Barney

Er det noen her som har erfaring i å bruke løpende felt istedenfor 2 av og 2 på, og kan si noe om fordeler / ulemper?

Har en hund som sakker farten veldig, før han stopper på feltene, det virker som han ikke "gidder" å løpe så fort han kan, siden han uansett snart skal stoppe - så jeg vurderer å prøve løpende felt isteden.

Tusen takk for tips. Vi har lekt masse de siste treningene, og trent lineføring når han er litt høyt oppe, og det har hjulpet veldig. Det med kort-kort-lang fungerte helt supert, nå går han og omtrent strutter av forventning de to første stegene. Har ikke turt å strekke det så veldig langt enda, men nå går han veldig fint 4 steg, og det er så langt vi er kommet.

Har også trent litt inne- det er ingenting han syns er mer spennende enn at jeg tar noe han ikke ser hva er ut av kjøleskapet og legger i matskåla hans. Har hatt noen repetisjoner med feks inn på plass, og inn på plass + to steg før han får værsågod- og da er han kjempemotivert, så det tror jeg også hjelper.

Kan igrunnen bare si meg helt enig med 2ne jeg, du skrev det jeg hadde tenkt å skrive hehe.

Har faktisk opplevd å plutselig ha en fremmed hund i hagen, og hadde min hund rykt på den og bitt, så hadde jeg ikke sett på det som "normalt" i det hele tatt. Han truet den andre hunden på god avstand, den andre hunden svarte, og det endte med at min hund la seg på rygg, og lå helt stille, den andre hunden snuste på han, min reiste seg, ristet seg og så var de ferdig med det begge to. Jeg trodde at det var det som var vanlig, at hunder bruker masse språk, før de evt biter, ikke bare ryker rett på.

Jeg fikk et tips ang utgangsstilling som jeg kanskje kan spør om her.

I konkurranse når dommeren spør om du er klar foran hver øvelse, sier man vel enten ja, eller viser håndtegn. Fikk tips om å trene inn dette "jaet" sånn at hunden forventer belønning ved hvert "ja", sånn at hver gang du sier "ja" så vil hunden se på deg, og være klar for neste øvelse. Istedenfor at du risikerer at du sier du er klar og så sitter hunden å ser en helt anne vei og følger ikke med.

Er det noe som har erfaring med dette, eller er det like greit å trene inn en veldig god utgangsstilling med kontakt?

Et tips jeg ihvertfall har prøvd selv, og har gode erfaringer med, er å trene utgangsstilling med medhjelper. Ha hunden i utgangsstilling og se rett fram, istedenfor ned på hunden. Få medhjelper til å klikke (hvis du bruker det) når hunden ser på deg, belønn. Jeg har ihvertfall en uvane selv med å gå å se på hunden, så når jeg plutselig ikke gjorde det under konkurranse så skjønte han ikke hva vi dreiv med. Denne øvelsen hjalp mye på dette:)

Hehe lijenta, det høres kjent ut, har flere venner med store hunder som blir overrasket over at han greier holde følge med deres hunder. Fikk tilogmed spørsmål fra ei om jeg trodde turen vi skulle gå ble for lang for min hund, da var det snakk om en lysløype på 2,5 km.

Jeg har også sykkelkurv, veldig greit hvis jeg vil sykle ekstra langt, eller skal sykle et stykke på asfalt:)

Det med HD røntgen har jeg tenkt på, men det er vel ikke så vanlig å gjøre på små hunder. De har jo hoftekuler de og, så jeg tror jeg skal gjøre det når jeg får råd, så jeg er sikker på at han er frisk.

Så fin Ser at han er hannhund og!

Takk Hehe det er den første papillonen jeg har som ikke folk tror er tispe pga str, så det er tydelig at han har kjønnspreg.

Det tror jeg er et veldig godt poeng.

Jeg sørger for å aldri trene lydighet når jeg egentlig ikke gidder.Spesielt ikke de litt "treige" øvelsene som lineføring. Hunden min er veldig var på meg, og hvis jeg kjeder meg gjør hun det samme. Så kanskje man ikke bare skal hause opp hunden før trening, men også seg selv?

