tm100021

Jeg er awesome. Nuff said.

Jeg har betalt depositum på pi fordi jeg skal ha hun, samt de skal ha henne ekstra for meg. Er da en sikkerhet for de at jeg faktisk skal ha og for meg også.

Ja samme her. Goes both way!

MEN skriv kontrakt Elinbj93. Og betalt over nettbank, ikke i hånda.

Jeg skjønner oppdretteren godt og ville ha spurt om det samme selv om jeg måtte holde av valpen lengre.

Ja, vi røntger alle foran og bak, oppfordrer alle valpekjøpere til å gjøre det også og refunderer 1000 kr når det er gjort.

For en latter!

Det er litt mørkt, og jeg suger på å filme men hey

https://www.dropbox.com/s/r2hqunhmu4h2ch5/MOV007.3gp

Jeg trykker ikke liker fordi jeg liker at man har gjennomgått slitsomme ting og sånt altså! Men at dere deler erfaringen med oss Takk for det

Det er mye som bestemmer "energinivået". Summen av svangerskap, fødsel, ammeperioden - hvor slitsom den har vært - kolikkbarn eller ikke osv.Infeksjoner hos mor- som urinvegsinfeksjoner, brystbetennelser osv. Etter førstemann var jeg helt utkjørt i ett år. Grusomt svangeskap, hard fødsel, og rett på skolebenken igjen da han var 3 mnd gammel. Med bekkenløsning mm.

Etter nr 5 derimot, 10 år senere, var jeg kjempe-energisk allerede en time etter fødselen, dro hjem dagen etter, begynte å trene kondisjonstrening igjen da vesla var 4 uker gammel og syntes 5 barn (4 egne + en niese) i huset var helt topp.

Ja.. Men det jeg mener med det er jo at det har gjerne ikke noe med alderen å gjøre. Spesielt ikke når barna nærmer seg 3-4 år men mer med hele situasjonen og personen å gjøre om man har energi til å leke med ungene eller ikke. Jeg hører jo kjempeofte unge mødre argumenterer med at de har mer energi som får barn så unge enn eldre, noe som også er jo bare tull... Man har jo ikke begynte å forfalle og sitte inne i godstolen bare fordi man har passert 30 liksom

Dt var ikke en merknad til din post generelt (Sånn hvis du ser på nytt ordentlig og ser at jeg har uthevet noe I posten din.), derfor jeg fremhevet det jeg synes var bare tull. Kanskje det spørs på kretsene man omgås i? For foreldrene rundt min alder i min krets fremstår ikke mer slitne enn de som er litt eldre, jevnt over er det veldig likt og det som spiller inn mye mer er jobb, om man er alene/ikke alene, hvem man er som person osv enn faktisk alderen

Jeg var 34 når jeg fikk A. Kroppen min bærer ingen preg av å ha født , jeg har mer energi til å leke med ungen enn mange yngre mødre virker det som, jeg er ferdig med festing, har stabil inntekt og rukket å opparbeide meg et sterkt lojalitetsforhold begge veier til arbeidsplassen ( noe som kommer godt med når man har barn) osv osv.

Men jeg er pokker meg nærmere 70 når jeg blir bestemor hvis A venter like lenge. .

Jeg skulle gjerne hatt han 5 år tidligere. Nå går det strålende! Jeg er ung til sinns og i god form.

Men orker jeg å passe ev barnebarn?

Charleen, husk at jeg er ute etter lånehund i sommer hvis dere trenger avlastning

For å være helt ærlig er det der så bullshit som når unge mødre sier "jeg har mer energi enn eldre" Seriøst. Jeg tror virkelig ikke det har noe med alder å gjøre i det hele tatt om det avgjør om du vil ha mer energi og tiltakslyst til å leke med alderen om man er 24 eller 34 år..Hadde man snakket om 64 år så hadde jeg gått med på det, men det der er regelrett tull.

Jeg er forresten 24, synes det har gått helt strålende, hatt superenkle fødsler, vært på beina etter en time og klar til å dra hjem har energi nok til å leke med ungene mine, har en mann med fin jobb som gjør at vi får god økonomi og er ferdig med festingen jeg også Så det går ann det også

Jeg hadde tenkt meg å stoppe når jeg rundet 27-28 jeg

:hug: Charleen

Så fin hun er! Gratulerer med ny bebis.

Men blir man noengang helt klar?

Nei! Det tror jeg aldri man er helt klar før hun faktisk plutselig ligger i armene dine

Sophia og Jaran

Og til bildene (som jeg så etter jeg postet!): fine barna våre! og det ser jo ut som om jeg ikke støtter hodet til Jaran i det hele tatt, stakkars!

Jeg tror Jaran hadde det veldig bra og var VELDIG fornøyd med å få sitte på fanget til "tante" Martine altså, han lå jo og koset seg masse

Om noen vil noe bilder skal fjernes bare si ifra altså

Her var det en litt annen opplevelse. Sophia var overhooode ikke planlagt og jeg tenkte igjennom hele svangerskapet på at kanskje dette var det dummeste valget i mitt liv ? Men så kom hun, var så perfekt og hverdagen gikk virkelig lekende lett. Så fylte hun et år og bang- Egne veldig sterke meninger Men, tar en episode om gangen en time om gangen. Hun gir seg som regel ikke, og jeg gir meg heller ikke så vi kan ha det gående når vi først har det gående... Men, sånn har jo alle de også så tror ikke hun er noe særlig spesiell der, men når det først skjedde ble det litt wææ opplevelse, hun hadde jo alltid vært så utrolig grei, snill, hørte etter og fant ikke på noe tull. Det går bedre og bedre nå for tiden synes jeg, nå som hun får mer språk og har begynt å skjønne konsekvenser av ting og stopper opp og tenker litt mer. Men fightene er nå over andre ting, men som regel ler jeg av det etterpå når jeg er alene og tenker over det og måten hun tenker på

Jaran var veldig planlagt og fikk ingen blåmandag med han eller heldigvis, selv om han var planlagt Forventningene var vel egentlig de samme som med Sophia- Ingen overhodet.

