Garmen

Ååå så fin han er Du, den lekegymmen på bilde nr to, er du fornøyd? liker han å ligge på den? Vurderer den nemlig, fordi jeg synes den ser så fin ut

Jeg glemte forøvrig at Jaran var 2 mnd på fredag Huff, med Sophia hadde jeg skikkelig stålkontroll.

Jeg er litt usikker egentlig, for når han ligger på magen så er det liksom ikke måte på jobbing og grynting og streving, men det er jo sant uansett om han ligger på magen i den dingsen eller noe annet sted. Han griner ikke da, er det en god anbefaling?

Vi vil også på barseltreff!

Har jo ikke oppdatert her på votter og vintre, en jeg driver og sniker i buskene asså syns det er utrolig gøy at vi har en tråd som dette, og det er så koselig å høre hvordan det går med alle sammen. Og så er det jo så gøy å høre om og se bilder av de eldre barna også. Det ser ut som dere har det veldig gøy med de, og jeg gleder meg til den tiden jeg også Og så støtter jeg Mari i at det er da forferdelig mange vakre barn her, stakkars resten av verden som sitter igjen med alt rabbelet

Lille klumpen nærmer seg nå 11 uker, og veier 7 kg, så han er ikke noen liten gutt akkurat Føler også at de siste to ukene har ting virkelig løsna for oss. Skal innrømme at det var tøft i starten, etter mannen dro tilbake på jobb, men nå har vi liksom funnet hverandre, og vi koser oss skikkelig sammen deiligste er å bare bli liggende i senga på morran og kose seg et par timer før man står opp. han er stort sett veldig grei å ha med å gjøre, og smiler og ler og babler i ett sett. Han har plutselig blitt veldig klar over verden der ute også, og skal helst bare se og se og se hele tiden. Og uroen over vugga er det morsomste i verden. Kan putte han der litt mens jeg er på do, og så ligger han der og skravler med dyra

Eneste kjipe for tiden er at melka sakte men sikkert forsvinner. Jeg drikker ammete og pumper, men nå har jeg prøvd lenge uten bedring og begynner å bli ordentlig lei av alt styret med det, så om det ikke bedrer seg snart så gir jeg opp å forsøke å få opp produksjonen igjen, og så får han få det jeg har.

Og så noen bilder!

og en film som jeg ikke greier å legge direkte inn i posten av en eller annen grunn, så det får bli klikkelink

http://s154.photobucket.com/user/elgemor/media/video-2013-04-25-08-36-45_zpsfe1967ba.mp4.html

Å nummen <3 du er flink hvis du greier å holde deg til bare mamman asså! Og forresten; nipple-noses!

Kan bare signere at det garnet er supert. Jakken fra Mari brukes på poden hver gang vi er ute og det er varmt, og jeg bruker det samme garnet i mitt seneste prosjekt

Rarsnutegull! Vil kose på <3

Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

2ne var kjappere enn meg, men hun sier basically det samme som jeg skulle si. Hvis han ligger og er fornøyd så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for. Soph kommer ikke til å være syk lenge, og akkurat nå er det hun som trenger deg mest. Og som 2ne sier, en annen gang går det andre veien.

Imens kan du få en , det er ikke noe gøy å føle seg strekt i alle retninger.

Kjekt hvis det ikke er noe bra på tv?

Sånn litt mer alvorlig: jeg syns faktisk det er kjempegodt å høre andre småbarnsforeldre dele av de kjipe sidene av ting, for det er så godt å høre at det ikke bare er meg. Jeg elsker gutten over alt, men jeg har grått og vært tynnslitt, og jeg har kastet gutten på mannen og rømt. Og så har jeg følt meg dritt etterpå fordi vi jo ønsket oss barn så lenge, og han er sunn og frisk. Det føles utakknemmelig liksom.

Så jeg syns det er godt jeg, å se at andre blir frustrerte og lei seg også, sykt som det høres ut, for selv om jeg elsker gutten så er spedbarnsperioden slitsom altså.

MEN, det er jo den andre siden også: de vakre, rosa stundene som får hjerte til å svulme så det nesten gjør vondt. Hallmark-øyeblikk, liksom. Torgrim har den siste uka blitt ram på å smile og le, og jeg kan stå og gråte av frustrasjon ett øyeblikk, og så plutselig smiler han og alt er bra, og alt det kjipe er bare blåst bort. Det er sånt så mange lirer av seg til en når man er gravid, men det er faktisk sant, ihvertfall for meg.

Men et par timer mer søvn om natta hadde smakt

Og dere, Tuva har begynt å legge seg før oss, så vi føler behovet for en babycall. Noen anbefalinger? Mannen er så fascinert over babycall med kamera, men jeg synes egentlig bare det er tull. Eller er det ikke det?

