tm100021

Akkurat nå snakker jeg med eksen min på fb, kjenner jeg savner han bra mye gitt! Hmm!

Du, ekser blir ekser av en grunn! Det er lett å glemme grunnene til at ting blir som de blir og bare savne de gode tidene og sidene. Men igjen, de blir ekser av en grunn, man liker ikke å drive med gjenvinning altså

Cesar Milan-tsssst!

Nemlig!

Edit: Jeg har forøvrig sydd meg kjole til selskapet på lørdag, siden jeg ikke fikk på meg noe annet jeg hadde i skapet heller. Det høres ut som jeg ikke burde kjøpe sjokolade.

Venter jeg på at dyrlegen min skal ringe meg opp igjen om når jeg kunne komme innom. Oliver ble sydd, men det var så rævva rett og slett at jeg håper veterinæren vår kan gjøre noe... Men hun tvilte veldig, siden grokjøtt vinduet hadde lukket seg og sårkantene ville da ikke gro sammen. Men hun skulle ringe om når jeg kunne komme innom så skal hun se på det og legge inn ekstra sting så det kanskjekanskje gror litt penere i det minste.

En stor klem og lykke til til Tøfflus og Indiana !

Å, blomsterkaker og tomatsuppe spiser jeg også mye av Kommer med små lekefatene hennes og gir meg, og kommer med salt og pepperbøssa etterpå og skal fikse maten

Heljar er så nydelig!

Herlighet så utrolig skjønt av bestis L

Idag klippet jeg Sophia, til pappans store sorg.. Men hun nekter å la meg sette det opp i hestehale og ha en spenne bort ifra ansiktet, så da ble det bolleklippen på henne

(Man må gjøre seg til på alle bilder, selvsag... )

Fytti rakkern så hardt det er å ha to på samme tid alene. Spesielt igår uten barnehage og det bøttet virkelig ned.... Bare fire uker og noe igjen Da skal jeg først sove i 24 timer, uten å høre noe "Maaaa-mmaa. Jeg bæææsja." og uten å måtte sterilisere flasker og fikse pulver. Puh

Har såååå lyst på sjokolade etter snakket deres her nå at jeg vurderer å reise på bensinstasjonen (15km) for å kjøpe stratos. Jeg burde sikkert ha farget håret i stedet..

Edit: Jeg har forøvrig sydd meg kjole til selskapet på lørdag, siden jeg ikke fikk på meg noe annet jeg hadde i skapet heller. Det høres ut som jeg ikke burde kjøpe sjokolade.

Synd jeg ikke bor på veien din til bensinstasjonen, så skulle du ha fått stoppet innom meg med sjokolade

Lola, ikke ødelegg da

Nå har jeg fått tilbakemelding fra veileder, og jeg må skrive om HELE FORBANNA BACHELOROPPGAVEN MIN.

Nå er jeg så demotivert at jeg har lyst til å gå og sette meg i et hjørne og gråte, og jobbe i kassa på Coop resten av livet.

:hug:

Må le litt av kreative barn!

E har begynt å skulle legge dukkene, bamsene og meg til å sove. Forrige dagen lot hun som om dukken spiste mat (slo hodet til dukken i bordet og ropte NAMNAMNAM for hun la den i en stol og tok på den et teppe. I går ga hun meg smokken ( dro opp munnen og stappet inn smokken), tok på meg teppet og sa natta. Morsom alder

Hvordan spiser dere måltidene deres hjemme :lol: ??

Hva skal du neste helg Martine? Lekeland? Maren passer det for deg? Eller, er vel pinsehelgen så folk har vel kanskje planer?

Herregud. . Jeg lurer på når jeg kan la A være uten tilsyn i noen minutter. Det er en stund til merker jeg. Var oppe og hentet skittentøy i mens han var nede og kom ned til vann utover hele stuegulvet. Han hadde helt en bøtte med vann på gulvet for "båten måtte jo seile"...

Han gjør så mye rart som jeg ikke klarer å forutse. . Helt logisk for han og ikke vondt ment, men veldig slitsomt.

Kjenner det veldig igjen. Jeg var på to i maks to minutter istad og hadde satt krok på døren inn til matboden. Men, det jeg ikke visste var jo at hun nå resonnerer lett, tok stolen inntil døren, fikk opp kroken og hentet seg 4 kg melpakken og spredde rundt overalt. OVERALT. Det måtte snø...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10116445

" Faren skulle levere sønnen (2) i barnehagen før jobb i den svenske kommunen Eslöv. I stedet glemte han gutten i bilen utenfor arbeidsplassen - i åtte timer. "

Herregud, stakkars unge..