Jeg skal prøve å leke han (oss) opp litt først, kan godt hende det er noe i det:)

Jeg lurer på det samme som Ingidano: Hvordan er du når dere trener lineføring?

Jeg må si, det høres fryktelig kjedelig ut å gå det samme stykke langs gjerdet, om og om igjen Gir du hunden din nok utfordring? Tenk selv, om det er noe du føler at du kan, og du må likevel reperete det mange ganger. Selv om du kanskje får en sjokolade på slutten... Hvor gøy er det egentlig?

Her har jeg gjort fri ved foten til en lek og en utfordring. Hunden min vet aldri når belønningen kommer (vel, nå lyver jeg, for hun leser meg som en åpen bok, hihi) og hun vet ikke hvor jeg går. Om jeg går fremover, bakover, til siden, noen runder rundt meg selv... Belønn med lek, og belønn opppover (strekk gjerne armene i været og juble når du belønner). Legg hele deg selv og din energi i at dette er gøy, så smitter det fort over på hunden

Haha du har helt rett Jeg syns jo ikke det er veldig spennende å gå langs det gjerdet, så det er jo ikke så rart at hunden ikke syns det er så gøy han heller. Det du sier med å endre retning hørtes lurt ut, jeg pleier bare gå rett frem, og til høyre - det har jeg faktisk ikke tenkt på at kan være lurt å variere.

Synes du det er gøy selv å trene lineføring? Hvor høyt i energi er du selv?

Er eg selv flat, blir hunden enda flatere, er eg derimot glad og full i energi, er han enda gladere Ailo er veldig myk, og leser/reagerer på energien min litt for godt, kanskje din er sånn også?

Eurasieren min må lekes opp før trening, helst fortsette mens vi trener, og avslutte med en skikkelig "jagelek" (løper etter han, og prøver å få tak i han, evnt dulter litt i sidene så han henger seg i jakkeermene mine).

Han er på en måte ganske myk, men hvordan jeg er påvirker han ikke noe særlig tror jeg. Har feks gått et par konkurranser hvor jeg var så nervøs at jeg ikke fikk med meg halvparten av det dommeren sa, men hunden oppførte seg akkurat likt som de gangene jeg har gått i ringen og ikke vært nervøs i det hele tatt.

Jeg passer på å trene når jeg er i godt humør og konsentrert, blir jeg lei så avbryter jeg og utsetter treningen:)

Men kan det kanskje fungere å trene en øvelse hunden virkelig liker? Og så trene litt lineføring, og så en kjempemorsom øvelse igjen etter det? Kan hende at han rett og slett syns det er litt kjedelig? Han er veldig glad i øvelser med fart, innkalling og rute er helt tydelig favorittene hans.

Han er et matvrak uten like, men er også veldig glad i drakamp, så jeg pleier bytte litt på. Jeg syns ikke der er noe veldig forskjell i intensiteten hans om jeg bruker leke eller mat. Men når jeg belønner med mat bruker jeg mye avstandsbelønning, og det syns han er kjempegøy.

Slalom gjennom beina? Evt slalom rundt andre ting, tomme brusflasker, gjerdestolper, hva som helst. Du kan også lære inn å gå over eller under ting, evt oppå. Krype og sitte bamse er og en mulighet:)

Jeg ønsker en lineføring (og fvf) som har trøkk og tempo. Nå har jeg en hund som daffer og såvidt følger med meg, om jeg skulle finne på å gå lenger enn en meter.

Prøver å belønne uforutsigbart, og har hatt mange repetisjoner på utgangsstilling-ett steg-belønning feks.

Jeg har også prøvd å gå samme strekket omigjen og omigjen og alltid belønne på slutten (dette er langs et kort gjerde, med tydelig stopp der gjerdet stopper), hadde et håp om at han da skulle skjønne at han må henge med helt til slutten for det er der belønningen er. Er dette en måte å gjøre det på, eller bør jeg ikke det?

