marirari

Gleder meg til den dagen! I dag hoppa vår over gjerdet i hagen, dvs. slutt på lufting løs i hagen til han slutter å boble over (gjerdet)

Takk for alle tilbakemeldinger! Jeg begynte med 30 min tur før jobb nå på tirsdag, hvor han får løpe løs. Og da var det helt stilt frem til vi kom hjem. Leietaker var hjemme tirsdag også, så hun kunne fortelle at det ikke var den samme romsteringen og lyden som dagen før. Så hurra for enkle løsninger!

Det er 10 år siden jeg sist hadde hannhund i hus, og de to tispene som har vært innom etter det, har vært særs enkle i forhold til å være alene hjemme. I dag fikk jeg fortalt at vår 9 mnd gamle hannhund (jaktgolden) styrer en del når han er alene hjemme. Det bjeffes, sutres og er en del romstering i flere intervaller i løpet av tiden han er alene (5-8 timer). Dette er leietaker sine ord, så jeg vurderer å sette opp et kamera for å se "hvor ille" det egentlig er. Men er det noen her som har vært igjennom perioder med sine unghunder hvor det er litt mer styr når de er alene hjemme, og som går over av seg selv? Evt. hvilke tiltak anbefales? Det må tilføyes at han jeg aldri har hørt noe lyd når vi kommer hjem og han virker alltid rolig og glad, og ikke stresset. Til informasjon: Han har tilgang til tv-stua vår, hvor det står noen møbler og ellers er det tatt bort alt av ledninger etc som han kan finne på å tygge på. Han har vannskål, seng, et par trygge leker og et tyggebein (vaniljebein). Og så får han alltid en pappeske med tørrfôret sitt inni, gjerne gjemt i noe papir. Dette pleier å være revet i fillebiter, noe jeg syns er helt ok. Det er det han "får lov til" å ødelegge. I forkant får han lufte seg i hagen + 15 min tur. Ellers får han tilstrekkelig med både fysisk og mental trening hver dag, han er generelt veldig rolig inne. Han fikk også veldig gradvis tilvenning over lengre tid. Er dette bare en naturlig del av det å ha en fjortis i hus?

Tusen takk for informative svar! Jeg gikk på valpekurs med min forrige valp for 5 år siden (eks-sambo sin hund, så har ikke den lenger), føler at det jeg lærte da kan jeg fint lære på egenhånd, og mye har vi allerede kommet et stykke med. Det jeg syns er utfordrende med valp er disse hverdagslige situasjonene slik som å omgås hund/katt, bjeffing/varsling, stress og generell hverdagslydighet. Det var her jeg tabbet meg ut med forrige valpen. Han kunne masse triks, til og med forskjell på "leken", "bamsen", "ballen" osv. veldig gøy, men "helt ubrukelig" når du vil at hunden skal være i ro uansett hvor du er eller hva du møter. Det jeg lurer mest på er slik som om det å avlede med lek er rette måten å gjøre det når valpen virker usikker på for eksempel ei søppelkasse i mørket. Eller om jeg heller bør bare rose og stryke lett på brystet for å styrke selvtilliten til valpen? Eller godbit? Hva vil gi best assosiasjoner og gjøre at ei søppelkasse ikke er noe å bry seg om? I dag har hun boffet to ganger på lyder hun har hørt. Det jeg da har gjort er å forholde meg helt rolig og si at det går bra og stryke på brystet. Er det en bra måte eller bør jeg bare overse, fordi å gi oppmerksomhet vil gjøre at hun bjeffer mer neste gang? Vi har gått mer på tur nå, hadde jo helt glemt at det går jo an å lokke med godbiter, jeg skylder på varmen... Så nå blir det noen små turer hver dag og det ser ut til at hun blir litt mindre umulig av det. Vi skal også øve litt mer på artige triks for å få brukt hjernen litt mer igjen, hun er veldig ivrig og tilbyr atferd i fleng, så dette blir nok en veldig god hund å jobbe med fremover. Har planer om både lydighet og agility, så vi får se. Hun biter noe voldsomt i hendene, skikkelig hardt. Jeg avleder med bein, leke eller lager en hyl-lyd og går unna, og håper det vil hjelpe, men det vil vise seg. Akkurat dette med bitingen gikk veldig fint med forrige valp, så regner med jeg har det under kontroll denne gangen også. Hun er en veldig grei valp, så det er nok bare jeg som overfokuserer på de få tingene som ikke er bra, men det henger igjen fra min forrige valp hvor jeg "gjorde feil" og endte opp med en stressa hund som bjeffet og jaget det meste som rørte seg. Er så redd for å gjenta det jeg gjorde galt forrige gang, derfor jeg spør så mye, og jeg setter veldig stor pris på det jeg får av svar :-)

