Gå til innhold
Hundesonen.no

tm100021

Utmeldt
  • Innholdsteller

    5,989
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    55

Innlegg skrevet av tm100021

  1. The cardigan was named after James Brudenell, 7th Earl of Cardigan, 16 October 1797 – 28 March 1868

    History

    Pembrokes and Cardigans first appeared together in dog shows in 1925 when they were shown under the rules of The Kennel Club in Britain.[2] The Corgi Club was founded in December, 1925 in Carmarthen, Pembrokeshire.[2] It is reported that the local members naturally favored the Pembroke breed, so a club for Cardigan enthusiasts was founded a year later (1926).[2] Both groups have worked hard to ensure the appearance and type of breed are standardized through careful selective breeding.[2] Pembrokes and Cardigans were officially recognized by the Kennel Club in 1928 and were lumped together under the heading Welsh Corgis.[2]In 1934, the two breeds were recognized individually and shown separately.

    :aww:

  2. Fordi det ER sånn. Enten man liker det eller ei. Fordi det finnes flust av villkatter, fordi ingen katteeiere kommer noen gang til å ta ansvar for katten på samme måte som hunden- Kulturen rundt det å ha katt ER sånn enten man vil eller ei.

    Jeg sier ikke at det er rett, eller at det ikke bør forandres men jeg sier det som det er - Realiteten.

    Er det plagsomt og vil man gjøre noe med det så får man ta tak i det selv. Bygg lokk til sandkassene og hold bikkja i bånd der man vet det er mye dritt.

    (Ps, jeg har innekatter, nettopp pga av det- Så de ikke skal plage andre folk/bli plaget.)

    • Like 2
  3. Jeg som forelder anser det som mitt ansvar å passe på å ha lokk på sandkassen til mitt/mine barn. Du som hundeeier har ansvar for at Zara ikke spiser det om du synes det er ekkelt (Bånd og dra henne vekk?)

    Det komme nok aldri til å være sånn at katteeiere går rundt og raker opp etter kattene sine "desverre", kulturen på katt og hund ER forskjellig og kan ikke sammenlignes da man ikke trenger å ha kontroll over katten på samme måte som over hunden.

    • Like 4
  4. Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom :lol: ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si :aww:

  5. Vær forsiktig med hvor du tar det- Se ann kvaliteten på ditt hår og VÆR sikker på at du vil dette. Og yt ønskene dine STERKT til frisøren så hun/han ikke ender opp med å gjøre som h*n vil selv.

    Hilsen hun som tok permanent og grein noen dager senere og som 9 mnd etterpå fortsatt er like ****** :D

  6. Herlighet jeg vil bo i nærheten av den bonden...

    Ville bare si at til tider virker det litt vanskelig å skaffe mat/flis/osv her i nord alt ettersom hvordan år bondene har (Om det har gått bra eller ikke osv) og dyrt i forhold til i sør.

  7. Tusen takk for alle innspill! Mannen er veldig flink til å ta det med foreldrene sier og svarer som regel bare "det skal ikke dere bry dere med" og sånt, men jeg kjenner jo fortsatt at det stikker - Spesielt siden de ikke klarer å la vær hver eneste gang det er noe å bringe opp hundene. Jeg tror jeg skal at et alvorsord med han, og kanskje at vi alle setter oss ned en kveld og legger frem hvordan vi føler og hvorfor vi ønsker å ha det sånn her og hadde satt pris på om de sluttet med kommentarene. Jeg tror absolutt at det kan være at de føler jeg tvinger dette på mannen, siden han ikke hadde dyr før han møtte meg og er redd for at vi plutselig våkner opp en dag og angrer på alt.

    Jeg vil ikke helt legge alt på han, og vil heller ikke at de skal tro at jeg ikke kan snakke for meg så tror det er litt viktig at vi gjør dette sammen (Hadde det vært omvendt så hadde jeg villet hatt han med i diskusjonen.) men at det er han som legger dette frem for svigers.

    Det har jo kommet frem sist gang vi var der og diskusjonen rundt Simi ble heftig at de passet jo Sophia de helgene mannen jobbet og jeg svarte jo bare med at hvis det var slit å passe Sophia så kunne jeg fint ha henne med meg jeg, null problem. Da ble svaret at "nei det var ikke det de mente" Men blir nok ikke å spørre dem om å passe henne fremover- rett og slett fordi jeg HATER å få sånt tilbake, å måtte "stå i gjeld" til noen når det blir dratt frem på den måten. Samme med om vi får noe/Får noe hjelp- Skal det bli dratt frem for å få noe på oss så vi skal ha dårlig samvittighet vil jeg isteden ikke ha noen ting.

    Føler det er utrolig synd at det skal bli sånn her, fordi jeg er veldig glad i de egentlig men hundeholdet mitt ER ikke til diskusjon- Det er mitt liv og jeg som lever det! Så lenge jeg og mannen er enig forstår jeg ikke problemet...

    Igjen- Tusen tusen takk for innleggene og innspill :hug::flowers:

    • Like 1
  8. Jeg vet ikke helt om jeg legger dette rett...

    Men er det flere som har familie/slekt som har vanskeligheter med å forstå seg på hundeholdet? Her sliter jeg med svigers- veldig. Det blir veldig "kulturkræsj" og det virker ikke helt som om de klarer å akseptere det med at vi har hunder og ønsker å drive aktivt med dem (Utstillinger, kurs, treninger på kvelden) og sliter med å forstå hvorfor vi ønsker å ha mer enn en/to og eventuelle valper senere. Det blir heftige diskusjoner der påstandene er ganske vagge ("Dere må jo ha minst 350 kvm hus for å kunne ha over 3 hunder.." "Stakkars Sophia som vokser opp med å føle seg tilside satt fordi hun må dele gulv med hundene" "skal dere bruke SÅ mye penger på ny bil bare for å ha med hundene" ) Hvordan løser dere det? Jeg kjenner at det rant litt over nå sist, når vi hentet hjem fra Danmark Simi, nyeste flokkmedlemmet. De må jo mer enn gjerne ha sine meninger om det her, men jeg kjenner det er vanskelig når det kommer opp gang på gang på gang og gått så langt at jeg tviler på det blir noe særlig besøk der fremover.

    Jeg forstår ikke hvorfor de har et så sterkt behov for å bry seg med vårt hundehold- Det er vi som må leve med det, vi spør dem aldri om å passe hundene og er vi der tar vi hensyn (de ligger i yttergangen/vårt rom og vi tar dem med oss om vi skal til sentrum eventuelt ut og spise osv.) Det er jo vi som må leve med dette. Det er jo en hobby som har gått over i livstil og som vi begge trives med- Hvorfor har andre så vanskeligheter for å akseptere det? Om vi må bruke et par tusen ekstra for å sette hunden på kennel / Ha noen hjemme hos oss når vi skal på ferie er det jo vår sak, samme med hva vi ønsker å bruke penger på.

    Hvordan løser dere andre det? Gjerne i lengden?

×
×
  • Opprett ny...