Tenker at det også kanskje er lurt å få dradd han litt fremover, legge avstandsbelønning foran oss, og gå mot den feks?

Og så har jeg vært fæl til å alltid begynne å trene lineføring og fvf fra utgangsstilling. Kan det være lurt å variere dette, og avogtil bare starte fra gående?

Innspill og tips tas imot med stor takk:)

På min hund så har fargen hans endret seg ganske mye, jeg tror det er ganske vanlig med mindre hunden er veldig mørk? Flekken på ryggen har vokst med hunden. og blitt ganske stor. Ser også at blisset hans er blitt smalere. Lysere øyne har han også fått, men de er feil i forhold til standard:)

Valp

Litt eldre valp

Ungdom

Voksen

Min veide såvidt under kiloen ved 10 ukers alder. Idag veier han rundt 5 kg. Han er en kraftig type, ikke liten og spinkel, som jeg har sett flere er. Men det kommer vel litt an på type og linjer? De to papillonene jeg hadde før var iallefall mye spinklere i kroppsbygning, og mye lettere enn han jeg har nå.

Tusen takk

Så nydelig han er Fint at han blir brukt til mye! Det liker han sikkert godt.

Takk. Han syns at absolutt alt er gøy han, så han er kjempefin å trene med

Så flott han er og deilig å se at dere får til masse sammen. Det gir meg håp om at min lille pappisfrøken kan få til masse bra hun og!

Takk. Det er jeg sikker på at dere får til, rasen er så lettlært og allsidig

Så skjønn! Og for en sprett han har, han hopper jo både langt og høyt

Jeg liker best kobbel uten masse ringer, jeg syns de blir litt i veien, og til min hund blir de ofte litt tunge. Favoritten er et tynt lærbånd på 2,5 m, veldig lett og mykt å holde i .

Ellers liker jeg bånd med strikk i, syns det virker mer behagelig om hunden skulle få seg et rykk. Et av de jeg bruker mest er et smalt kjørestrikk jeg kjøpte hos jæger og hund, veldig lett, og god krok. Denne: http://www.jegeroghund.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=271&category_id=48&option=com_virtuemart&Itemid=56 bare i smal versjon, den på linken er sikkert god til større hunder.

De har ganske billig regndress på hooks.no :-) Jeg kjøpte en, men er det evige problemet med at alle dresser er for lange/Casper for kort, så tissen havner under

Jeg har også den, og syns den satt like godt på som Hurttadressen, men det ser ikke ut som om Hooks selger den lenger. De sitter kanskje best på hunder som ikke er så kvadratiske hehe

Det kommer helt an på hva slags forventning hunden har når du sier sitt. Hvis det er "Jippi, nå er det belønning i vente" så er det ikke straff. Hvis det er "oh, dæven, nå gjelder det å sitte så ikke muttern blir sur", så er det straff (som man kan forsterke/belønne siden hunden var flink og tok advarselen).

Hvis det ikke er straff, MÅ belønningen din ha større verdi enn det å hilse på den andre hunden. Hvis ikke hadde hunden valgt å hilse på hunden. Jeg tror det er få hunder som synes en godbit er mer verdt enn å hilse på en fremmed hund og tror de fleste hundeeiere er litt strenge i stemmer når de da kaller inn hunden. Altså får da hunden en slags advarsel, som man kan regne som mild straff, og belønning når de kommer til eier. Dette vil vil sakte men sikkert øke motivasjonen på å komme til eier og samtidig redusere motivasjonen til å hilse på fremmed hund (siden hunden aldri får gjort det og da selvbelønnet seg).

Nå skjønte jeg det:) Min har begynt å stoppe opp/evt komme til meg, av seg selv nå, hvis vi ser andre hunder på tur - så jeg tror det nesten er blitt som en slags refleks hos han. Han har aldri fått selvbelønnet seg med å gå bort til andre hunder, og det har nok gjort det enklere for meg.

Nei ikke slik jeg mente det.