Hei! Jeg har ei kleinspitztispe på nå 14 uker og valperioden gjør meg litt usikker og jeg trenger noen bekreftende ord og/eller tips/råd til hva vi skal gjøre videre. Først litt om hva som går bra: Hun er nå alene hjemme i 4 timer uten problemer. Sover hele natta. Kommer stort sett på innkalling uten forstyrrelser. Slår seg fort til ro på nye steder og er trygg på forskjellige lyder, biler, heis, underlag etc (har hatt god sosialisering/miljøtrening så langt), flink til å leke alene og roer seg fint så lenge det ikke er hund/katt til stedet, da trenger hun hjelp så det er første "problem". 1. Vi har to katter som hun nå har lært seg forskjell på, brent barn skyr ilden (dvs hunkatten vår som trenger litt mer tid på å bli fortrolig med valpen, men det kommer seg). Hankatten headbumper og gnir seg inn til valpen og vil gjerne kose med valpen. De spiser av samme matskål og vil nok bli gode venner med tiden. Valpen vil leke, 98% av tida, så hun bjeffer mye og hopper rundt, løper etter. Stressleking/oppjaget valp er det jeg vil kalle det. Hankatten bryr seg ikke og går rundt og gnir seg inntil valpen og ruller rundt. Hunkatten løper vekk tvert. Det jeg har gjort så langt er å sette valpen i buret/valpegrind som en timeout til hun roer seg hver gang hun blir oppjaget. Så langt syns jeg ikke det hjelper, men jeg bør kanskje være mer tålmodig med en 14. Uker gammel valp og innse at hun trenger mange påminnelser før det virkelig hjelper? Kan det også hjelpe på med mer hjernetrim mens katten er inne? Hvis hun får et bein å gnage på så går det greit til hun har gangd av favorittdelen, så er det på'n igjen. Har beinet noe for seg? Jeg vil at kattene ikke skal være lek, men noe valpen skal kunne omgås rolig, kanskje kose/sove med slik som hankatten ser ut til å ville. Noen andre tips her? 2. Samme gjelder hunder. Jeg vil at valpen skal kunne omgås andre hunder rolig, sånn som når vi er på besøk, har hunder med på hytta etc. Det er greit med lek, men ikke hele tiden. Her har jeg satt henne i bånd, gitt bein eller holdt henne på fanget og strøket henne på brystet. Det gikk bedre, men akkurat nå virker hun nesten litt umulig, og jeg lurer på om det er en sånn valpegreie som går over? Eller er det utagerende pga for lite stimuli? Hun virker rett og slett umulig for tiden. Der hun før trengte et nei, må hun nå få timeout. Hun biter mer enn hun har gjort, får oftere raptusser og jeg er rett og slett litt frustrert. Hun vil ikke gå på tur, noe jeg trodde vi hadde begynt med, men nå er hun klin umulig å få til å gå framover mer enn 5 meter... Hun går forøvrig veldig pent i bånd når hun først går og kan godt løpe rundt på gresset, men dette med å gå framover er visst ikke noe for denne divaen... Hun bjeffer for å få oppmerksomhet noen ganger og når hun leker, ellers er det lite lyd. Jeg overser bjeffinga så godt jeg kan og hun går da bort. Jeg syns ikke det eskalerer annet enn ved denne stresslekinga, der blir det bare mer, føles i hvert fall slik. Hvor mye av dette går over av seg selv og er bare noe jeg må overse? (Har lurt på om de såkalte hundedagene har noe å si, det sier vel noe om hvor forvirret jeg er...) Bør hun få mer hjernetrim hver dag, tvinges på tur for å lufte hodet slik at hun ikke avreagerer på katt/hund?Jeg trente på sitt, ligg, dans og stå fra andre uke, men har latt det ligge de siste ukene og heller brukt tid på do-trening, bånd, alenehjemme, kontakt og innkalling. Men jeg lurer på om oppførselen kommer av for lite stimuli de siste en-to ukene? Valpeperioden tærer på noe jeg egentlig vet, så trenger noen bekreftende ord eller gode råd.

