Gå til innhold
Hundesonen.no

tm100021

Utmeldt
  • Innholdsteller

    5,989
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    55

Innlegg skrevet av tm100021

  1. Æsj altså. Jeg har nå gått opp 6,5 kg litt plutselig. Hater det virkelig, og jeg har så store vanskeligheter med å akseptere at vekten går oppover! Jeg er så drittlei av å høre "Det må du regne med som gravid" (Nei kødder du eller, det gjør det ikke lettere med å akseptere det for det.) og "det er jo for barnet ditt" (Takk, egoisten i meg blir stolt når det blir fremlagt på den måten!) Tror jeg skal snakke litt med jordmor om det... Blæ altså. Jeg vet jo at opp i vekt er ikke akkurat noe jeg kan stoppe, men det gjør det ikke lettere og jeg vil ikke helt akseptere at jeg går opp for jeg er så redd da for å "tillate" meg selv å bli tjukk igjen og plutselig har jeg et stygt tresifret nr på vekten igjen :(

    Misliker det veldig sterkt kjenner jeg, spesielt når jeg kjenner nå at jeg har fått mer dobbelhake.. Plager meg at det er tre mnd igjen eller noe, det blir tre harde mnd vektmessig.

  2. Soph er en racer på å manipulere pappa'n sin, i mangel på bedre ord. Hun setter opp det dådyrblikket og sender han en avstandnuss eller gir han det smilet som gjerne etterfølges av "paaaappa" i sukkersøt stemme og vil opp på fanget hans... Så etterfulgt av et ønske eller peking på noe. Hun har han virkelig trillet rundt lillefingeren, er utrolig å se på hvor tidlig de starter :P

    • Like 3
  3. Ja, med første hadde jeg full kontroll på hvor mange uker jeg var på vei osv.. Denne gang rekker jeg knapt å tenke over det før jeg går inn i ny mnd og jeg vet aldri hva jeg skal svare når jordmor/lege spør hvor langt jeg er på vei :lol:

    Jeg hadde fin fin fødsel, og gleder meg til denne gang og håper jeg klarer å jobbe like godt med kroppen min som forrige :) Men, jeg har lært av erfaring! Egen matpakke med hjemmefra ( to dagers fødsel der alt jeg fikk "servert" var tørre brødskiver var ikke mye energi i :lol: ) og SOVE når jeg faktisk har muligheten før den aktive delen av fødselen kommer :lol:

  4. Enn om du bare forlater henne og situasjonen uten å si et ord? Type ignorering ala det man gjør med valper som biter? Det blir det samme konseptet i hodet mitt: hvordan kommunisere "dette er ikke en bra ting" til noen man ikke kan si det til i ord eller bilder.

    Men jeg kjenner det neppe er helt rent mel i påsan å ignorere barn :P vanskelig :(

    Det er det vi har gjort til nå, og det fungerer jo "greit" i den forstand at hun slutter jo der og da, får et raseri anfall når vi forlater henne (Gulvet tåler å bli hamret på i det minste :lol: ) men det har ikke gjort ting noe bedre (foregår daglig i 3 ukers periode til nå) og noen ganger virker det ut som om det eskalerer til det verre "neste gang" det skjer. Vi har rett og slett gjort det fordi vi kom frem til at det var det "enkleste" selv om det som du sier ikke helt rent mel i påsan å ignorere eller.

    Kanskje det er noe de bare må igjennom :P ? Vi har prøvd å forklare, men "Ikke lov å slå" har bare gjort ting mye mye verre de gangene vi har gjort det.

    Dramaqueen assa... Gleder meg til tenårene :D

  5. Tingen er at Sophia er ikke engang 2 år gammel. Å sette henne på en stol og prøve å forklare er helt nyttesløst når hun er så liten som nå- Hun kommer ikke til å forstå hvorfor hun sitter der, og hun forstår ikke at "nå må hun sitte der så og så lenge fordi hun ikke har vært snill" fordi hun har ikke noe tidsbegrep og forstår ikke minutter osv. Hun klarer jo knapt å sette sammen to ord enda, så hun er for liten til det der.

    Jeg har ikke noe imot en slik "konsekvens" men da må jo barnet være gammel nok til å både forstå hva som skjer, hvorfor hun sitter der hun sitter, klare å tenke igjennom sine handlinger og be om unnskyldning. Å tvinge henne til å sitte på en stol kommer bare til å resultere i enda mer tårer og frustrasjon fordi hun ikke skjønner.

  6. Frøkna vår har fått et utrolig temperament. Hun får anfall i butikken når hun ikke får noe (Vi gir aldri etter, og ting har begynt å bli bedre) hun hyler og SKRIKER når hun får beskjed om noe ikke er lov og spiller seg selv så opp at hun kan bli blå og nesten miste pusten. Hun kan være sur på oss lenge, og sitter på "stolen sin" i stuen og stirrer stygt på oss, frem til hun blir avledet av noe og er i godt humør etterpå.

    Hun har aldri slått oss før nå, men nå kan hun slå oss skikkelig om det er noe hun ikke er fornøyd med/får beskjed om ikke er lov/whatever. Jeg er så utrolig usikker på hvordan håndtere det? Jeg stopper henne alltid, for hun kan stå og slå lenge og hardt (vi har prøvd ignorering) men skal vi bare stoppe og fortsette som ingen ting? Æsj, vanskelig dette altså.

    Forstår nå hva mine engelske venner mener med "terrible twos.." :P

    Og hun har sine gode sider også altså, av og til :aww:

  7. Helt utrolig at folk tillater seg selv å kommentere andre sin kropp på den måten bare fordi man er gravid. Noen har store mager, noen har små mager- Get over it people og slutt å bland dere. Har man ikke noe positivt å si så hold kjeft... Den "tvillingspøken" er ikke morsom og forrige gang var det en oppdretter på D4A som dro den når jeg var gravid med soph og jeg begynte å grine :P

  8. Det er jo ikke spesielt kaldt nå om dagen?

    Jeg tenker aldri noe særlig over det, og mine får ligge noen timer i bil om de må det om vinteren. Vi har som regel alltid to i hvert bur, burene står på isopor, de har lammeskinn og babydyne inni burene og hverandre ikke minst. Itillegg har de godt med pels, og jeg har aldri merket noe til det. Med korthåren passer jeg bare på at hun har på seg ullgenseren og får ligge med de mest pelsa langhårene, de har aldri klaget ihvertfall :lol:

×
×
  • Opprett ny...