Portugisisk vannhund
Hjemmland: Portugal
Kjent siden: Middelalderen
Opprinnelig brukt til: Hjelp på fiskebåter
I dag brukes den som: Selskaps, vakt og apportørhund
Forventet levetid: 12-14 år
Opprinnelig navn: Cao de Agua (kalles ofte Cao eller portis)
Vekt: Hanner 19-25 kg. Tisper 16-22 kg.
Høyde: 43-57 cm
Historie
Portugisisk vannhund er en gammel rase, som ble oppdaget allerede i middelalderen. Dens hjemland er som navnet tilsier Portugal, selv om det diskuteres rundt rasens egentlige opphavsland. I lange tider har den Portugisiske vannhundens viktigste oppgave vært å jobbe som hjelper på fiskebåter. Tilbake i tiden hadde mange portugisiske fiskere sin egen portis med seg på båten. Dens oppgaver var blant annet å redde mannskap som hadde falt over bord, hente opp fiskegarn, svømme med beskjeder, og å passe på båten. I tillegg ble den Portugisiske vannhunden brukt som en dyktig kaninjeger på land. Det finnes en teori om at rasen ble avlet i forskjellige størrelse avhengig av størrelsen på båten de skulle arbeide på, men om det stemmer kan være vanskelig å bekrefte/avkrefte. Men rasens fysikk tilsier at den i alle tider har vært en brukshund.
Den Portugisiske vannhunden ble klippet i en såkalt løveklipp. En klipp som har blitt holdt ved like helt til i dag. Løveklippen har ikke bare en historie, men også en funksjon. Ved løveklipp klippes hunden fra lendepartiet, og på bakbena. Også to tredeler av halen klippes. Den resterende pelsen på framparten skulle fungere som en flytevest om hunden arbeidet i kaldt vann. Haledusken skulle gjøre så halen fløt. Bakparten skulle være kortklipt, for at hunden lettere kunne svømme. Denne klippen var altså veldig funksjonell. I dag brukes også løveklipp på de fleste Portugisisiske vannhunder, men dette er kun noe som er påkrevd på europeiske utstillinger, etter fylte 9 måneder. Men blir man vant med det synes man det er utrolig stilig!
Dagens rase
Portugisisk vannhund er en relativt ny rase her i Norge. Per i dag finnes det ca. 300-350 hunder i landet, men antallet øker fra år til år. Rasen er spredt utover hele landet, men det er ikke mange som driver oppdrett av rasen her. Rasen har ikke forandret utseende på noen betydelig måte på mange år, men det har dukket opp noen nye fargekombinasjoner, som for eks. hvitt med sorte/brune avtegn.
Den portugisiske vannhunden er sterk, lojal og tankefull. En veldig samarbeidsvillig rase. Den kan være en moromaker uten like, men er også familiens beste venn. Grunnet dens opphav tåler den godt varme til tross for den tykke pelsen. Den er smart og og utspekulert, men lettdressert. Rasen trenger en del fysisk mosjon for å få utløp for mye energi, men også mye psykisk trening, mentaltrening. Den trenger noe å arbeide med. Det er ikke dumt å sette av litt tid hver dag til søks og lydighetsøvelser, for å portisens hjerne har bare godt av aktivisering. Ute kan den Portugisiske vannhunden være en racer, men den klarer fint å slappe av når den er inne, det er de flestes erfaring.
Den portugisiske vannhunden er en hengiven rase. En av dens viktigste oppgaver er å tilfredstille sin familie, og beskytte den. Noen vil anse portisen som en hund som bare er opptatt av sin egen eier, men det er nok mest en individsak. Noen mener også egenskapen er positiv. For mitt vedkommende har jeg en hund som favoriserer en person i familien, men som liker mennesker generelt, og er strekt knyttet til hele sin familie. Denne rasen er en fantastisk familiehund på grunn av sitt utrolige lynne. Jeg har opplevd unger som henger i pelsen, og herjer og leker med en Portugisisk vannhund, uten at den reagerer tilsynelatende. For all del, jeg oppfordrer ingen til å la unger herje med hunder slik, men om det skulle skje har jeg stor tro på at den Portugisiske vannhundens temperament og lynne takler slike utfordringer. I tillegg synes jeg jeg ser så utrolig mye individuell personlighet i disse hundene. Ingen er like, men de har mange likhetstrekk.
