Jeg er oppdretter av rasen og har hatt whippet i snart 10 år. Jeg hadde en lang liste da jeg skulle velge rase, og noe av det var deriblant: liten, men stor nok til å være med på joggetur, kortpelset og lettstelt, ikke ha hengeøyne eller sikleleppe, og kunne elske alle i en stor familie og ikke bare knytte seg til en person. Jeg fikk alt dette i whippeten, samtidig fikk jeg som bonus at den ikke lukter (stinker ) hund uansett vær og føre. Jeg har seks whippet og en spansk galgo boende hjemme nå, og jeg kan si at ALLE er forskjellig individ . De klarer seg fint hjemme alene (også når de ikke har selskap av hverandre) og er en veldig grei rase å forme slik man vil.. MEN!!! Da MÅ man forme de! De kommer ikke ferdig dressert, så det er en KJEMPEJOBB de to første årene, og den jobben må man være villig til å investere i! Legger man ned mye tid og trening på den rette måten, så får man hunder som fint klarer å være hjemme alene, som kommer på innkalling, som kan gå pent både med og uten bånd, og som er ypperlige (for meg helt perfekte) familiehunder. Men, jeg har også sett det motsatte, så det går fint an å bomme på oppdragelse med whippet også - selv om den i utgangspunktet er kjent for å være en fin førstegangshund. Bommer du, får du en bedregelig sutrehund, en urokråke, en avmasende og stresset hund som overhodet ikke er noe trivelig å være sammen med. Noen whippeter har mer motor enn andre, og det er ikke en porselenshund som bare ligger til pynt. De liker å bli utfordret, få løpe villmann, teste seg mentalt, og selvfølgelig sove som prinsessen på erten
Jeg har mine løse hele tiden når det ikke er båndtvang, og på de 10 årene har jeg bare opplevd at et par av de har stukket sin kos to ganger. De elsker også å jage katter, men jeg har flere valper som har flyttet inn med katteeiere og det går helt fint med 'husets egen katt', men ikke så bra med alle de andre .
