Malavasi’s kennel i Mantova i samarbeid med Stafano Gandolfi, Gianantonio Sereni og Fernando Casolino. Den offisielle rasestandarden ble utferdiget av dr. Antonio Morisiani, og denne ble godkjent av ENCI (Ente Nazionale della Cinofilia Italiana) i 1987. I 1992 begynte ENCI (den italienske kennelklubben) å registrere valper etter foreldre som hadde blitt godkjent av rasedommere i registeret Libro Apperto ("åpen bok"). Cane Corso ble offisielt godkjent som egen rase i Italia den 20. januar 1994, og da ble disse dataene overført til det sentrale registeret i ENCI. I november 1996 ble rasen internasjonalt godkjent som egen rase av den internasjonale kennelklubben i Belgia (FCI). ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- CANE CORSO ITALIANO - RASESTANDARD GRUPPE: 2 FCIs RASENR.: 343 Original: 12.03.1999 GB Opprinnelsesland/ hjemland: Italia. Helhetsinntrykk: Middels til stor. Robust og kraftig, men med eleganse. Senete og muskuløs. Viktige proporsjoner: Hodelengden 36% av mankehøyden. Noe lengre enn høy. Skalle : snute = 2 : 1. Adferd/ temperament: Vokter av eiendom, familie og husdyr, meget livlig og oppmerksom. Tidligere brukt som gjeterhund for kveg samt på storviltjakt. Hode: Stort og molosseraktig. Skallen og neseryggen har lett divergerende linjer. Skalle: Bred, ved kinnbensbuene er bredden lik eller bredere enn lengden. Hvelvet i fronten, flat i skallen. Tydelig pannefure. Stopp: Markert. Nesebrusk: Sort, stor, på samme linje som neseryggen. Godt åpne nesebor. Snuteparti: Tydelig kortere enn skallen. Kraftig, skvært, like bredt som langt, parallelle sidelinjer. Snutepartiets front er ett. Rett neserygg. Lepper: Overleppene moderat hengende og dekker underkjeven slik at underkjevens profil dannes av leppene. Kjever/tenner: Store, kraftige og bøyde kjever. Svakt underbitt. Tangbitt aksepteres, men ikke ønskelig. Øyne: Middels store, ovale, fremoverrettete, lett fremtredende. Så mørke som mulig i samsvar med pelsfargen. Våkent og oppmerksomt uttrykk. Godt tilliggende øyelokksrender. Ører: Trekantede, hengende. Ansatt høyt og bredt ovenforkinnbennsbuene. Tradisjonelt kupert* i form av en likesidet trekant. Hals: Kraftig muskuløs, like lang som hodet. Forlemmer: Skulder: Lang, skråstilt, meget muskuløs. Overarm: Kraftig. Underarm: Rett, meget kraftig. Håndrot: Elastisk. Mellomhånd: Elastisk. Poter: Kattepoter. Kropp: Noe lengre enn mankehøyden. Kraftig kroppsbygning, men ikke tung. Manke: Markert, høyere enn krysset. Rygg: Rett, meget muskuløs og stram. Lend: Kort og sterk. Kryss: Langt, bredt, lett fallende. Bryst: Velutviklet i tre dimensjoner. Rekker til albuene. Hale: Ganske høyt ansatt, meget tykk ved roten. Bæres høyt, men aldri rullet eller rett oppstående. Tradisjonelt kupert* ved fjerde ledd. Baklemmer: Lår: Brede, lange, bakre del lett konveks. Underlår: Sterke, tørre. Haser: Moderat vinklet. Mellomfot: Kraftige, senete. Poter: Ikke så kompakte som forpotene. Bevegelser: Langt steg. Trav foretrekkes. Hud: Ganske tykk, stramt tilliggende. Pels: Hårlag: Kort, skinnende, meget tett med noe underull. Farge: Sort; blygrå; skifergrå; lys grå; lys fawn; hjorterød; mørk rød;tigret (i forskjellige lyse eller grå nyanser). Sort eller grå maske hos rød eller tigrete skal ikke gå over øynene. Liten hvit flekk i brystet, på tærne og neseryggen aksepteres. Størrelse og vekt: Mankehøyde: Hannhunder: 64-68 cm ± 2 cm Tisper: 60-64 cm ± 2 cm Vekt: Hannhunder: 45-50 kg Tisper: 40-45 kg Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Grove feil: – Parallelle eller for konvergerende linjer i hodet, snutepartiets sider konvergerende. – Delvis pigmentmangel på nesebrusken. – Saksebitt, stort underbitt. – Rullet hale, båret vertikalt. – Kontinuerlig passgang i trav. – For stor eller for liten. Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. – Divergerende linjer i hodet. – Upigmentert nesebrusk. – Konveks eller konkav neserygg, romernese. – Overbitt. – Hel eller delvis pigmentmangel på øyelokksrender. Blåøyne. Skjeløyd. – Haleløs, kort hale. – Pelsen halvlang, glatt eller frynsete. – Alle farger ikke oppgitt i standarden, store hvite flekker. OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. *) I henhold til norsk lov er hale- og ørekupering forbudt. Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 30. januar 2006
×
×
  • Opprett ny...