Portugisisk vannhund er ikke en rase som passer for alle. Om du ikke kan tilfredsstille de fleste av denne rasens behov, er dette kanskje ikke en rase for deg. Det samme gjelder for alle raser. Selvsagt er det veldig individuelt, men de fleste portiser har både nytte og glede av et aktivt liv. Som andre raser, kan en understimulert portis bety herjing, uroligheter og utløp for mye energi på en negativ måte. En portis vil trives godt om den får gå lange turer i skog og mark, og passer ypperlig til aktive familier.
Det er ikke mange negative sier ved rasen etter mitt subjektive syn. Men den lærer raskt, både på godt og vondt, og den kan være litt av en plengraver. Men det varierer veldig mellom hver enkelt hund hvordan temperament og oppførsel den har. Det kommer også veldig an på hvordan den trenes og hvem som eier den. Noen individer kan ha tendenser til å bjeffe, og hoppe en del som unge, men med konsekvent trening kan dette forhindres allerede da valpen er liten.
Rasen fungerer fint sammen med andre dyr, men som med alle andre raser, lønner det seg å presentere dyrene for hverandre i tidlig alder. Har du en katt fra før, kan det være lurt å venne valpen til katten allerede første dagen den er i ditt nye hjem. Men som regel er omgang med andre dyr i huset noe hunden lærer seg automatisk. Men husk å følge med, så ingen av dyrene blir skadet i et uoppmerksomt øyeblikk.
Portugisisk vannhund er en myk rase. Det vil sannsynelig vis variere mellom individer, men det er en rase som man absolutt burde trene positivt. Av egne erfaringer har jeg lært at rasen er glad og lærevillig. Å straffe en Portugisisk vannhund fysisk er ikke nødvendig, da de etter min og andres erfaring, er hunder som fort forstår hva du vil og mener. Men som alle andre hunder trenger også den portugisiske vannhunden faste rammer fra den er liten. Vil du ikke ha hunden i sofaen, må dette holdes på konsekvent gjennom hele hundens oppvekst. Det nytter ikke å straffe hunden om den ligger i sofaen, hvis man selv har vært slapp med å forhindre at det skjer. Men kan alltid skylde seg selv om hunden gjør noe den ikke har lov til, da man selv er pliktig til å følge med, og sette klare grenser for hunden.
I dag er det mest vanlig å bruke Portugisisk vannhund til utstilling, men jeg ser at flere og flere går lydighet, freestyle, spor og agility med rasen, noe som jeg mener er veldig positivt. Rasen er en brukshund som skjules bak masse pels. Så ikke la deg lure av pelspryden!
Stell og pels
Den portugisiske vannhunden har mye pels. Pelsen trenger regelmessig stell, for å unngå tover og floker. Pelsen er tidkrevende. Man må være innstilt på å ha god tid til den slags hvis man vil ha en portis. Om man ikke ønsker pelsstell, kan man klippe hunden kort. Dette er et godt alternativ for dem som ikke ønsker pelsstell. Men man må da huske på at portisene ikke har underull, og bruke et dekken eller lignende på dem om vinteren, hvis de er kortklippet og minusgradene nærmer seg 10.
Når portisen kommer i en alder av ca. ett år, begynner den å slippe valpepelsen. I denne perioden kan man oppleve at hunden mister hår, og at den klør seg unormalt mye. Dette er noe en hver portiseier må igjennom. Noen velger å klippe ned hele hunden i denne perioden, noe som gjør det hele mye enklere, mens andre tar på seg arbeidet med hyppig børsting, og daglig pelsstell. Dette kan være en slitsom periode, men etter at den er over, vil strevet "belønnes" med en ny, flott voksenpels. Noen hunder kan ha "problemer" med å miste all valpepelsen. Som en løsning kan man klippe av et par centimeter av hundens pels med en barbermaskin. Hold bare lengden du ønsker å klippe mellom fingrene, og kjør barbermaskinen over fingrene. Slik gjør du over hele kroppen, så det blir jevnt og fint. Dette kan man også gjøre og pelsen er solbleket eller veldig slitt.
