Kim&Zizou&Cuba

Som registrert Boerboel oppdretter, har denne problematikken opptatt meg siden min første Boerboel ble korsbåndskadet under lek våren 2007. Jeg sendte i mars 2010 en forespørsel til Astrid Indrebø i NKK på mail, med spørsmål om arvelighet og eventuelle vitenskapelige undersøkelser som kunne bekrefte arveligheten ift det som mange kaller for "råtne" korsbånd osv. Jeg skreiv videre noe om mine egne tanker rundt korsbåndskader, som jeg i all hovedsak mener skyldes dårlige vinkler kombinert med unormal aktivitet på uegnet underlag.

Av de 3 oppdretterne som utgjør Mafreli Boerboels og våres 16 innkjøpte hunder fra andre oppdrettere, har 2 hunder røket korsbåndet, og 1 hund har skadet korsbåndet uten ruptur. Av Mafreli Boerboels 63 produserte valper per dags dato, har 3 hunder røket korsbåndet under oppveksten. Totalt har 6 av 79 hunder vi med sikkerhet kan si noe om, røket eller skadet korsbåndet sitt.

Dette var svaret jeg fikk av Astri Indrebø på mail ift min henvendelse:

Kim A Fredheim

De veterinærene du har snakket med og de fagartiklene du har lest om at hundens konstruksjon, inkl knevinkling, disponerer for korsbåndsskade stemmer overens med min kunnnskap om dette. I mange tilfeller har hunden et påkjent leddbånd (stadig flere av fibrene I leddbådet ryker) forut for en akutt hendelse som medfører at korsbåndet ryker helt eller delvis. I enkelte (sjeldne) tilfeller kan en kraftig akutt skade uten forutgående påkjenning av leddbådet medføre akutt overrivning av leddbådet, slik som det I blant kan skje ved en akutt svært kraftig belastning hos mennesker (håndballspillere, alpinister etc).

Hundens konstruksjon og vinkling er selvsagt genetisk betinget. Følgelig er også risikoen for korsbåndsskade I de fleste tilfeller genetisk betinget og bør tas hensyn til I avl.

Mvh

Astrid Indrebø

veterinær fagsjef, Norsk Kennel Klub

En hund som er riktig konstruert, i balanse, i god form og som brukes til de aktivitetene som er naturlige for den, vil logisk nok ha bedre forutsetninger for å unngå leddskader, enn hunder som er overvektige, i ubalanse, med for mye eller for lite vinkler osv...

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken. Vi har hatt et stort fokus på å avle på hunder i riktig balanse med korte kropper og gode bakparter, og har sett at kors – og leddbåndskadene har minsket i antall kjente tilfeller. Dette sammen med å fortelle de ulykkelige historiene om hunder som er avlivet pga kors – og leddbåndskader, har nok påvirket antall skader de siste årene. Det er mennesker i Boerboel miljøet som arbeider i Forsikringsbransjen, som har oppgitt at antall registrerte forsikringssaker ift ledd - og korsbåndskader har falt betraktelig de siste årene.

Claymore er flinke folk, fruen i huset bedømte min første BB i 2006 som Junior Dommer

Flott type det der Hvilken kennel har du hentet ham fra, og hvem er foreldrene ?

I frysedisken på Rimi får en seifileer til 17-18 kroner per 700 gr, de går det mye av her i huset. I tillegg kjøper vi koteletter til ca 23-25 kr per kg, og Farmen sine tynnribber eller fårikål av sau til ca 30 kr per kg. I tillegg hiver vi opp i litt gulerot, nøtter, selolje, c - vitamin og tranebær juice, gjerne et eple eller banan også.

Av og til har den lokale Rimi`en tilbud på okselever til 30 kroner for ca 650 gr, og griseknoker til 40 kroner for 1,1 kg, da går det mye av det også. Kiwi kjører ofte porsjonspakkninger på 150 gr til 16,90 for yttrefile, og en får kjøpt 1 kg yttrefile av okse til ca 100 kroner om en en leter blant firstprice og andre "billigmerker".

Gratulerer med ditt nye familiemedlem !