Fabienne's Kristorn og Fabienne's Aicha. Vet ikke hvordan faren ser ut, men Leo ligner veldig på moren. Da vi hentet han sa Trude at han oppførte seg på samme måte som Kris, altså faren.

Jeg har en herlig cairnterrier fra Fabienne's også. Utrolig fornøyd med både utseendet og gemyttet. Jeg har en hann på 16 mnd. Min er veldig lærevillig, med på alt og utrolig glad i å løpe! Når det gjelder napping, gjør oppdretteren det for meg hver 3.-4.mnd. Syns ikke det er noe krevende akkurat. Kan fint gå enda flere måneder uten å nappes, men jeg syns lengden på pelsen blir lang nok i løpet av den tiden. Absolutt en robust hund som tåler mye, det han ikke liker finner han seg i likevel. Eneste han har protestert på er kloklipp, men det er jo min feil. Vi er på god vei til å bli godvenner med klosaksa nå. Han har ikke vært særlig interessert i vann enda, men vi har heller ikke vært nær så veldig mange ganger. Skiturer er toppen, også en hver skogstur der han kan jumpe rundt og utforske. Han er utrolig flink til å komme på innkalling alene og med folk til stedet. Vi har ikke kommet lenger i treningen, men jeg ser antydninger til at han kan bli riktig så flink, bare vi trener nok:) Vi har introdusert klikker i det siste og dette tok han utrolig fort og jeg føler han har fått en enda større glede av treningen, selv om vi trente bare positivt fra før også. Rare ting han finner på: Samme hvor mye han vil på tur, så er det rene torturen å få selen på. Han løper ut i gangen når han ser jeg kler på meg, lager en del lyd i "snakkeform" for å vise at han er der og skal være med, men med en gang jeg tar frem selen, stikker han av. Eller krymper seg sammen så godt han kan og står bom stille, selv med to av fire ben i lufta!? helt til jeg har tatt på selen. Skjønner ikke hvorfor, for halsbåndet går helt bra... Men med en gang vi kommer ut går alt bra. Han pleier også å fange sokker, votter eller andre små ting som ligger på gulvet. Han fotfølger meg som regel hvor enn jeg går i huset, og er det inn på et rom han ikke er så ofte så leter han etter en eller annet fangst. Med en gang han har funnet noe spennende, plukker han det opp og spurter inn på stua og under bordet. Hvor han rister det han har, kaster det rundt noen ganger, før han mister interessen. Han klapper også til større fluer eller biller og leker med de så lenge de lager bzz-lyd eller fortsatt kan bevege seg. Den generelle måten han leker på er veldig morsom. Han pleier å bruke den ene labben og være borti leken med, undersøker vel om den er levende, så legger han seg litt ned før han hopper på leken, løper bort og fillerister. Han kan også komme å legge en leke foran en person og håpe på at personen skjønner tegninga og leker. Hvis ikke gjennomfører han bare det beskrevet over og finner noen andre som kanskje tar hintet. Veldig søtt:) Han har også begynt å løpe i buret om vi går mot godbitskåla. Pappa syns dette er utrolig morsomt, i og med at det er et bur, så han gjør dette flere ganger om dagen:p Altså henter en godbit og gir den til Leo som allerede sitter inne i buret og vifter med halen. For tiden er min veldig flink til å hoppe opp i sofaen selv om han vet at det ikke er lov. Han gjør aldri noe galt annet enn å legge seg til rette blant putene og slapper av. Noen ganger slår han seg sånn til ro oppi der at han ligger med alle fire i været. Samme gjelder med den usynlige grensa mellom stue og gang. Han har ikke lov å vandre over der alene, noe han tydelig vet fordi han pleier å stoppe der og se bortover. Noen ganger bare må han teste, men han kommer tvert vi sier rolig nei eller bare roper på han. Han er et sjarmtroll uten like etter min mening. Det eneste negative er at han bjeffer om han ikke ser eller vet at de som kommer er godkjent. Det er spesielt nå som det er mørkt, men min er fortsatt 16 mnd. så vi trener så godt vi kan på alt:) Lettlært, kan brukes til "alt", kvikk, kjapp, glad i tur, glad i andre hunder og mennesker, bra utholdenhet, glad i mat og utrolig kosete. Mye hund i liten kropp:D