Jeg mener det er forskjell på hundens oppfattelse av straff ift tidligere erfaringer. Altså hvis din hund løper mot en annen hund og du roper på den og den snur i forventning om en belønning hos deg (som da for hunden må bety mer enn møtet med en annen hund) da trener du "positivt". Hvis hunden løper mot en annen hund og du brøler på den og den snur og kommer tilbake til deg for å unngå ett ubehag så er hunden straffet. Vi er enige så langt sant?

Cluet mitt er at om hunden din ikke snur selv om du roper på den med strenge stemmen, så er ikke hunden straffet, for hunden har ikke redusert adferden sin. ( i tillegg til at den 1) er ulydig 2) du må jobbe mer med belønningen og 3) sannsynligvis er timingen din såpass dårlig at man bør slutte å straffe i det store og hele)

Skjønner:) Og jeg er helt enig.

Da er din hund det eneste pattedyret som ikke lærer etter læringsprinsippene i hvertfall. Hvis hunden reduserer adferden= straff, hvis hunden ikke reduserer adferden = ingen straff. Dette er jo helt uavhengig av våre intensjoner om hva hunden skal oppfatte..

Så hvis min hund er løs, ser en annen hund og løper mot den, får en sittkommando, setter seg og bryter adferden(løpe mot annen hund)-da er sittkommandoen en straff? Forstår jeg det riktig da?

Ja Hurtta var jo litt likanes men hvordan er det med tissefanten og kjønn på disse? Snusken blir nok aldri like fryktinngytende som den baconfriserte bisken på bildene der da men men..

Min hannhund har ingen problemer med å hverken bevege seg eller gjøre fra seg med Hurttadressen. Han treffer ikke dressen når han tisser:)

Forøvrig så begriper jeg ikke hvorfor flere av disse dekkenene har hette på seg? Har det noen som helst hensikt? *grøss*

Her er bilder (hvis jeg fikk det til) av papillonen Barney. Han er snart 3 år, og selvfølgelig verdens beste. Vi trener og konkurrerer i lydighet og agility, og håper på å få startet i blodsporkonkurranse iløpet av denne sesongen.

Jeg har fått en hopper! Jeg hater det!

Foenix er snart syv måneder, og er en spretten, nysgjerrig, livlig og leken valp. For så vidt helt normalt, men hun er fæl til å hoppe opp i tide og utide. Jeg hadde aldri det problemet med mora, og er litt blank på hvordan jeg skal håndtere det.

Hun hopper opp på fremmede for å hilse, det prøver jeg å korrigere, jeg forsøker å være litt foran for å forhindre, og jeg forsøker å instruere mennesker til å ikke gi henne oppmerksomhet, og heller stoppe når hun nærmer seg (så hun ikke når bort) eller ta et steg bak, kombinert med at vi stopper/går bakover om hun er i lenke.

Hun er fæl til å hoppe og klatre når jeg åpner døra til bilburet - hun tar sats og hopper/klatrer opp på meg, og lander oppå skuldra mi. Det funker ikke, hun skal bli 50 kilo, hun må kunne gå normalt ut av bilburet uten å bruke meg som snuplass. For the record så mistrives hun ikke i bilburet og går inn frivillig, hun er bare så ivrig på å komme ut og se hva for noe moro vi skal gjøre nå.

Her tenker jeg at en god vent-kommando, burdøra i fjeset når hun jumpstarter et par ganger og mer konsekvent konsekvens fra min side vil roe henne ned. Men hun er så innmari kvikk og kjapp. Og tung.

Den største utfordringen er når vi trener eller hun av andre grunner skal ha belønning i form av godbiter - da hopper hun og hogger etter fingrene. Dette skulle jeg gjerne hatt innspill til hvordan jeg skal få bort. Hun er et matvrak, men lell, det der går ikke an.

Strategi hittil er at når hun skal belønnes for innkallinger så sørger jeg for å bøye meg ned/sette meg på huk før hun er helt framme, slik at belønningen kommer nærme bakken - i håp om at det skal fjerne behovet for å hoppe godbiten i møte.