Hyggelig å se at det importeres nye BB´er fra utlandet, det trengs

Ta deg gjerne en tur inn på www.norskboerboelforening.no for å se aktiviteter i en av landets 2 raseklubber. Norsk Boerboel Forening samarbeider tett opp mot Boerboel International, som har 1 utstilling i Norge hvert år. På Boerboel International sine utstillinger får en temperament testet hunden sin, som en del av utstillingen i deres system. Det er en av 2 godkjente temperament testere i KUSA (Kennel Union of South Africa - samme som NKK i Norge) som foretar temperament testen, og det er et godt alternativ til de testene en som NOX registrert i NKK ikke får tilgang på

Lykke til med krabaten din

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=33397457

Norges første kull på rasen, selv om dette i finere krettser ikke regnes som ekte Tibetanske Mastiffer, da de har kortere pels og ikke er røde...

Jeg ville gått til innkjøp av boken "Obsterik hos hund og katt" av Astri Indrebø, som en får kjøpt rimelig på feks canis.no. Denne boken beskriver kort og greit perioden fra en hund blir drektig og frem til fødsel, samt hvordan en normal og komplisert fødsel utarter seg. Jeg har vert med på noen fødsler, den første hvor jeg i all hovedsak satt med ansvaret alene, så jeg vet litt om disse tankene som kommer krypende når hunden ikke oppfører seg slik en hadde tenkt og hvor usikker en da fort blir. Da var det godt å ha nevnte bok å slå opp i, bare for å få en bekreftelse og roe ned nervene.

Et lite tips er å ta kontakt med Veterinær og finne ut hvem som har vakt når dagen endelig er kommet. Det sparer en for mye tid om det først skulle gå galt. Personlig hadde jeg privatnummeret til min Veterinær, som om nødvendig ville dratt hjem til meg og hjulpet til om nødvendig, men ikke alle har slike relasjoner til Veterinæren sin.

Dette med "sprang" avgift har jeg aldri sett den logiske nytten av, enten så blir det valper eller så blir det ikke valper, og da betaler en kun for vellykket paring.

I mitt lille hode er "pris per valp" det mest rettferdige for alle parter. Blir det mange valper tjener begge litt, blir det få tjener begge lite, logisk og rettferdig. I de tilfellene jeg har lånt hanner, har jeg tilbudt eieren av hannen 10 % per levende fødte og oppfostret valp, og begge parter har vert fornøyd med den løsningen.

På de siste kullene brukte jeg Vom&Hundemat Propet Eksklusiv, som jeg fórer med normalt i hverdagen også. Jeg legger på 10 % ekstra fór frem til tispen er bekreftet drektig, dersom hun er drektig og har mange valper (7-8+) legger jeg til 10 % til frem til hun føder valpene. Mens hun dier valpene har tispen i praksis fri tilgang på mat.

Min erfaring med å gi både mor og valper råfór er at valpene går over til fast føde uten problemer med matlyst eller løs mage/diaré, som ofte var en problemstilling når vi brukte tørrfór.

Hvor mye en hund trenger av V&H kommer mest av alt ann på individets forbrenning. Min JRT tispe på 2,5 kg trenger ca 500 gr V&H Propet Eksklusiv for å se bra ut, mens min Boerboeler tispe på 50 kg spiser 750 gr...så prøv deg frem og juster opp/ ned etter behov

Jeg har oppdratt 9 Boerboeler og produsert 30 stykker i 3 forskjellige kull, og har aldri opplevd at noen av dem har forsøkt å bite Veterinæren, men Veterinæren min har på den andre siden aldri vist frykt overfor hundene mine.

Mene er instruktør og konkurerer på høyt nivå i lydighet med Nurket sitt - så sug til deg all den informasjonen hun vil gi deg

I de aller fleste tilfeller handler "trynebedømning" om ren misunnelse At de samme oppdretterene og deres hunder har klippekort på vinnerpodiet, er nok like mye en bekreftelse på at de gjør ting riktig ift rasestandard, i tillegg til at de som oftest velger først når de "ekstra" lovende valpene i kassen skal plukkes ut. At en i tillegg ofte har noe mer erfaring ift å få ut potensialet også, minsker vell ikke akkurat mulighetene i utstillingsringen senere