Jeg tenker for det første at det er innmari TRAGISK! Og stakkars stakkars stakkars pappa, han har jo ikke gjort en typisk "feilvurdering" som andre gjør når de synes det er en god idé å bare ta en snartur inn på et kjøpesenter.. Han har nok glemt det... Men Gud hvor fjern går det an å bli?! Han vil nok aldri noen sinne føle det bra igjen.. Tragedie for hele familien, INKL han! (om noen misforstår så forsvarer jeg ikke handlingen....)

Takk alle sammen. Det var godt å dele det her inne... Det er som du sier Maren så fælt med den "tidsfristen". Det er liksom bare 3 år til han er 5... Og da er jo synet på ene øyet borte (itillegg var det jo "innen") og det andre øyet var liksom "bestefall" 8 år Men når ting begynner å bli tåkete og han ikke får det godt med seg selv mer skal han få slippe.

Fader altså. Dette høres veldig fælt ut men det er så utrolig ekstra sårt at det er Oliver. Han sover i sengen på min side hver eneste natt samme hva.Han som flytter seg opp til meg når jeg våkner nå husredd midt på natten og legger hodet sitt tungt på meg og sukker akkurat som om han forteller meg at han skal passe på meg han. Det er han jeg har gått alle kursene de to siste årene med, og han som er med på alt... Han er liksom gutten min.... Det føles jo veldig fælt å tenke sånn, men det ER ekstra sårt at det er Oliver som har fått dette, og som jeg vet jeg ikke får ha så lenge

Veterinæren mente forøvrig at såret som han måtte sy igår kom mest sannsynlig av tåkesynet på venstre øyet. Så ikke noe mer hundegård på han at all.

f"¤#¤" dusteliv. Oliver har katarakt. Vil miste synet på det ene øyet før han blir fem regnet hun med og vil være blind på begge før han er 8. Øyelyser på nytt på vhs til uken, bare for å få en second opinion selv om jeg ikke tviler, bare godt å få det gjort. Bare grini siden vi fikk vite det Nei, få ungene i dusj og sengs så legge meg i fosterstilling på sofaen med han og sjokolade.

puh. Jeg er så sliten. Vært våken siden tiidlig morgen idag, og det har virkelig gått i et... Oliver klarte igår kveld og skade seg på gjerdet, dypt under øyet og snille Janka var reddende engel som fikset og dro avgårde med han til veterinæren... Foreldresamtale på barnehagen hennes klokken ni (og dere som har hatt småunger kan tenkte dere når jeg stod opp for å få klar en baby en 2åring og få luftet fire hunder Ble ikke noe frokost på meg for å si det sånn..) Så var det avgårde på legekontroll med Jaran, skikkelig samlebånd opplevelse (værsegod neste. Nei, spørsmål får du jammen meg ringe og avtale time med helsesøster ) så var det å kjøre til Janka og hente Oliver. Der rakk jeg en is til frokost, før det var tilbake og stoppe innom butikken og hente ut noen pakker.. Veldig kjekt, fordi da har jeg en fantorangen leke og to nye bøker Sophia kan leke med.. Fordi nå må jeg forte meg og pakke om bilen, skifte genser (klarte jo å søle is på meg selv.) få riktig hunder inn i bilen, få vognen og bæreselen inn i bilen så hente Sophia, så er det rett avgårde til veterinæren som skal øyelyse to av hundene.Så er det hjem, se om ungen vil ha noe mer mat (har med matboks med litt diverse til henne nå altså.) så få henne i dusjen og sengen. Så er det ut og kaste litt ball utenfor huset med hundene, så de er happy.

Imorgen skal jeg ikke bevege meg en cm utenfor tomten vår...

Rekker ikke å lese her inne om dagen, men en stor klem til de som trenger det og en ekstra stor en til 2ne som fortjener det.. Og tvi tvi for operasjon og god bedring til Anette!

Så godt å høre at ting blir verre. Skal fortsette å si til folk som sier at de ønsker seg egentlig ikke barn at det er veldig greit, de slipper unna mye

Utstillinger her og der.

Idag dro vi for å kjøpe joggesko til Sophia før barnehagen. Jeg tenkte at jeg må legge litt penger i noen ordentlige gode goretex joggesko. Hun har jo små føtter som vokser nå og formes for resten av livet og tenkte at siden de vil bli brukt så mye så er det viktig at det blir noen litt gode ordentlige sko.

Vi dro fra butikken med noen lilla sko med hjerter, blomster, diamanter, glitter, andre jallasteiner og de blinker til og med. Comforten aner jeg ikke, det var ikke så viktig fordi de.. BLINKER! Ungen var solgt fra første stund og har enda ikke tatt dem av seg, de skoene er nå hennes kjæreste skatt.