Den Portugisiske vannhunden klippes i løveklipp her i Europa. Løveklippen er en klipp som har blitt holdt ved like helt siden rasen ble brukt som hjelp på fiskebåter i det gamle Portugal. Det er frivillig om man vil klippe sin Portugisiske vannhund i løveklipp eller ikke, men det er påkrevd ved utstillinger etter fylte 9 måneder. I USA brukes en klipp kalt lammeklipp, men denne brukes ikke i Europa, og har ingen tilknytning til rasens tidligere historie. Da skal hunden klippes så den har ca 1 amerikansk inch med hår, jevnt over hele kroppen.
Den Portugisiske vannhunden finnes i to hårlagsvarianter:
Wavy - Lang pels, bølget, luftig og glinsende.
Curly - Kortere, mattere pels som danner lokker.
Men noen hunder kan være vanskelig å putte under noen av disse to kategoriene, da pelsstrukturene er veldig forskjellige fra hund til hund. Så på utstilling har jeg aldri erfart annet enn at alle former for pels er godkjent, om ikke pelsen gjør at hunden ikke ligner en Portugisisk vannhund. Min egen hund går visst under wavy, men hun har allikevel krøller i pelsen.
Farger:
Under FCI finnes den Portugisiske vannhunden i flere forskjellige fargekombinasjoner, men med 3 grunnfarger.
- Sort, brun og hvit.
Av fargekombinasjoner finnes:
- Sort med maks 30% hvite avtegn.
- Brun med maks 30% hvite avtegn.
- Hvit med sorte avtegn.
- Hvit med brune avtegn.
Sort/brun med mer enn 30 prosent hvitt er ikke ønskelig i Europa, men det er mange som ikke tar hensyn til dette. Det er ingen regel som sier at det er â€uloveligâ€, og det gjør heller ikke utslag på utstlling, som regel. Hvitt med sorte/brune avtegn, er en farge som ikke er godkjent av FCI, men er en utbredt farge i statene, der reglene for farger er noe annerledes enn her hjemme. Portugisiske vannhunder forekommer også i en farge som kalles "silver", men denne fargen er relativt sjelden.
Bruksområder
Portugisisk vannhund ser kanskje ut som en type jålete hund, men det er langt i fra sannheten. Rasen er tøff og sterk og kan brukes til nesten alle hunde-aktiviteter. Det er en meget allsidig rase. Den egner seg godt til agility, spor, lydighet, trekk av saccovogn eller av andre ting. For man skal ikke skue denne rasen på hårene. I dag holdes den for det meste som selskapshund, men brukes også som apporterende jakthund, vakthund og tjenestehund. Den er en fin familiehund samtidig som den er en brukshund.
Selv om den Portugisiske vannhunden er allsidig, må vi ikke glemme at det er en relativt liten rase. Den egner seg derfor ikke til tunge trekk eller bæring av tung kløv. Den må "brukes med måte", og brukes i henhold til sin størrelse. Og ikke minst, den blir hva du gjør den til. En portis kan bli vant med et aktivt liv, men også et mer avslappet liv. Men jeg vil se det som helt selvsagt at en Portugisisisk vannhund vil trives best med et aktivt liv.
Min egen erfaring er at portisen er meget lett å trene, og at de lett tar lydighetsdressur. Men som hos mange andre, er også mat veien til min portis sitt hjerte ved trening, da hun er svært glad i godbiter. De fleste potiser gjør nesten hva som helst for en pølsebit, eller mors hjemmelagede leversnacks. Kanskje også en tauknute, eller favorittleken?
Helse
Den Portugisiske vannhunden er en relativt frisk og rask rase. Men rasens populasjon er ikke så stor, og det kan derfor være vanskelig å bli kvitt enkelte sykdommer innen rasen hvis man ikke får inn litt nytt blod og gener. I dag har forskere blitt veldig flinke på gentesting og arvelige sykdommer, og man kan stavfeste om hunder har ulike arvelige sykdommer med blant annet blodprøver og røntgen. Det finnes noen lidelser som går igjen blant Portugisiske vannhunder. Det er HD og PRA som er mest utbredt. Og det gjøres også studier på rasen angående spisevegring, da dette er oppdaget hos noen hunder. Jeg anbefaler alle valpekjøpere å sette seg nøye inn i sykdommer og lignende før de kjøper seg valp, og at de er kritiske til forelderdyrenes helse generelt. Ikke for å ødelegge for oppdrettere eller lignende, men for å få et friskest mulig individ. Lidelser som PRA og HD kan egentlig utryddes fra rasen hvis man tar forhåndsregler og luker ut "syke" individeer fra avl.