Noen som har erfaring med det, vil det kunne fungere? Andre tips, så jeg har mer å spille på? Jeg vil jo belønne i situasjoner hvor hun ikke starter unna meg, slik at jeg ikke i like stor grad rekker å bøye meg før hun er i lufta. For eksempel belønne en fin utgangsposisjon eller at hun går fin "lineføring" - om hun mistenker at belønning er på vei hopper hun opp og snapper etter fingrene mine, og fordi hun allerede er så nærme meg vet jeg ikke hvordan jeg skal komme henne i forkjøpet.

En annen strategi går på mer sansethet rundt mat - hun får ikke spise mat servert i matskål før jeg sier vær så god. Jeg jobber også med å holde godbit i hånda i nærheten av henne, uten at hun får ta den - for å lære inn nei. "Nei" når hun forsøker å ta, og godbiten fjernes/hånda lukkes. Når hun tar kontakt med meg - blikkontakt - får hun godbiten. Jeg forsøker å holde godbiten nærmere og nærmere snuta hennes, for å styrke konsentrasjon og kontakt, men også da for å lære henne at en ikke skal hive seg over enhver godbit som er innenfor synsrekkevidde som en annen pirayadille. Dette fungerer faktisk ganske bra når vi trener på oppstilling til utstillingsringen - da kan hun stå stramt og rolig, og stirre på godbiten foran seg. Men i andre situasjoner er hun ikke tilsvarende sanset.

Flere innspill til strategier og øvelser jeg kan gjøre for å få bort hopping og snapping etter godbiter? Akkurat nå føles det litt ambivalent å trene med henne, fordi jeg vil korrigere hennes atferd mens jeg belønner.

Jeg har sikkert fortrengt det, men jeg klarer ikke å huske at forrige valp var på den måten???

Og misforstå meg rett, for valpen er superblid, positiv, lærevillig og herlig - men det er på tide å ta tak i den hoppingen/godbitsnappingen og finne ut hvordan jeg kan belønne det hun gjør rett uten å få belønnet hoppingen samtidig.

På hogging etter fingre kunne det kanskje ha fungert med avstandsbeløning? Det kan kanskje hjelpe til å få fokuset bort fra fingrene?

I tillegg ville jeg bare fortsatt med det du gjør, med å øve på å ha godbit foran henne uten at hun nødvendigvis får ta den. Jeg gjorde det mye med min da han var liten. Jeg holdt en godbit foran han, og om han prøvde å ta den så lukket jeg hånden. Med en gang han trakk seg bakover, eller sluttet å prøve å ta den så fikk han den.

Ellers så hjalp det mye for meg, da jeg hadde de samme utfordringene, å trene på selvkontroll i mange forskjellige situasjoner. Feks at hunden måtte sitte eller gi øyekontakt før han fikk gå ut døra, før han fikk gå inn i bilen, ut av bilen, før han fikk hilse på de han ville hilse på osv osv. Når han skjønte at den eneste måten å komme ut ytterdøra hjemme var å sitte rolig, så tok det veldig kort tid før han overførte den strategien på de andre tingene han hadde lyst til også. Dette er ikke noe jeg har trengt å fortsette å gjøre nå som han er voksen - nå går det av seg selv. Han har skjønt at det feks ikke nytter å kaste seg fram i båndet for å nå akkurat den tisseflekken, den eneste måten å komme seg dit er å gå fint i slakt bånd.

Nå har jeg en liten hund, men han får ikke hoppe på folk fordetom. (Han hadde en periode der jeg måtte be folk passe drøvelen, han ville helst langt nedi halsen på de som hilste). Jeg har brukt sitt på det også -sålenge han sitter kan han jo ikke hoppe. Og etter hvert som han ble eldre sluttet han å prøve, så det er ikke noe jeg har trengt å fortsette å gi sittkommando på.

Kan være lurt med en helsesjekk.

Om hunden sover hele tiden når den er inne kan det være litt mye aktivitet.

Jeg fikk noen grundige aha opplevelser av den helsesjekken.