Jeg ser den, og høyner deg en mann som vil ha babycall med nightvision-kamera det ville visst være praktisk til sånn tusen ting, men han kom ikke på noe da jeg spurte

I dag føler jeg et sterkt behov for å dra fram en rett jeg ikke har laget på lenge: kylling tempura + god sticky rice + sweet chili saus= nommy goodness. Fram med frityrkokern!

Helt klart lov å sutre litt syns jeg, det hjelper det stor herfra, håper det går bedre i dag

Hos oss er det mannen som har de magiske kreftene når det gjelder legging. Jeg kan gå og bære og tråkke, prøve alle slags stillinger og mat og greier, mens han kan bare legge seg på ryggen med gutten på brystkassa, og vips så sover'n. Er nesten litt vanskelig å ikke ta det personlig når klokka er fem og eg har prøvd alt og står der med gråten i halsen, og så fikser han det på to sekunder *sukk*

Loke, tenkte du på bæresjal til amming ute, eller bare ha et vanlig sjal strategisk plassert?

For øvrig trodde jeg at jeg var hakket over normalen interessert i avføringen til bikkja, men babybæsj er jo enda verre Nå har gutten vært forstoppet, så de siste to døgna har vært ganske kjipe for oss alle. Det er altså helt utrolig hvor mye spenning som knyttet seg til det å sjekke bleier, og jubelen stod i taket da det løsna i natt Hvem skulle gjetta at å sjekke tempen og å gi ham maltekstrakt skulle være løsninga liksom. Og at man kurerer trøske med farris?

Forresten, nå som jeg har kommet meg ut i verden igjen, så merker jeg at jeg sliter litt med ammingen. Jeg syns jo at jeg skal kunne amme offentlig uten at det skal være noen andre sin business, og uten at jeg skal føle at det er kleint. Men jeg føler jo at det er kleint! Så hva gjør dere?

Er det virkelig ikke noen andre som har nevnt smatting? Det er jo bare det verste! Jeg bare snurper meg sammen og blir supersur av det, og greier ikke fokusere på noe annet når noen smatter i nærheten av meg

Og jeg ser deres lange tånegler, og høyner med folk som klipper de lange tåneglene sine et annet sted enn badet! Sitte i sofaen og se på tv, og så kommer det tånegler flyvende liksom?

Og så kan jeg informere om at etter mannen som krever skryt i senga, så er vitenskapsmannen rett under på stigen asså, "Hvis jeg bare skrur litt på denne her nå..." liksom

Haha, kjempestilige! Jeg likte faktisk farskunge best jeg (sucker for the puns), og tenkte ikke over svenskegreia

Jeg har ikke vært på så mange lengre eskapader uten barn, men jeg fikk dratt på kino med en venninne en dag, og det var bare kjempedeilig Jeg er sånn "ute av syne, ute av sinn"-mamma; når jeg er sammen med mannen og barnet skal jeg helst ha styring, men hvis jeg er på egenhånd så glemmer jeg dem begge glatt

Jeg har forøvrig enda til gode å mestre den der "sov mens barnet sover"-greia. Jeg sliter virkelig med å sove i samme rom som ham for jeg blir liksom bare liggende og høre etter lyder, eller vente på at han skal gråte etter mat eller noe sånt. Litt surt, for guttungen sover jo masse, så jeg har jo plenty med potensiel sovetid

Åh, så mange fine bilder av vakre barn

Så fine bilder likte spesielt det nederste, skikkelig tøffing

Lenge siden jeg har vært her inne og skrevet noe særlig nå, vært litt hektisk siden vi fikk barn gitt

Gratulerer med å være halveis, Rak, du er på vei inn i den koseligste perioden nå Og selv om jeg ikke føler noe som helst behov for å bli gravid igjen sånn umiddelbart, så misunner jeg deg og Wednesday litt den sparkinga, for det er så utrolig koselig. Det var mange måneder hvor verden min bare stoppet opp når han var skikkelig aktiv inni der, for det er virkelig en kjempedeilig og utrolig spesiell følelse

Nå har jeg virkelig begynt å finne formen igjen, og det er så deilig å føle seg litt mer seg selv igjen etter slutten på graviditeten og tiden etter fødselen. Kroppen min har kommet seg etter operasjonen og bekkenløsninga, og jeg har fått tilbake energien, så nå har vi fått gått oss noen gode turer, og vært litt på besøk og sånt. På fredagen var vi ute og vandret i byen i fire timer, faktisk! Er riktignok støl enda da

Guttungen vokser som et uvær og er stort sett veldig grei å ha med å gjøre, og i det siste har det kommet et par virkelig hjertevarmende smil Desverre har han hatt mye luft i magen, så det har vært noen skikkelig kjipe netter. Men eg har begynt å drikke ammete, og så skal vi kjøpe oss noen nye flasker, for han svelger mye luft når han spiser fra flaske. Så det ordner seg nok. For jeg skal ikke ha noen kolikkbaby asså, så det må bare gå over

