Knut

Etologi vs Behaviorisme Forskjellene mellom etologi og behaviorisme er mange, men vi trenger begge for å forstå atferd. Det er ikke så rart at de har meningsforskjeller de studerer atferd på ulikt grunnlag. Mens etologer studerer parringsdanser ute i felten, studerer psykologer antall trykk på en spake som en rotte gjør i en skinner boks, eller poengterer forskjellige forsterkningsskjemaer i veldig kontrollerte laboratorie miljø med mat depriverte rotter. Etologer studerer - fugler, insekt og fisk Psykologi studerer pattedyr, spesielt laboratorie Rotter. Etologien legger vekt på instinkt som en studie av atferds evolusjon. En biologisk studie av atferd. Psykologien legger vekt på læringsteorien. Læring – utviklingen av generelle teorier om atferd. Og av yrke er de jo hhv. Zoolog og Psykolog. Uenighetene er blitt mindre og det er aksept for at atferd utvikles i en interaksjon mellom faktorer i et dyrs miljø og som en konsekvens av biologiske predisposisjoner Om man tar radikal behaviorismen så sier den bl.a at; Det finnes ikke noe som heter menneskelig natur, vi er født med evnen til å lære å all atferd er et resultat av denne evnen. Atferd er et resultat av konsekvens ( forsterkning )og ikke av instinkter som har blitt formet av naturlig seleksjon. Et av punktene i stridenes kjerne er fortolkningene om hvordan atferd utvikles og etologer som konrad Lorenz legger disse punktene til grunn Instinktiv atferd Mentalistisk atferd Arvet atferd Genetisk basert atferd Behavioristens far Watson, mente at vi mennesker er ” tabula rasa ” – blanke ark og fremholdt at ” Gi meg et dusin friske unger og min egen konstruerte verden å oppdra dem i og jeg kan garantere at jeg kan ta en hvilken som helst unge å lære den opp til å bli en spesialist i uansett hva jeg måtte velge – doktor, advokat, artist, salgssjef – ja til og med en tigger eller tyv, på tross av dens talent, evner, tilbøyelighet, kall eller forfedrenes opphav” I Steven Pinkers bok ” The blank slate: the moderen denial of human nature” viser han til den sosiale innvirkningen på en slik tankegang. ” The Blank Slate ( tabula rasa ) has also served as a sacred scripture for political and ethical beliefs. According to the doctrine, any differences we see among races, ethnic groups, sexes, and individuals come not from differences in their innate constitution but from differences in their experiences. Change the experiences—by reforming parenting, education, the media, and social rewards— and you can change the person. Underachievement, poverty, and antisocial behavior can be ameliorated; indeed, it is irresponsible not to do so. " Skinner gav inntrykk av at det var mulig å betinge enhver respons et dyr kunne utføre, men det stemte ikke, noe flere forsøk har avslørt. Feks. Rotter læres lett til å løpe rundt i et hjul for å unngå strømstøt, men det viste seg umulig å lære dem å reise seg på to for å unngå strømstøt. Seligman argumenterte for at evolusjonen hadde forberedt dyr på å gjøre enkelte assosiasjoner lettere enn andre – rotter er forberedt på å løpe, men ikke å stå oppreist for å unnslippe eller unngå ubehagelige stimulus. ( Bolles 1973 ) Andre begrensninger ved behaviorismen, synliggjort i bl.a ”harlow” eksperimentet, der to infantile rhesus aper ble oppdratt isolert fra moren, men ble gitt to leker som surrogat mødre. En myk tøy ape som ikke ”produserte” mat En hard kald ape som ikke ga ”kos”, men som ”produserte” mat. Harlow eksperimentet avslørte at apene hang om halsen på den myke tøy apen selv om den ikke var kilden til forsterkning i form av mat. I et annet eksperiment ( Garcia & Koelling ) skulle rotter lære smaks averson. Det ble brukt strøm, rennende vann og sykdomsfremkallende stråling. Rottene klarte å lære assosiasjonene mellom rennende vann og strømsjokk De lærte også assosiasjonene mellom en spesiell smak ( sakkarin ) og det at de ble ( påført ) syke fra stråling. Men de lærte ikke assosiasjonen mellom rennende vann og påført sykdom De lærte heller ikke assosiasjonen mellom smak (sakkarin) og strømstøt. Og i følge tradisjonell behaviorisme skulle alle rottene lært assosiasjonene mellom signal og aversive konsekvenser. Flere problemer for behaviorismen. Læring er en prosess som forandrer en allerede eksisterende atferd, så da blir det en problemstilling om ”høna eller egget” hvor