Siri

Det smaker uansett ikke godt, samma hva det heter . Fikk jeg ut fingeren og gjorde noe helt annet enn jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre, men det var da lurt, for nå fikk jeg sendt fra meg et par planer for ytre miljø som jeg har flikket på den siste uka .

Vi har vel egentlig bare spist Gresk potetform tidligere, tenker jeg . Det riktige navnet er antakelig Potetlompetomatsausform . Og jeg skjønner overhodet ikke hvorfor jeg engasjerer meg sånn i denne diskusjonen Det spiller jo ikke så stor rolle hva det heter, sånn egentlig.... jeg tror muligens jeg bare gjør andre ting for å utsette det at jeg skal gå gjennom en del høringsdokumenter Herlig

Akkurat det der har jeg tenkt på mange ganger - og er veldig enig Litt OT, men jeg har blitt servert "moussaka" hos noen venner mange ganger, og jeg har alltid vært litt sånn.. ehhhhh... joda, det er jo greit nok å spise. Dette har vært "moussaka" med potet. Så fikk jeg en gang moussaka som faktisk inneholdt auberginer - og herregud så godt det plutselig ble!!! DA likte jeg også moussaka .

Nei nei - da har jeg nok formulert meg feil :D. Forresten var det vel lomper i stedet for pasta også ... Jeg spiste verdens beste lasagne med sopp i stedet for kjøtt - og det kalte jeg glatt lasagne altså Ja, DET er helt sant Det er klart man skal passe seg for temperamentsfulle kokker

Men her var pasta byttet ut med squash og bechamelsausen byttet ut med cottage cheese - DA har du ikke mye pastarett som kan kalles lasagne.

Når man har bytta ut omtrent alle ingredienser i en rett, så er det vel strengt tatt ikke den retten den var opprinnelig, tenker jeg. Da er det bare wannabemat

Jeg lager heller ikke wannabemat (for et bra uttrykk) - men kan godt spise ting uten kjøtt eller andre ting liksom - men da kaller jeg det ikke for noe det ikke er heller . .... og av og til lurer jeg på hvorfor jeg av og til blir så engasjert i temaer jeg overhodet ikke har noe med å engasjere meg i . Også har jeg lurt på HVA det er som gjør at man blir superengasjert i enkelte ting, men er totalt uinteressert i andre?

Korrupt ja? Herremin altså, kan jo ikke stole på sånne folk vøtt . Men på spørsmål om noen andre kan tenke seg å regne ut poengene, så går ikke stemningen like mye i taket . Bare innrøm det - dere syltet ned pengene på en sånn hemmelig konto på Cayman Islands

De mestvinnendelistene har nok vært en torn i øynene på en del hos oss også.. spesielt siden JEG regner poeng, og MINE hunder har toppet listene de siste årene. Det har jo vært juks må vite . Selvsagt var det DIN feil at det manglet penger når du kom som ny inn i styret . Det er jo helt naturlig *ler*.

HVA??? Også klubbarbeid som er sååååå morsomt og givende - også blir man sååååå populær da gitt Takk og amen.... og bare for å ha sagt det... når man har bytta ut 90% av ingrediensene i lasagne, så heter det ikke lasagne lenger ..... Har jeg hjemmekontor igjen - mest fordi formen er litt "så där" - og jeg har ikke tid til å legge meg syk. Nå har jeg spist frokost og drukket kaffe og gumlet i meg et par-tre sjokoladestenger m mintsmak *nammm*.

Same old... *rister på hodet*

Hhhahaa, nei du kan så si Det er jo et poeng I en sånn situasjon ville jeg vel tenkt at klubben har flere medlemmer i styret - det er ikke nødvendig at lederen stiller på alt, liksom. Hva med nestlederen? Egentlig er jeg glad jeg ikke har venner og familie som driver med så mye gifting . Da slipper jeg jo egentlig å forholde meg til alle disse problemstillingene...