Og så har jeg lært meg hvordan jeg kan amme og spille xbox samtidig, så vi koser oss med mass effect 3

Og obligatoriske babybilder:

Her demonstrerer han karateskillsa i jakke og sko fra tante Mari

Og så er han tydeligvis mfk-fan som sin mor, for bodyen fra onkel falt ikke i smak

Gratulerer Rak, så koselig

Her har vi hatt økedøgn, og hjelpes som den gutten spiser. Det har i perioder vært en halvtime mellom hvert måltid Veide ham før helga og han veier nå 5 kg akkurat. Så han har rukket å miste to hundre gram etter fødselen, da han veide 4 kg, og gått opp til 5 på tre uker. Jeg syns det høres mye ut jeg asså, men kan jo ikke nekte gutten mat heller

Og bæresjal er virkelig tingen! Kjøpte elastisk sjal i forirge uke, og både jeg og guttungen elsker det. Nå får han all kroppskontakten han trenger, og jeg kan røre meg og få gjort ting

Ooh, ooh! H hadde også et par sånne "synge til Jesus"-tryner.

Angående barnehage så er det veldig positivt for vår del. H stortrives der og han får ting der som vi ikke kan tilby hjemme på mange plan egentlig. Blir det lange perioder uten barnehage så merker jeg det godt på ham, han kjeder seg og blir fortere sur. Helt ærlig, jeg tror han blir dritt lei av å tråkke oppå oss hele tiden også, og jeg tenker egentlig at det bare er sunt. Vi finner på mange aktiviteter sammen, har flere andre barn vi møter på jevnlig basis. Både i nabolaget, i familien og i vennekretsen Men det vil aldri kunne bli helt som i en barnehage. Det er plusser og minuser med alt her i verden, slik er det også med barnehage. Personlig føler jeg vi har funnet en god balanse i forhold til antall timer i barnehage og hjemme som vi trives med alle sammen.

Hjelpes, så annerledes han så ut på det bildet! Men dritbra bilde da

På tide å finne fram speilrefleksen kjenner jeg, for disse bildene hadde vært konge om det ikke var mobilkvalitet på dem

Og her er guttungen med fine converse fra tante Mari Litt uklart på ene foten, men det er fordi han løper så fort

Det kan jo hende han har vondt ja. Og ellers så har Tuva aldri vært glad i å ligge rett på ryggen, da blir hun veldig "kavete". Vi løser det på to måter: Enten legger vi et tvinna laken stramt rundt henne sånn at det blir "tettere" og hun blir presset litt sammen (blir liksom ikke så "fritt" med armer og ben. Men Tuva har sovet mest på siden, da blir det jo også litt mer "kompakt" og trygt. Det vi gjør så hun ikke skal tippe over på magen er å legge feks laken foran ved magen hennes sånn at det "stopper" henne fra å rulle over. Eller er det noen andre farer ved sideleie enn at de kan rulle over? Og som du sier så ligger de jo i sideleie på sykehus fordi de er kvalme. Kan vel ikke være noe verre å legge de i sideleie for at de skal få sove da vel.

ja, det var det vi endte opp med i natt, for det er visst bare det at de kan rulle over på magen som er problemet. Ellers pleier vi å ha den lange pløsete ammeputa mi rundt ham så det skal blitt litt tettere rundt ham, eller drive med litt halv-svøping. Er helt tydelig at han slapper mer av når han har noe tett inntil seg. I tillegg så er han også veldig kavete når han ligger på rygg, ser han er mye mer rolig på siden.

Mari: jeg tror uteavdeling kommer til å passe H som hånd i hanske, han er liksom sånn aktiv friskus han

Noen ganger blir magen min steinhard og andre ganger er den helt myk.. Jeg kjenner ikke noe sammentrenkninger sånn som kynnere, og det kan plutselig bli sånn når jeg sitter helt stille og bare strikker feks. Jeg merker ikke når forandringene skjer, men når jeg tar på magen så er den plutselig forandret.. Flere som har hatt det sånn?

Jepp, hadde det flere ganger

Endel av mine kynnere var sånn at jeg ikke kjente sammentrekningene. Bare oppdaget at magen var hard. Og noen kjente jeg.

Fin dag i dag. Enda virker smokken og da er det lettere å få til noe her (som å spise, kremt). Krysser fingrene for at den fortsatt virker Dessuten er hun generelt mye mer fornøyd, virker som om hun får ut sugebehovet på smokken - for nå kan hun også være våken i perioder uten smokk og fremdeles være blid. Så da ble det masse kos i armkroken med lys våken og morsom baby i dag :

Også synes vi det er veldig spennende å følge med på øyefargen hennes, jeg har alltid vært veldig fascinert av babyøyne De var ganske mørke i begynnelsen. Jeg har veldig blå øyne mens hele søskenflokken til mannen (og ungene deres) inkl mannen har veldig isgrå øyne. Jeg har håpa veldig på at hun arver deres øyne for de er så fine. Og nå begynner den isgrå fargen å vise seg. I alle fall litt!