Norsk boerboel klubb inviterer til treff på Tyriheim 6-8 juni. Treffet er en sosial begivenhet hvor man i hyggelige omgivelser kan treffe boerboel eiere og deres hunder. Vi vil som tidligere selge grillmat, kaffe og mineralvann på lørdag, og det vil i år også bli anledning til og få kjøpt bb artikler som krus, t-skjorter med trykk og lignende. Lørdag vil være hoved dag for treffet og det vil bli loddsalg med mulighet for å vinne bb effekter og andre ting. Tyriheim ligger ved E 16 med utsikt utover Tyrifjorden, og ligger en halvtimes kjøring i fra Oslo og Drammen, nære Sundvollen. Det er som tidligere ventet godt oppmøte i fra både Norge, Sverige og Danmark og vi håper at så mange som mulig har lyst og anledning til å delta på årets klubbtreff. Fjorårets treff samlet innpå 100 boerboeler og langt flere eiere og intereserte, og vi forventer at i år vil enda flere delta.

For mer informasjon, se Norsk Boerboel Klubb sin nettside: www.bb-klubben.com

jeg og samboern min skal mest sansynlig ha en boerboel til høsten, vi forelsket oss helt i rasen. vi står på valpa liste og er de første til å få velge en tispe er det noen hær inne som har en boerboel

Boerboelen kommer ifra Sørafrika. Boerboelen har blitt brukt som familie og vakthund i mange år.

Rasen kom til på 1600 - tallet. Immigranter fra Europa hadde med seg vakthunder for å passe på eiendom og familien sin.

Vakthundene de hadde med var av store mastiff typer.

Hvem som er forfedrene til boerboelen er litt usikkert. Ingen kan spore rasen helt tilbake.

Det er registrert flere typer store hunder som kom til Sørafrika på den perioden.

Navnet boerboel betyr Bondens store hund.

Den rasen boerboelen ligner mest er en stor hund som het Bullenbijter. Bullenbijter er i dag en utdødd rase.

Boerboelen vil passe på familien sin med livet som innsats.

Alt er vell relativt her i verden...

Boerboelen er kjent for å være en sterk hund med god helse og psyke.

I Sørafrika på den tiden fantes det lite medisin og få veterinærer. Så hvis det var noen syke eller svake hunder så døde de.

Det er en fordel i dag. For da har det blitt avlet på kun sterke og friske hunder.

En annen positiv ting med boerboelen er at den alltid holder seg i nærheten. Dette kommer av at alle boerboelene i

gamle dager ble skutt hvis de streifet utenfor eiendommen.

Så dagens boerboel holder seg i nærheten av sine eiere og eiendom.

Boerboelen er en ganske ny rase i Norge. Norboerboel tok inn Norges første boerboel i 1999. Hun het Thor Zulu.

Thor Zulu kommer ifra Danmark.

Boerboelen i Norge er en frisk rase. Det er veldig få hunder som har blitt syke.

Levetiden for en boerboel er ca 12-15 år. Noe som er veldig imponerende for en så stor hund.

Forventet levetid for de fleste raser er 12 år, så kan en legge til og trekke vekk for sykdommer og plager, kosthold og mosjon, så ser en....

Boerboelen kan se ganske skremmende og tøff ut, for det er en stor og sterk rase.

Selv om de kan ligne veldig på en kamphund, så har de faktisk aldri blitt brukt som kamphund.

Tja...kamphund er ett nokså vidt begrep etter hvert, oksekamper og løvekamper teller kanskje ikke?

Så det er ikke en aggressiv rase. Men de har en styrke og hurtighet som veldig få hunder kan konkurrere mot.

Ingen skal vell ta fra en Boerboel dens styrke, men hurtigheten må nok måles ift andre Mastiff - typer, og ikke generelt

Det er en snill og rolig hund. De er kjempe flinke ovenfor barn.

Boerboelen er en veldig kjærlig hund. Den er veldig glad i familien sin.

De er lette å ha sammen med andre mennesker og dyr.

Det er en intelligent og fryktløs rase som er veldig selvsikker. Og den har en stor personlighet.

Det er umulig å ikke bli imponert av en boerboel.

Boerboelen er en typisk familiehund, og ikke en enmanns hund. Noe som mange er glad for.

Rasen bryr seg sjelden om andre utenfor familien sin. De kan godt gå bort og hilse, men det er det!

Noe som er behaglig når du er ute på tur og slipper å ha en hund som trekker mot alle andre mennesker og hunder.

