Vi har hatt azawakh i 22 år nå, og jeg vil si at jeg kjenner godt til rasens helse, gemytt, og genpool. Det er riktig at det finnes noen oppdrettere som avler veldig tett, og dermed individer med veldig høy innavlsgrad. Heldigvis er dette ikke det dominerende i rasen. De fleste seriøse oppdrettere arbeider aktivt for å sikre genetiskvariasjon, og gjør kombinasjoner med lave innavlsgrader.
At det finnes mer autoimmune sykdommer og rusk i helse enn i andre raser er jeg ikke enig i. Heller tvert om, vil jeg si. Det forekommer, men jeg vil si at dette er en sunn rase. Sammenliknet med for eksempel saluki som jeg er oppvokst med, er inntrykket mitt at flere individer oppnår høy levealder (ikke uvanlig å bli 15, og jeg kjenner flere 16 åringer også). At det er mye epilepsi på aza, som noen hevder i denne tråden er rett og slett feil. På slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90-tallet var det en del tilfeller av epilepsi etter meget tett innavl. I de senere år har det vær svært få tilfeller av dette.
Når det gjelder gemytt så er dette definitivt en rase for spesielt intresserte. De fleste azawakh er mistenksomme av natur, men de aller fleste fungerer veldig godt i vårt samfunn hos de rette eiere som oppdrar dem på riktig måte. De er også store variasjoner i gemytt, hvor noen aza er veldig åpne og har stor selvtillit, mens andre er mer mistenksomme.