Hhahaa, ja, jeg skjønte at det ikke var helt sammenlignbart - jeg bare kom til å tenke på at jeg nok er en sånn omdiskutert sak i familiesammenhenger - hun som aldri fikk mann og barn, som bare har en haug med hunder (alle tror at jeg har så mange hunder av en eller annen grunn - heldigvis er vi en dyrekjær familie), som flyttet sørover og har liten kontakt med slekta liksom . Jeg lever godt med det, egentlig Vi er nok det

Ja, det er litt sånn for meg også. Jeg liker gjerne å dra bort, men reisa er litt pes (skjønt jeg synes det er helt greit å kjøre 110 mil på en dag liksom ) - også liker jeg gjerne å ha mitt eget når jeg bor (som f eks campingvogna).... og 8 km hjemmefra må da være helt perfekt . Jeg husker forresten hvor stas det var å være med på setra i Selbu... kjørte hest opp og hadde det helt fantastisk... 5 km fra hjemgården til pappa Det hørets helt supert ut Jeg tror jeg er den der "omdiskuterte søstra" i vår familie - men jeg lager aldri bråk om noe som helst, og jeg syntes det var helt strålende at mine brødre giftet seg sånn på impuls og ikke hadde noe særlig til bryllup . Også har jeg vel et fint forhold til mine svigerinner også selv om vi ikke prates så ofte .

Akkurat sånn tror jeg jeg hadde gjort det også... om det var aktuelt da Hahhahahaa, ja, jeg har liksom skjønt at det å REISE, det er visst det eneste saliggjørende her i verden . Jeg synes jo også det mest er stress og mas, selv om jeg liker å være på tur med hundene, overnatte et sted og gå en tur på fremmede steder... det kan hende jeg hadde sett annerledes på det om jeg ikke hadde hunder

Jeg var forlover uten å være tilstede, jeg Brudeparet giftet seg i Stockholm - uten gjester tilstede... jeg bare signerte papirene . Jeg innser at jeg har et relativt fjernt forhold til slekt og familie ja... Nå har jeg liksom aldri skjønt konseptet drømmebryllup, jeg da, men jeg tenker liksom at dersom man så inderlig ønsker å gjøre så mye utav dette bryllupet, så må man også akseptere at noen faktisk ikke har verken tid eller råd til å komme til dette eksotiske stedet langt unna som bare pensjonister med gullpensjon har råd til å reise til Eller - for å sette det inn i en kontekst som hundefolk skjønner... Hva om du ble invitert til bryllup i Langtvekkistan, du var i full jobb, hadde spart opp ferie slik at du kunne ta den ut for å ta deg av valpekullet du har planlagt i tre år - og som kommer til å kræsje med bryllupet, evt at du kommer til å få ei uke eller to MINDRE tid til valpekullet enn det du hadde beregnet . Hadde det vært like kult å spare opp penger og feriedager til å være med i bryllupet da??? Jeg tror muuuligens du har rett i at min referanseramme kanskje ikke er helt normal . Og den bryllupskaffen var vel i grunnen all feiringen de hadde ifm giftermålet. Jeg er i grunnen glad min familie har et særdeles avslappet forhold til alle slike feiringer Helt enig Jeg hadde aldri funnet på å bruke 20 000 kr på reise uansett, jeg da... kunne liksom ikke falt meg inn, tror jeg... men jeg innser vel også at jeg synes reising og sånt er veldig oppskrytt og sjelden føler noe sterkt behov for å reise rundt overalt