kommer denne atferden fra – den kan jo ikke være lært. Etologien har også sine begrensninger. Gener blir arvet, men de fleste atferds mønstre blir ikke arvet ( en hund kan for eksempel ikke arve redselen for å bli slått, eller å gå perfekt fot) Gener påvirker atferd, men dyr utvikler seg også innenfor et miljø. Lik atferd i mellom medlemmer av en art ekskluderer ikke at de kan ha hatt samme lærings erfaring. Deprivasjons eksperiment som oppdrar dyr i isolasjon for å fjerne miljøpåvirkninger, har blitt kritisert bla. Fordi; det depriverte miljøet er allikevel et miljø, læring kan fortsatt skje i et deprivert miljø. Det er en umulighet å teste om atferd vil utvikle seg på samme måte i alle miljø. La oss si at dette er til info, men om noen mener det er feil så skrik ut en begrunnelse

Det startet på begynnelsen av 1900 tallet som et av flere svar på hva psykologer skulle studere. På denne bakgrunn lanserte John B. Watson det han kalte behaviorisme. Det ble et skifte av tema, psykologi skulle ikke lenger handle om bevissthet eller mentale prosesser, men om atferd. Delvis fordi atferd er det eneste vi kan objektivt registrere og derfor studere vitenskapelig, delvis også fordi atferd er mer praktisk viktig og lettere å forme enn indre prosesser. Det betydde ikke at behaviorister benekter at det foregår indre prosesser, men de mente at de er av en så privat karakter at de bare kan observeres av den som har de. Behaviorismen tok flere retninger fra -30 åra (neo- behaviorisme)og den kanskje mest kjente retningen sto B.F. Skinner for. B. F. Skinner var for øvrig også en av vår tids viktigste filosofer. Skinners prosjekt var å finne de lovene som styrer menneskelig atferd. Han regnet psykologien som en del av naturvitenskapen, og så på psykologiske lover som beskrivelser av regelmessigheter. Lovene bestemmer ikke atferd, de beskriver atferd. Vi sier at atferd er under kontroll av variablene i omgivelsene i den forstand at når en forandring i omgivelsene fører til en forandring i atferd, da kan man si at den atferden er under kontroll av den omgivelsen. Et sentralt punkt i behaviorismen er at ei forklaring ikke kan være på samme nivå som det som forklares, mao. Å forklare en atferd ut fra følelser er ulogisk, fordi følelser også er en atferd. ” man har forklart atferd når man har redegjort for de variablene i omgivelsene som atferden var under kontroll av”. For en behaviorist er det ulogisk å si at ”hunden min er sjalu”, da har man satt likhetstegn mellom to atferder- atferden til hunden = sjalu som også er en atferd. Da kan man komme inn i en sirkelargumentasjon som kan ende med at hunden er sjalu fordi den er sjalu. Atferdsanalysen er en retning innen psykologien som er basert på behaviorismen. Atferdsanalysen skiller mellom fire kategorier; arts- spesifikk, instinktiv, respondent og operant. Atferdsanalytikere interesserer seg mest for om en atferd er respondent eller operant, for det sier noe om hvordan den kan endres. Respondent atferd er atferd som kan utløses av en stimulus, man sier at noe er en stimulus for en respondent atferd dersom presentasjonen av stimulusen fører til en utløsning av en atferd. Det kan være en ting som mat – hunder sikler når de ser mat ( jfr. Pavlov altså er sikling hos hunder en atferd som er respondent på presentasjonen av mat) det kan være lyder, lukter, eller press mot huden. Operant atferd er atferd som opererer på omgivelsene og som har en konsekvens. Handlinger er vanligvis operant atferd. En handling er operant bare dersom konsekvensene av den former sannsynligheten for at den gjentas. Operant atferd er atferd som er under kontroll av såkalt ” tre termers kontingens” 1 Først må det skje noe som gjør handlingen sannsynlig. 2 Handlingen skjer. 3 Konsekvensen av handlingen. Rund 1960 kom behaviorismen under kritikk, for å ha vært for snever, lite anvendelig, lite menneskelig og kvasi-vitenskapelig. Det fulgte en periode med åpnere og mer fleksible teorier ( Bandura ) , mer vekt på det nevrofysiologiske grunnlag for atferd (Hebb) og større fokus på anvendelse, spesielt innenfor pedagogikk og behandling ( atferdsterapi ). Med unntak av Skinner, som dannet sin egen retning, gikk behaviorismen gradvis i oppløsning og ble erstattet av mer kognitive teorier. Men fortsatt er det mange som definerer psykologien som studiet av atferd.