Jeg fikk henne forøvrig ikke til å engang prøve de fornuftige joggeskoene jeg hadde sett meg ut. Ga opp den kampen først som sist med tanke på alle slagene vi har hatt hjemme i det siste visste jeg det ble full gå nekt hvis jeg kjøpte de...

"Mamma? SE. Blinker. Mamma. Se... se! Se! Blinker! *latterfryd" Instens lykke hver gang hun setter foten ned og ser skoene blinker..

Og den som sa lykke ikke kunne kjøpes

Og alle kameler som svelges som forelder

Fantastisk

EN MIDDELMÅDIG MAMMAS BEKJENNELSER
Barna mine har ikke verdens beste mor. Vi lever i det opphøyde morskapets tid. Å være foreldre er å strebe etter perfeksjon. Offentligheten er full av stemmer som sier det, direkte og indirekte.

Å erkjenne at jeg er ufullkommen, ville være å bekrefte dette idealet, en beklagelse for at jeg bare ikke klarer å leve opp til gullstandarden.

Poenget mitt er et ganske annet: Selv om jeg elsker barna mine og vil at de skal bli trygge, solide mennesker, verken kan eller vil jeg delta i VM i morskap. Jeg opererer mer på bedriftsidrettsnivå. Hvis noen skulle delt ut medalje, hadde jeg bare fortjent bronse.
Og jeg er helt komfortabel med det. Det er på høy tid at noen slår et slag for oss middelmådige mammaer.

Det begynte rett etter fødselen. Jeg hadde gått gravid i ni måneder, og så brukt 22 timer på å få babyen ut av magen. Nå var barnepleiere i ferd med å telle over tær og fingre på den lille, de veide og målte og noterte, mens jeg lå sliten og blodig tilbake i senga. Jeg hadde vært mamma i et kvarter. Jordmora foreslo at jeg kanskje kunne kreke meg ut i dusjen en tur.
-Å. Da kan jeg ta hårkur!
Beina mine var numne etter epiduralen. Det var så vidt jeg klarte å stå oppreist. Jeg var nok ganske ør i hodet også, da jeg ba barnefaren finne fram hårproduktene jeg hadde sørget for å pakke med i bagen før vi kjørte av gårde til sykehuset midt på natta.
Trodde jeg at jeg var på spa? Tja. Litt egenpleie følte jeg vel at jeg kunne unne meg. Men nei, jeg befant meg på ei fødestue på Rikshospitalet. Det var visst bare meningen at jeg skulle spyle vekk det verste sølet.

Hva innebærer det å være en god mor?Er jeg en god mor?
Datteren min er snart sju år, lillebror er fire. Barna og faren deres har fylt livet mitt til randen. Av kos og kaos, kjærlighet og krangling. Jeg syns fortsatt det lyder underlig når jeg ringer til skolen og barnehagen og presenterer meg som «mammaen» deres.

Det høres ut som om jeg har kontroll. En plan.
Men jeg har jo ikke det. Som barn hadde jeg blind tiltro til at min egen mor visste hva hun drev med. Det var først etter at jeg fikk unger selv det gikk opp for meg at det ikke fins en voksenmanual, en dreiebok for hver eneste dag som kommer og går. Det har aldri gjort det. I stedet fins det tvil og fomling og voksne behov. Dager da det er utfordrende nok å fikse sitt eget liv, om man ikke også skal fikse noen andres. Om morgenen, for eksempel, når jeg kjører bil med barna sittende i hvert sitt barnesete bak, nervøs, med bare ei lita glugge i frontruta å se ut gjennom hvis det er vinter, fordi jeg har et gammelt cd-cover som isskrape og altfor dårlig tid. Så jeg banner og blir svett på ryggen. Det er busser og fotgjengere og trafikklys, og jeg roper:
«NÅ MÅ DERE SITTE STILLE! MAMMA ER REDD. HYSJ,
SA JEG! HVIS IKKE KRASJER VI OG DØR, ALLE SAMMEN.»

Jeg hører jo selv at det ikke lyder helt bra. Men jeg har bestemt meg for at det må være greit. At det må finnes en mellomting mellom mødre som baker økologiske spelt-muffins til frokost og de som blir meldt til Barnevernet. Jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å miste grepet litt innimellom, så lenge jeg stort sett klarer å være ansvarlig og aldri lar barna tvile på at jeg vil dem vel. Egentlig.