....for det blir jo myyyyyye bedre av at folk skal spare til dette i to år først liksom Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier brukt oppsparte feriedager og penger på sydentur - ferie bruker jeg til helt andre ting sammen med mine hunder . Jeg synes liksom det handler litt om å faktisk arrangere et slikt evenement et sted det er overkommelig både tidsmessig og økonomisk for de fleste, jeg, når man skal ha et bryllup. Det er definitivt ekskluderende å forvente at folk reiser langt og bruker ei uke av ferien sin på å feire MITT bryllup... ønsker jeg venner og familie i mitt bryllup, mener jeg at det er min plikt å legge til rette for at så mange som mulig av dem jeg vil ha med meg kan komme - både med tanke på tid og penger. Det er ikke gratis å bruke ferien sin heller. I mitt hode er det enda mer egoistisk å skulle feire en fødselsdag på et slikt sted (hva er så stort med å bli 60 år liksom?)... men nå synes jo jeg at slike feiringer er massivt overdrevet og hypet opp også da - det kan jo ha noe med det å gjøre Jeg var ikke i bryllupet til noen av mine brødre da de giftet seg, jeg... Jeg fikk liksom invitasjon 3 dager før bryllupet til den ene (og da var jeg bare invitert på kaffe i Trondheim, jeg bodde i Nannestad), og ei ukes varsel til den andre - midt på sommeren, og ferieplanene var allerede lagt og kræsjet med bryllupet. Jeg valgte ferie med en god venninne, jeg (for jeg hadde jo ødelagt hennes ferie også om jeg hadde droppa den). Nå har jeg kanskje et ikke så himla tett forhold til slekta mi da, for jeg synes ikke det var noe stress å avslå de invitasjonene.

Jeg er særdeles takknemlig for det Kjenner litt grugg i halsen, hoster og nyser litt og føler veldig sterkt at en eller annen slags forkjølelse er på gang... er vel best å komme seg på sykkeltur med hundene mens jeg ennå er i form da. Yasmine er på 8. dagen av løpetiden nå, men det er stille og rolig i heimen ennå. Willy sjekker og sniffer da, men er ellers rolig og avbalansert.

Puhhhhhh...

Jeg skjønner at det er himla kjipt altså, og at hun ikke har svart på henvendelsen din synes jeg er veldig dårlig. Dog synes jeg nok du skal ha forståelse for at akkurat dette med allergi kanskje ikke var helt med i beregningene hennes. Mener du å antydet at.... ehhhhh.... Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... .

Dersom hun ikke er sånn superduper opptatt av hunder og tenker hund døgnet rundt slik mange av oss her inne gjør, så har hun kanskje ikke reflektert over dette med allergi før det plutselig dukket opp som en problemstilling? Har du ikke noen i familien som kan passe henne for deg i stedet?

Jeg trengte ikke engang å passere 50 for å bli sånn . Det er så deilig Og tenk at sånne utsagn ofte ikke er helt akseptert? Hvorfor skal man alltid måtte begrunne sitt fravær eller mangel på interesse for noe med noe annet enn at man faktisk ikke har lyst? Det har jeg aldri skjønt... men jeg gjør jo det selv også liksom Det var kanskje viktigere for henne å få en person å bo sammen med som hun liker, enn å passe en annen persons hund et halvt år?

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment... Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble født i kullet. Da jeg besøkte valpene første gang da de var rundt 4 uker gamle, var det tendenser til overbitt på den ene tispevalpen, så da var det liksom den andre jeg skulle ha. Joda... den var da grei, den liksom. Etter å ha kjørt noen kilometer hjemover, kom det en SMS fra oppdretteren. Hun hadde vel sett på meg at jeg kanskje ikke var sånn superduperbegeistret for den tispa som jeg skulle ha, så hun lurte jo da på om jeg kanskje ikke heller skulle tatt en av hannhundene? Hannhund? Jeg? Jeg som ikke engang LIKTE hannhunder? Jeg tenkte meg om i 5 min - og svarte at jo, jeg tar en hannhund i stedet .... og jeg har jo ikke angret på det i ettertid. Han ble jo en kul fyr, Willy, liksom . Han fikk jo det beste fra både mor og far, både beauty&brain - og god helse på toppen. Jeg kunne vel ikke vært heldigere liksom... .

Jeg har alltid ment at det der er en stor uting. Man pålegger andre å betale store summer bare for å feire seg selv - på en måte. Jeg hadde hatt mange andre og bedre alternativer å bruke 20 000 kr på ennå reise utenlands i et bryllup.... men jeg er muligens egoistisk.