Er liksom yndlingsuttrykket hans det der Hvor har du fått tak i den bodyen med poteavtrykk forresten? Den var kjempesøt, og jeg tror Torgrim har veldig lyst på en sånn

Har for øvrig kikket litt etter sånn smokk som du prater om, men jeg finner ikke? Hvilken butikk var det du fant på?

jeg er også kjempespent på hvilken øyenfarge gutten kommer til å ende opp med. Pappan har brun-grønne øyne, og jeg har så forferdelig lyst at Torgrim skal få det også. Syns liksom jeg ser brune sjateringer av og til, men det er ingen andre som ser det så det spørs om det bare er ønsketenkning

Guttungen har for øvrig gått fullstendig i ryggleie-streik om han får sitte litt hevet med overkroppen går det bra, sideleie går kjempebra, ligge på magen på brystet vårt er konge, men å ligge flatt på ryggen er fullstendig krise. Nå drev de og la ham inntil meg i sideleie om natten på barselen, så jeg antar det ikke er kjempekrise, men det står jo flere steder at i forhold til krybbedød så er sideleie ikke så ille som mageleie, men ikke så bra som ryggleie. Så hva skal man gjøre? Tror jeg må ringe ned til familiesenteret og høre hva de har å si om saken, det kan jo hende han har vondt i ryggen eller noe, og at det er derfor han ikke vil ligge på ryggen.

Edit: masse ninja-editer fordi jeg er for rask på avtrekkern

Må nesten kjøre på med et par bilder jeg også

forresten noen som har forslag til gode ammebh'er med stor cup? ting begynner å komme ut av kontroll

Garmen: kan jeg spørre hvor du fødte? lege og torbjørn hørtes nemlig fryktelig kjent ut

ullevål han var ganske ung, veldig trivelig, og han sang mens han opererte

og gratulerer med barnebarnet, Hampus! Også så fine gaver

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit.

Håper den faller i smak! Og let's face it, bilbaner ruler, så om ikke gutten liker det så kan kanskje mor og far kose seg litt med den

Når det gjelder fødsel vs ks og slikt, så kan jeg jo komme med min lille erfaring, uten å gå i for mye detalj. Jeg hadde veldig lite lyst på ks, og var veldig innstilt på å få til fødsel på vanlig vis. Dette var litt fordi jeg fikk litt hetta av tanken på operasjon, men mest fordi det er best for både mor og barn å føde naturlig. Nå ble det jo engang slik at gutten ble stressa av den lange fødselen, så da ble det ks likevel, og jeg må jo si det at det ikke var så ille som jeg fryktet. Det gikk bare en time fra besluttelsen om ks var tatt til Torgrim var ute, så jeg rakk aldri å bli veldig redd en gang. (freaky fact for øvrig: inne på or kom det inn en pleier som hadde helt lik stemme som mamma, så jeg trodde hun hadde trengt seg inn i operasjonssalen og legen introduserte seg som Torbjørn, som er navnet til pappa. OoooOOOoooo, drug-fueled mind blown!). Det jeg ikke var forberedt på var at de ikke bruker narkose under ks, men lokalbedøvelse. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, men var en veldig sær opplevelse Men operasjonen var virkelig ikke noe ille, ikke i det hele tatt. Det verste med selve operasjonen for meg var at jeg ikke fikk sett gutten før mange timer etter, siden jeg skulle sys, og så skulle inn på et rom og sove av meg rusen. Jeg husker ikke klart, men tror det gikk 5-8 timer før jeg fikk se ham i det hele tatt, og det sugde som søren.

Anyway, nå fikk jeg bare halve fødselsopplevelsen, og har bare erfaring med forløsning med ks, men jeg håper fortsatt på å ha en normal fødsel neste gang (vent, neste gang? for ti dager siden var det ikke snakk om flere unger ). Det er en del mer dill etter et inngrep, og kroppen skal jo faktisk hele et sår også. Samtidig skjønner jeg veldig godt de som ønsker seg ks. Det er jo langt mer forutsigbart, og det er raskt over (om man ser bort fra rekonvalensen etterpå, som jeg tror er lengre enn hos fødende?), i tillegg til at det er smertefritt.

Bare sånn kjapt angående epidural, siden det ble diskutert over. På ullevål syns jeg de gjorde en veldig bra jobb der med meg. Jeg fikk nok til at det ikke gjorde særlig vondt, men jeg kunne kjenne toppene på riene, og jeg hadde kontroll på ben og muskler, så jeg er veldig fornøyd der