Simba, 31.7.1995 - 10.3.2009
Jeg fikk Simba høsten 1995. Jeg var da 4 år, og det jeg husker fra da var at han spøy i bilen til bestefar, og at jeg lekte hund, og ropte "hunden". Etterhvert fikk han navnet Simba, så klart etter Disney-klassikeren som hadde kommet ut året før. Jeg husker ikke så mye de første årene, siden jeg var så lita. Men jeg har alltid vært glad i ham!
Jeg har mange bilder av ham, så jeg husker etter de. Husker også da det "gikk opp for meg" at jeg hadde en hund..
Simba var alltid der for meg. Han var så god og snill, og var gla i oss alle. Han beit ikke, og bjeffa veldig sjeldent. Det verste som kunne skje han, var at han ble molefunken.
Simba har betydd veldig mye for meg. Han har på en måte vært med meg hele mitt liv, og det er som om man har mistet en bestevenn. Plutselig var han ikke der lenger, og det føles så tomt! Han var faktisk min beste venn.. Det føles helt uvirkelig at han er borte, det har ikke gått opp for meg ennå. Tror han alltid er i stolen sin, eller ute.. Jeg drømmer om han om natten.. Jeg savner ham så mye! Jeg vet at han har det bedre nå, og jeg unner ham det. Det er jo bare det at jeg savner min beste venn! Og en dag skal jeg møte ham igjen <3
Simba døde 10. mars 09, etter å ha fått en svulst i milten. Han hadde nok hatt den i en liten stund. Han ble fort tynn, og litt deformert. Plutselig så vi at han ikke klarte å reise seg engang. Mamma sa til meg fire dager før han døde at han ikke kom til å klare seg maks til sommeren. Lite ante jeg at det skulle gå så kort tid. Den 9.mars 09, kl 21.30 ca, fikk Simba plutselig epileptiske anfall. Han kom seg raskt, men vi ringte til dyrlegen. Hun sa at det var symptomer på kreft, og vi skulle avtale en time morgenen etter. Jeg dro hjem fra skolen dagen etter, orket det ikke.. Følte at det var så bortkastet, når jeg kunne kose på Simba, istedet for å være der! Jeg ville være med til dyrlegen, jeg ville si hadet til Simba til siste stund... Og det fikk jeg lov til.
Da jeg gikk den gata jeg bor i, er det det første jeg ser, Simba. På sin nest siste luftetur. Da han så meg, begynte han å logre! Det er som et blikk som er limt fast i hodet mitt. Kl 13 skulle han til dyrlegen. Jeg tok bilder, og video den siste tiden. Snakket med ham, koste med ham. Tiden gikk så fort. Plutselig var vi hos dyrlegen. Dyrlegen ga Simba bedøvelse, og vi fikk en boks med hundegodt. Simba elsket det! Han gomla alt i seg.. Herlig følelse.. Han sovnet raskt, og snart ble han avlivet. Var der og passet på ham hele tiden. Var der til siste stund, og jeg angrer ikke ett sekund på det!
Rett etter at hjertet stoppet, så jeg på ham at det ikke var Simba mer. Det var liksom bare utseendet. Følte på at sjelen hans ikke var der mer, og jeg håper virkelig han er på regnbuebroen nå og venter på meg !
Simba ble 13 1/2 år. Kommer alltid til å savne ham! Han var verdens beste hund, og venn, og jeg håper jeg får se ham igjen en gang. Han er alltid i tankene mine og hjertet mitt...!
Hvil i fred, Simba. <3
