titti kom til oss da jeg var seks år gammel. hun var en nydelig liten skogskatt, spraglete i pelsen og med verdens største øyne
fra før av hadde vi en annen skogskatt, snehvite Pussie som aldri helt aksepterte deg.. du sprang etter henne overalt og ville leke og bli tatt vare på, men pussie var sjalu på all oppmerksomheten du fikk og var nokså snurt...
men det bekymret ikke deg! du fortsatte bare å leke for deg selv, og jeg og mine venner ble aldri lei av deg og dine spillopper. imens ble Pussie overkost og striglet av mamma, som forgudet henne
vi hadde mange fine år sammen,åtte for å være presis...
da jeg var fjorten fikk vi en skjønn omplasseringshund i hus. gikk for så vidt greit, men du skjønte ikke denne ville skapningens oppførsel Titti, og var ikke så mye hjemme lenger... pussie visste å sette seg i respekt med klør og hves, så hunden Tula holdt seg pent unna henne..
da vi ble tvunget til å flytte til en mindre leilighet, pga mamma og pappas skilsmisse måtte vi nødt til å tenke over dyreholdet.. mamma og jeg fant ut at hunden tula hadde hatt nok midlertidige hjem i sitt liv, med mishandling og smerte bak seg.. og som mamma sa, hun ville heller amputere vekk begge bena enn å omplassere Pussie
så det ble titti som måtte bort... vi gråt og gråt av valget, men følte at hun ikke hadde vært seg selv etter vi fikk hunden. så vi fant ut at vi skulle prøve å omplassere henne til mammas fetter og hans lille familie m dyreglade barn.
hun trivdes ikke der. hun ville hjem. så da de drittsekkene glemte å tenke seg om mer enn en kvart gang og slapp henne ut etter kun en dag i deres forvaring, stakk hun av og ble aldri sett igjen
vi kjørte rundt i nabolaget og ropte og gråt etter henne. satt opp plakater, annonser og vet ikke hva i ukevis.
det var vinter, snø og kaldt. vi aner enda ikke hva som skjedde med henne, ti år etter.
hver gang jeg ser en liten spraglete pus, tror og håper jeg at det kanskje er titti.. jeg har så utrolig dårlig samvittighet!
titti, du var min lille solstråle.. tilgi meg alt vondt jeg har påført deg! håper vi ses en dag i himmelen, du løper nok ubekymret rundt der oppe,og dilter i kjent stil etter Pussie, som døde av kreft året etter du forsvant.
Og mamma, som døde i trafikkulykke i år 2000, sitter der lykkelig og fin, og ler hjertelig av"pysebabyene sine" som hun kalte dere. savner dere alle
til slutt, et dikt mamma skrev til minne om deg i sorgen over å ha mistet deg Titti. hvil i fred.
TITTI
Våt og sulten, redd og sliten
går en spraglet pus omkring.
Den har sjanglet siste biten
verden snurrer rundt i ring.
Regntung luft og snø på bakken
store øyne ser og ser.
Verden er så grå og trist
når mamma ikke er der mer.
Såre poter, den vil drømme
kryper inn i ly et sted.
Under månen redd og ensom
har den lille funnet fred.