Jeg husker med Sopia at jeg tvilte VELDIG på om hvordan jeg ble som mor. Jeg har jo ikke hatt et rolleeksempel å se opp på, da min mor er vel mer eller mindre faktisk en forferdelig person. Jeg visste jo hvordan jeg ikke ville være, men hvordan jeg kom til å bli var jeg redd for. Men, jeg kan faktisk med hånda på hjerte si at jeg føler meg som regel som en god mor for ungene mine. Selvsagt er jeg jo sliten og lei noen ganger jeg også (Mann borte på 7 uke, med to små og 5 bikkjer.. Ville vært løgn å si noe annet!) Men jeg føler alt kommer veldig naturlig. Jeg har egentlig aldri inder debatter med meg selv, gruer meg til ting eller bruker så mye tid til å tenke på hvordan jeg skal løse de forskjellige situasjonene osv.

Tar ting som det kommer, og gjør det som jeg føler er naturlig for oss. Jeg og Lars har heller aldri trengt å ha noe diskusjoner om barneoppdragelse, hvordan vi skal gjøre ting bla bla. Vi er vel "stille samstemt" eller noe sånt Heldigvis! Føler vi gjør ting veldig likt, og følger opp det den andre sier så ingen av oss er "den snille".

Men, vi har det nok veldig enkelt her hjemme tror jeg? Jeg tror det har mye å gjøre med at vi får dekket søvnbehovet. Søvnmangel blir jo brukt som torturmetode så jeg skjønner innmari godt hvor vanskelig ting kan være når man i itllegg mangler sammenhengende søvn...

Vi har planlagt å prøve på nr tre i slutten av 2014/begynnelsen av 2015. DA tror jeg kanskje jeg føler meg ferdig

Skjønner jeg er veldig heldig her på landet! Jeg går jo tur med alle mine fem på samme tid som med vognen, MEN vi har jo heldigvis ikke noe Tass-hund i nærheten av oss. Håper veldig at det løser seg Rak, for det høres jo veldig slitsomt ut

Hei fra noen av sonenbarna Hadde superhyggelig dag idag med soelvd (Fiine Tuva!) Kiyomi&Oliver og Martine&Emilie Takk damer, vi får gjenta det igjen om ikke så lenge!

(vi tok et gruppebilde også, med babyene og mammaene, men jeg tror det kanskje blir litt oppgitte miner om jeg legger det ut Var ikke så heldig på timingen )

Vi får finne en helgdag neste gang

At de alltid, uansett hvor jeg tråkker ligger i veien. Men, det er jeg oppvokst med så når jeg hadde mynder husker jeg at jeg savnet det At jeg har alltid en laaang hale hver gang jeg går noe sted. (Just saying. 5 firbente og en tobent opp og ned trappen etter meg hver gang jeg skal på do, fikse klesvask osv..) At Oliver aldri får nok kos. Mer-mer-mer-mer-mer.

Lyra. Haha, er så mye med den bikkja som irriterer meg! At hver gang jeg skal inn en lukket dør kan hun være i den andre enden av huset, så kommer hun løpende og står klar for å løpe inn først igjennom døren, og gjerne spoler over føttene mine i prosessen, og er så dritfornøyd og glad i ettertid. At hun kan virkelig gi meg fingeren og late som om at jeg ikke eksisterer i hennes verden hvis hun feks ikke vil komme inn. At hun med meg gir meg "jai ikke fårstå?" blikket når jeg sier en kommando til henne, mens når Lars sier det så gjør hun det på et nanosekund. At når Lars er hjemme kommer hun ALDRI til meg for å få kos. At hun konstant er på matraid. At hun klarer å lukke opp skuffer, kjøleskapet og skapdører.

Simi er egentlig bare veldig søt og veldig snill. Hun er myk av seg, og kan fort ta litt verdens sorger på sine skuldre. Også lukker hun opp dører, det er irriterende Jo! Også at om natten så kryper hun helt opp til meg og vil egentlig helst ligge under huden.

Arya som bare går oppe på meg uten å ta hensyn i det hele tatt når jeg ligger på sofaen
Ivy som mener hun er above the rules.... Gjelder ikke nemlig.

Imorgen på leos lekeland i drammen klokken 14.30 om noen flere vil være med

Grattis til alle

Heier på Sheltie jeg!

Herregud så mye klær vi hentet hos Kiyomi idag Herlig kveld, fint med en stopp på veien. Spiste midda der og Soph og O lekte så fint sammen også Deilig. Er alltid så mye å dra med seg når man har 2 unger og 5 hunder med seg på tur. Ikke bare bare å dra på spontantur akkurat! Jeg er veldig glad for at begge ungene liker å kjøre bil, ellers hadde livet mitt vært vanskelig