Havana

Bichon Havanais

Havanaisen hører til bichonfamilien. Mange tenker umiddelbart på bichon frisé når de hører ordet bichon, men det finnes faktisk 7 ulike bichonraser med ulikt utseende og temperament. Bichonrasene stammer fra vannhundrasene i Middelhavsområdet og ble avlet frem som mindre selskapsvarianter av disse. Ordet bichon er en forkortelse for barbichon som betyr liten barbet. (Barbeten er en fransk vannhundrase.)

Beskrivelse

Havanaisen er en liten, langhåret hund med en robust kroppsbygning. Kroppen skal være litt lenger enn den er høy. Bakparten er litt høyere enn forkroppen. Lett og spenstig gange som gjenspeiler rasens livlige gemytt. Gradvis lett avsmalnende snuteparti med moderat stopp. Stramme lepper. Nese, lepper og øyelokksrand skal være godt pigmentert. Mandelformede, mørkebrune øyne. Halen bæres i en bue over ryggen. Pelsen er meget lang og silkeaktig. Kan være flat, bølget eller krøllet. Bølger foretrekkes. Skal vises naturlig og ikke trimmes. Rasen finnes i alle farger og fargekombinasjoner. Sjelden ren hvit.

Mankehøyde: 23-27 cm, ± 2 cm. Vekt: ca. 4-6,5 kg

Mentalitet

Havanaisene er livlige, nysgjerrige og oppvakte med glimt i øyet. De kan være svært sosiale og de trives som regel godt sammen med andre hunder og andre dyr. De er kjent for å komme godt overens med barn, men barn og hund må selvfølgelig lære å respektere hverandre. Dette er ikke en rase som trives med å være mye overlatt til seg selv. En havanais har stort behov for menneskelig kontakt. Den liker at det skjer ting og den liker å gjøre ting sammen med sin eier/familie.

En havanais vil gjerne varsle om det kommer noen, men vedvarende gneldring er ikke typisk for rasen. Rasen har ikke noe utpreget jaktinstinkt, men enkelte kan vise noe gjeterinstinkt. Mange liker godt å boltre seg i vann – sannsynligvis en arv fra vannhundrasene.

Bruksområder

Havanaisen er i utgangspunktet en selskapsrase, men den har likevel kvaliteter som gjør at den kan brukes i flere sammenhenger. De er særdeles lettlærte, er førerorienterte, energiske og pleier ikke å være vanskelige å motivere. De kan gjøre det bra i lydighetsringen, og egner seg svært godt til aktiviteter som agility og freestyle. Foreløpig har rasen vært forholdsvis ukjent, men forhåpentligvis vil vi få se mer av denne rasen i hundesportsammenheng fremover. De kan også være ivrige på spor, selv om dette kanskje ikke er en ”typisk” havanaisaktivitet. Mange havanaiser blir brukt som terapihunder og enkelte fungerer også som servicehunder for funksjonshemmede.

Pelsstell

Den lange pelsen krever mye stell. Den er veldig lett og luftig og dens opprinnelige funksjon var å beskytte hunden mot den karibiske varmen. Det er forholdsvis lite fett i pelsen og derfor er den heller ikke spesielt vann- eller støvavvisende. Havanaisen røyter ikke og døde hår må jevnlig børstes ut av pelsen. Bades med ca. et par ukers mellomrom, men behovet kan variere med vær, årstid, aktiviteter og den enkelte hunds pelskvalitet.

Aktivitetsbehov

Havanaisene har et middels behov for morsjon. De bør få daglige turer og gjerne også noen mentale utfordringer. Dette er en rase som ikke krever så mye, men som både kan og bør få lov til å bruke både kropp og hode jevnlig. Utholdenheten og fysikken kan sammenlignes med en jevnstor terrier. En havanais som blir holdt i god form kan fint være med på lengre turer.

Helse/levealder

Generelt er havanaisen en sunn rase. I Agrias store undersøkelse om hunderaser, helse og levealder, kom rasen meget godt ut. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes sykdom på rasen. De vanligste helseproblemene er rennende øyne, patellaluksasjon og tannproblemer. Avlshunder sjekkes vanligvis for patellaluksasjon, katarakt og hjerteproblemer.

Forventet levealder: 14-15 år

Historie

I løpet av 15- og 1600-tallet ble mange små hunder, bl.a bichoner, fraktet til Cuba. Noen hevder at de kom med italienske sjømenn, andre sier at de kom med spanske bosettere og kjøpmenn. Av disse hundene oppsto en nå utdødd bichonrase, Blanquito de la Habana eller White Cuban. Denne ble krysset med puddel og slik oppsto den fargerike rasen bichon havanais.

Havanaisen var overklassens hund og ble eid av hustruene til velstående kjøpmenn og plantasjeeiere. De ble også brukt som sirkushunder pga. sin lærevillighet og ”show-off-natur”. Men på begynnelsen av 1900-tallet ble plantasjene overtatt av amerikanerne og det cubanske aristokratiet ble erstattet av et borgerskap. Havanaisen ble en familiehund og noen av dem ble visstnok også brukt til å passe høns.