Jeg har også en aktiv frøken, vi har bare halvparten så mye mosjon som det dere har. Men i perioder er hundene ikke i form, kan ha vondt i ledd eller være syke på andre måter å da sover de hele tiden når vi er inne, ellers ikke.

Men hva gjør de når de ikke sover inne? Ligger de og hviler eller går de rundt og leker osv? Han sover mye, ofte så dypt at han drømmer. Det hender han spiser litt, bytter liggeplass, og kommer for å bli klødd på magen, men ikke noe mer enn det. Det skal sies at han er en veldig rolig type. Slipper jeg han feks ut i hagen så løper han ikke rundt å herjer, men går å setter seg et sted hvor han har oversikt over byggefeltet og bare sitter å kikker.

Han er ikke røntget, men kneleddene er sjekket uten anmerkning, han har aldri vært syk e.l. Vi er på sånn generell sjekk hvert år, og det var da dyrlegen sa at han ikke burde sykles med i mer enn 15 min, Kommer jo ikke lange stykket på den tida, men jeg tenkte at når dyrlegen sa det så er det kanskje noe i det.

Han viser tydelig at han syns det er gøy å være med, og det er jo ikke sånn at jeg sykler med hunden etter i stram line. Han har enten slakt bånd, eller så løper han veldig mye løs. Passer på å varme opp og gå ned, og sykler bare på grus/skogsveier.

Hei. Jeg har en papillon som er med på sykkel og skiturer. Det er flere som har sagt at en hverken kan sykle eller gå på ski med en liten hund, for det blir for mye for de. Spurte dyrlegen og han sa at jeg burde begrense det og ikke sykle lenger enn 15 min med en hund på den størrelsen.(Han er vel 28 cm høy og veier 5 kg).

Til daglig får han vel 1,5-2 t tur i skogen. Ca to ganger i uka sykler vi opptil en mil. Jeg sykler ikke fortere enn han kan trave, og han trekker ikke, han løper ved siden av i springer. På ski så er tempoet litt raskere, men turene er kortere. Han trekker ikke her heller, jeg har lært han å løpe ved siden av i ytterkanten. Vi trener og konkurrerer i agility og lydighet så jeg vil at han skal være i god fysisk form.

Er dette for mye? Jeg syns jo ikke det er spesielt langt, men jeg blir jo litt redd for å ødelegge hunden min når jeg får så mange tilbakemeldinger på at det er for mye. Jeg har aldri sett han fysisk sliten. Inne så hviler/sover han stort sett, men han er helt med når han skjønner at det skal skje noe.

Dette er jo den evige unnskyldningen til alle de med uoppdragne hunder. "Han/hun er jo bare GLAD". Øh, nei, han er stresset og klarer ikke å passere andre hunder uten å blir stresset... Å hilse på alt og alle, gå med høy hale og vimse og dra i halsbåndet/selen er ikke det samme som å være glad.

Men det er viktig at hund får lov til å være hund, rase rundt, omgås andre hunder og leke. Men selv om en hund går avslappet med halen dinglende akkurat ved passeringer eller små tusleturer i bånd, betyr ikke det at hunden ikke har noen frihet. Mine hunder skal gå pent i bånd, men det gjelder når de har på halsbånd, som jeg bruker f.eks på tog, i byen, på stevner o.l. På tur går de fritt eller med sele og kan gjøre om trent hva de vil. J

Detter er helt klart en artikkel skrevet av en som ikke vet noe om hva det innebærer å trene hund.

*enig*

Hvis det er noen som vet hva det innebærer å trene hund så er det vel Anders Hallgren??

Jeg ser heller ikke noe i artikkelen som motsier det de fleste her skriver? At hunden går fot ved passeringer o.l og ellers går løs. Det det er snakk om er vel hunder som går fot en hel tur? Jeg kjenner flere som gjør det, de lar hunden gå på do på begynnelsen og slutten av turen, og resten av turen må den gå fot. Har spurt de hvorfor de gjør det og svaret er at det er fordi turen skal inneholde struktur for hunden.