En hund er en hund, den vil gjerne hilse på artsfrender...Boerboelen er nok intet unntak

Boerboelen kan brukes til forskjellige ting i dag. De er veldig arbeidsvillige og lettdresserte. Og de har en veldig atletisk

kropp med god balanse.

Den er intelligent med sterkt vakt instinkt.

Igjen...alt er relativt...den KAN ha et sterkt vakt instinkt.

Men de er veldig myke ovenfor familien sin.

Hundens størrelse er for hannhunder: Vekt: fra 50 - 70 kg. men kan fort bli større. Høyden skal være minimum 60 cm.

Men alt over 60 er lovlig. Den ideale høyden er 66 cm.

Størrelsen for tispene er: Vekt: fra 40 - 60 kg. Høyden skal være ak der...fra 55 cm men ikke overstige 70 cm.

Hundens godkjente farger for avl er: brun, gulbrun, rødbrun, brindel, kremhvit og piebald.

Hundens pels er kort, glatt og tett.

Huden er tykk, løs og velpigmentert med moderate rynker.

Hunden skal være i riktig størrelse. Med riktig velutviklet muskulatur og balanse. Du skal kunne se at det er en

imponerende stor hund med masse styrke.

Tispene skal være feminine i utseendet i forhold til hannhunden.

Hodet skal være bredt, dypt, firkantet og muskuløst med velfylte kinn. Den skal være velfylt mellom øynene.

Topplinjen av hodet skal være bred og flat, med fremtredende med muskelutvikling.

Ansiktet skal være symmetrisk med hodet, og med eller uten sort maske.

Nesen skal være sort. Med store avskilte nesebor.

Stoppen skal være tydelig, men ikke fremtrendene.

Nesebenet er rett parallelt med topplinjen av hodet. Den er dyp, vid og den buer litt i fronten. Nesebenet skal være

8 - 10 cm langt.

Leppene skal være løse og kjøttfulle. Men de skal ikke henge lavere enn underkjeven.

Overleppen skal (under nesen) dekke underleppen.

Kjeven er dyp, vid og sterk. Og den buer litt i fronten.

Velutviklet, hvite sterke tenner skal være korrekt plassert, og det skal være et saksebitt. Komplett tannstilling er

42 stk.

Øynenes farge kan forekomme av alle nyanser i brunt. Men de skal være mørkere enn pelsen.

Øynene skal være horisontalt plassert med godt mellomrom, og godt pigmenterte øyelokk.

Boerboelens ører skal være V formet i en mediums størrelse. Og de skal stå i proposisjon til hodet.

De er ganske høye og vide på siden av hodet.

Boerboelens nakke har en synlig muskel kurve som er festet høyt på skulderen.

Nakken er medium lang og i proporsjoner med resten av hunden. Nakken er sterk muskuløs, godt festet til hodet og blir

gradvis bredere til punktet der det er festet til skuldrene. Nakken, hodet og skuldrene er formet som en enhet.

Skinnet på nakken er løst under pelsen og blir stramt mellom forbeina.

Topplinjen på kroppen skal være rett. Ryggen er rett, bred og i proposisjoner, med fremtrengende ryggmuskler og

korte ledd.

Bakparten skal være bred og sterk med god muskulatur. Den skal være i proposisjoner med resten av hunden.

Med styrke og evne til kraftig effektivt fraspark. Det er ikke mange hunder som kan konkurrere med boerboelen på

korte distanser.

Potene på bak labbene skal være litt mindre enn på forbeina. De skal ha mørke klør og med gode tredeputer som peker

rett fremover.

Brystet er muskuløst og sterkt. Brystet skal være bredt og dypt mellom forbeina, med velfestede og kurvede ribbein.

Ribbena skal stå i proporsjoner til brystet.

Halen skal være festet høyt til kroppen. Den skal være rett og (tre ledd) kort. Lange haler er også godkjent.

Skuldrene skal være godt festet, korrekt angulært og med bra muskelutvikling.

Overarmen skal også ha god muskelutvikling.

Forbeina skal være store, tykke og sterke muskuløse. De skal stå perfekt vertikalt med kraftige tredeputer, avrundet og

med sterke mørke kurvede klør.

dette har jeg hentet fra kennelen vi står på valpeliste

http://www.wingerboerboel.net/