Under Cuba-krisen på 1960-tallet flyktet mange cubanere til USA og Costa Rica. Noen av dem tok også med seg havanaisene sine. En amerikansk oppdretter fattet interesse for rasen og samlet sammen noen av disse hundene. Dette ble grunnlaget for rasen i dag. Genpoolen har så blitt utvidet med havanaiser fra Russland og Ungarn (fraktet dit fra Cuba i Sovjettiden), og havanaiser fra hjemlandet Cuba.

I tiden etter årtusenskiftet har rasen eksplodert i antall, og populariteten er stadig økende, spesielt i USA og Nord-Europa.

Glatthåret Jack Russell Terrier, glatthåret Fox Terrier, Amstaff og Manchester Terrier er noen av de jeg kommer på i farten.

Jeg henger meg på Tuppe her, de aller fleste bilder har godt av en liten "omgang" i Photoshop eller lignende . Som jeg har nevnt før ett eller annet sted, så kan et middels bra bilde bli riktig bra dersom man jobber litt med det i et bildebehandlingsprogram.

Hehe, det er godt å høre! Jeg vet jo egentlig at også proffe fotografer som regel fikser litt på bildene sine, men likevel føler jeg alltid at jeg "jukser" litt når jeg sitter og justerer og retusjerer i Photoshop

Kritikk takk:

Jeg går med valpeplaner og syns at det hadde vært interessant å høre litt fra dere som har hatt godt voksen hund og fått valp i tillegg. Jeg er egentlig ikke så mye ute etter praktiske råd her, men tenker mest på historier/beskrivelser som går på samspillet hundene i mellom. Positive overraskelser? Ting dere ikke var forberedt på? Morsomme episoder? Episoder som ikke var fullt så morsomme? (Og har dere noen fine bilder, så kan dere jo ta med dem også )

Et spørsmål... Hvorfor er pudler kategorisert som selskapshunder? mitt inntrykk av pudler er at de er aktive, intelligente brukshunder som fortjener å få utfolde seg og bruke hodet,

De er vel plassert i gruppe 9 (selskapshunder) fordi de ikke hovedsakelig brukes til jakt lenger, selv om det er flere som gjør det. Det er forøvrig mange hunder i gruppe 9 som er aktive, utholdende og intelligente, og ALLE hunder, uansett rase fortjener å få utfolde seg og bruke hodet Det er jo ellers mange raser i de andre gruppene som skjelden brukes til noe annet enn selskapshund.

Theo

20.12.1997 - 03.01.2008

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle skrive her i minnelunden på lenge ennå. Den ene dagen labbet Theo ivrig rundt omkring, løp, lekte og snuste. Den neste dagen var det slutt.

Theo var min vakre, lille go'gutt, mammadalt og evige optimist. Han ble 10 år gammel. Jeg har hatt han siden han var omkring 3 år. Theo var en tvers igjennom vennlig hund. Joda, han kunne være rampete og finne på litt av hvert, og det ville jo vært litt kjedelig om han ikke gjorde det. Han var bl.a ram til å stjele mat og han hadde visse tendenser til selektiv hørsel. Men for det meste var han en utrolig grei hund. Han hadde et stødig gemytt og en uendelig tålmodighet med barn.

Noe av det beste Theo visste var å snuse langs elva (eller en hvilken som helst vannkant). Kanskje fant han litt andemat eller en morsom gjenstand ved eller i vannet. Han elsket å gå turer i skogen og søke gjennom busker og kratt, eller å løpe rundt på svabergene ved fjorden.

Theo var veldig kosete og innendørs holdt han seg nesten alltid tett ved meg. Men kom det gjester fikk de også en god porsjon kos. Ordet "besøk" fikk han alltid til å sprette opp og se veldig forventningsfull ut.

Theo hadde både barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn, så han har satt spor etter seg i verden. Men ikke minst har han satt spor etter seg hos alle oss som har kjent han og vært glad i han. Theo har vært en fantastisk hund og jeg har vært privilegert som har fått lov til å dele disse årene med han.

Tusen takk for alt, gode Theo min.

Du er dypt savnet.

Agria har gjort en undersøkelse på hvilke hunder som lever lengst og som er friskest. På topp:

Lever lengst:

1. Bichon Havanais

2. Islandsk Fårehund

3. Norrbottenspets

De friskeste rasene:

1. Norrbottenspets

2. Finsk Spets

3. Bichon Havanais

Lever kortest:

1. Irsk Ulvehund

2. Grand Danois

3. St.Bernhardshund

Oftest hos veterinæren:

1. Boxer

2. Irsk Ulvehund

3. Grand Danois

Mer om undersøkelsen og Topp10-listene finnes her: http://hd.se/mer/2007/06/09/friskaste-hundraserna-listade/