Når tannfeen skal veksle inn ei melketann til en tikroning om natta, hender det at jeg må rappe en mynt fra sparebøssene til barna fordi jeg bare har bankkort i lommeboka. Uten at de vet det har de vært med på å betale noen strømregninger også, med sedler de har fått til bursdag og jul. Jeg ler ikke alltid av vitsene deres, og overdriver nok litt når jeg sier de tegner finest av alle i hele verden. Jeg har kommet i skade for å skjelle ut en liten, frekk gjest i bursdagsselskap, og jeg sier at skolekorps er kjempekjedelig å spille i, fordi jeg ennå kan høre gjenklangen av min egen sure messingblåser gjennom oppveksten.

Er dette skammelig å fortelle om?
Barna mine har ikke verdens beste mamma. De har meg. En feilbarlig person. Noen ganger sterk, andre ganger svak. Stort sett noe midt imellom. Jeg gjør mitt beste, og sier til meg selv at det er bra. Bra nok.

Det er i hvert fall bedre enn å bli utbrent. Hvilke barn vil ha utslitte, nesten-perfekte foreldre?
Heldigvis fins det en psykologisk teori som sier at det er OK å være bra nok. «Good enough mothering», heter det på fagspråket. For den nyfødte babyen skal mor være allestedsnærværende, men så, gradvis, er det bare sunt at hun ikke strekker helt til. Barnet lærer seg at alle behov ikke kan bli oppfylt med det samme.
Mamma er nemlig mer enn bare mamma. Hun er et helt menneske, med et register av følelser.

Jeg ble så letta da jeg fant ut av dette konseptet. Og jeg klapper meg på skuldra for at jeg oppe i all min middelmådighet har gjort én suveren ting som mor:
Jeg fant en flinkere forelder enn meg selv å få barn med. En nesten fullkommen pappa. —

Jeg ser at mine foreldre har vært ville og galne

Jeg gjorde sånt fra ung alder av jeg, å lever (enda) 18 år etterpå.

Det var værre med naboen som måtte bli 12 år før hun fikk lov å ta på seg rulleskøyter, eller gjøre noe skummelt, hun brakk foten på første forsøk ...

Hm. Aldri tenkt over sånt. Jeg synes det blir i mine øyne hysteri. Hjelm og go ahead.. Sophia rir nå en gang i uken og som Ask var hun i vinter rå på ski (langrenn altså. det har hun ikke fra moren sin hehe.) Og jeg tror vi blir å oppfordre til det meste fysisk uteaktivitet. Det er jo som Loke og Mari påpeker her forskjell på å knock yourself out i skateparker (bokstaveligtalt! ) og under kontrollerte former i hagen

Elzorro, flink mann du har! Hvordan gikk det resten av kvelden?

Debattkjelleren er den veien *peke*

Ja, sparkesykkelen var ment for å være litt morsom. Jeg har en våghals, så det er mulig jeg er blasert, men jeg hadde seriøst ikke tenkt meg om to ganger. Fordelene (mestring, fysisk aktivitet, motorisk trening, få rom til til å ta utfordringer, la de få utforske på egne premisser, etc etc) veier opp for risikoen. For meg og min sønn altså, mener ikke at det er noe universielt riktig her.

Lykke til, Charleen! Håper du har baby snart!

Nydelig godgutt du har, Lill.

Takk

Nå kommer det frem at dere har kallenavn ja. Ser at JohnnyRonny har fått selskap av Ruslebiffen og Nugget

Det er gjengen sin det :lol:

Johanne er søt som sukker Marie, herlighet så nydelig hun er

Vært en hard dag idag, ikke bare bare at pappan dro... Full sovenekt for første gang i hele sitt liv, det var ikke bare bare. Hun slappet av til slutt på sofaen på meg stakkars.

Det må jo være fenomelt for å bygge opp balansen og kordinasjon?

Er det lov å slenge seg på? Tror faktisk jeg har en 100% frihelg, så hadde vært veldig koselig å endelig komme seg på besøk

For min del må du gjerne, så opp til Lill. Tenkte å ta turen på lørdag.

Du er velkommen når du er på den andre siden

Åå så spennende Charleen! Heia heia!

Woop! 4 kg ned siden 20 april bare 5 igjen så er jeg på det minste jeg har vært siden ungdomskolen, sick å tenke på . Jeg har blitt veldig flink til å bruke rokkering, og ser effekt av det! Nå fremover til det mest skogsturer terreng, og lite sykling og jogging siden jeg er alene med ungene. Men spisingen går det fint med, også prøver jeg å finne den treningstråden IW laget med forskjellig små treningsopplegg! IW?

Og vi sier ikke dette for å skremme deg til å ta kontakt altså, bare for å vise hvor forskjellig hver kvinne kan oppleve det, og hvor viktig det er at OM det er noe at man får tatt tak i det tidlig

Story of my life

Prøve å avreagere og sette meg på verandaen med en kopp kaffe