Irenen

Og jeg har litt flere jeg

Likte denne jeg. Hva er det for en?

Utrolig mange flotte bilder her

Koselig EFIT da, også søte Taxi da

Han er sjarmerende, lille pipedyret

Høres ut som en hektisk dag! Men Taxi er så skjønn...

Det var en fryktelig hektisk dag ja, uten pause eller lunsj. Er veldig artig å ha masse å gjøre, men litt vel slitsomt når det blir mange sånne dager på rad

Det hørtes ut som en travel dag Men Taxi er jo bare til å spise opp

Hihi

Åååå jeg og vil kose på søte minihunder på jobb <3 Hva jobber du med?

Frida er en chihuahua på 7 mnd og veier hele 1,4 kg. Litt lite hund, men hun er nå søt forde.

Jeg jobber som dyrepleier - eller soon to be dyrepleier - fortsatt student og praktikant;)

Hahaha, søte, kjempeglade Taxi! Og den bittelille settervalpen!

Finnes ikke noe søtere enn fuglehundvalper

Søte Taxi Er du dyrepleier eller no? Heldig som kan jobbe med dyr!

Er ikke ferdig utdannet enda, men har praksis på dyreklinikk. Studerer i Danmark. Ja, stortrives med å jobbe på klinikk hvor ingen dag er lik

Så herlig sånn (også husker jeg ikke hva det heter) "overdel" du har på jobb

Kaller det kittel jeg, men det heter kanskje egentlig ikke det på norsk Takk, er den ikke fin? Har noen kjedelige turkise og, men liker denne best.

Jeg hadde tenkt å klare å ta bilde hver time idag, men den planen gikk litt i vasken gitt. Men jeg skal poste det jeg har :-)

Kl. 00: Taxi sover, og mener det er påtide at jeg legger meg istedet for å plage han med fotografering:

...også sover vi lenge for jeg begynner sent på jobb.

Kl. 11: Taxi mener vi har sovet lenge nok, og synes det er påtide å leke litt:

Kl. 12: Ut på morgentur (som ikke ble så tidlig akkurat):

Kl 13: Møter brodern på BareJazz for å spise lunsj før jobb:

Kl 14: Kaffe på BareJazz:

Kl. 15: Fremme på jobb og snusker litt med lille Frida:

...det var veeeldig hektisk på jobb så jeg rakk ikke å ta bilder på en stund

Kl. 20: Ble sjarmert av denne frøkna her:

Kl. 22: Fortsatt på jobb, stengte egentlig klokka 8:

Kl 23: Jørgen og Taxi kommer og henter meg på jobb. Jeg er så sliten og sulten at oppgjør og vasking får vente til neste dag:

Eva86: De vinterbildene der er tatt av hundefotograf Jan Vidar Bakker, han er en god venn av eieren til Taxi's bror, og var med oss på kooikertreff i januar :-) (han hadde ikke de beste forutsetningene med mørkt, grått blåsevær den dagen, men jeg synes bildene ble veldig bra forde )

Link til hele albumet med bilder fra den dagen.

Haha, likte det nederste best

Jeg har brukt 3 år på å jobbe meg/oss opp på et nivå hvor Linux jobber fordi han VIL jobbe, både på agility og lydighet, ikke fordi det er godbiter i lomma. Det har nok både med modning å gjøre, og med akkurat det der "whats in it for me- mentaliteten"- man må på en eller annen måte finne en metode hvor man gjør selve aktiviteten like bra som den beste forsterkeren. Og det er ikke nødvendigvis så lett... Så vi kan vel konkludere med at det er ikke den ENKLESTE brukshunden man kan skaffe seg, men de som får den til, NÅR man får den til, så er den en potet som kan brukes til det meste... Den har stort potensiale, men man må bruke litt tid på å forstå den:) (for de som er mer nysgjerrig på kooiker, så skriver vi for tiden på rasebeskrivelse av kooikeren til hundesport, det blir stas:)

Oi oi oi, kommer det i neste utgave? Ta med et bilde av Taxi da (da blir vi glad)

Irene skrev så fint, så jeg skal ikke utdype så mye, men jeg kan jo svare på det du spør om her. Når det gjelder blødersykdommen så er det Von Willebrants desease det er snakk om. Det er en sykdom som alle avlshunder DNA- testes for, men det er så godt som kun en formalitet. Det er svært få som har eller er bærer av sykdommen nå, og når alle dns- testes, og ingen bærere kan brukes i avl, og det dessuten aldri kan komme syke hunder/bærere ut av to friske foreldre, så er det minimal sjanse for å få en hund med denne sykdommen.

Innen kooiker er de fleste oppdrettere veldig obs på reserverthete. Rasen skal være reservert, men som du sikkert har observert med egen rase, er det en veldig tynn linje mellom reservert og redd, og kanskje til og med aggressiv pga redsel. Derfor dukker det opp individer hvor det tipper over. Da jeg så første innlegget ditt, tenkte jeg kooiker med en gang, men da du nevnte at du ikke ville ha en som var reservert, lot jeg vær å nevne det, fordi; Det kommer alltid til å være en viss "reserverthet" i alle kooikere, noen er værre i perioder, noen har det nesten ikke, men du vet aldri når du kjøper en valp akkurat hvordan den kommer til å bli. Det er et faktum at noen går over grensen til å være redde og nervøse, og man kan gjøre mye med trening, men ikke alt. Siden du i tillegg har en fra før som er litt reservert, og ikke vil gjøre det værre/ikke vil at den skal påvirke en valp negativt, ville jeg ivertfall vært utrolig nøye ift å møte evt foreldre osv på forhånd.

"Og når du beskriver rasen som krevende, er det med tanke på at de må ha fysisk og mental trening daglig? Andre ting? Er de kjent for å være førerorienterte og greie å motivere sånn generelt? Er det mye samkjønnsaggresjon blant dem? Er det greit å få til en god innkalling på dem?"

Jeg oppfatter rasen mer som krevende fordi den krever mer tankevirksomhet enn en del andre i treningen. Du kan ikke trene en kooiker, dere må trene SAMMEN. De kan være sta, de kan ha sin egen agenda, og de er utrolig utspekulerte og smarte (faktisk forbløffende smarte). Det krever ofte ikke så mye å lære dem øvelser/hindre osv, men det krever noe å få dem til å virkelig GI ALT (de er litt sånn "whats in it for me?"). I tillegg er det kanskje "hverdagslivet" gjennom de første tre årene, som er den største utfordringen for de fleste. De er førerorienterte, men har en tendens til å komme i en periode (som mange andre raser) sånn i 1 - 2 års alder, hvor de er totalt umotiverte. Som sagt, det krever mer tankevirksomhet på motivasjons og planleggingsdelen av treningen...

Desverre er det noe samkjønnsaggressjon hos Kooiker. Det er på en måte allmennt akseptert at to fremmede kooikerhanner, særlig i samme alder, kanskje ikke er en perfect match. Men det går an å trene på, OG mange blir veldig mye mer kloke i hodet når de tipper fire år...

Innkalling; Jaktinnstinkt varierer faktisk ganske mye fra individ til individ. Jeg har en som ligger sånn midt på treet, men han er mer interessert i spor, enn selve dyret... Jeg vil si at problemer med innkalling generelt øker parallelt med økende jaktinnstinkt. Og det kan man jo ikke planlegge... MEN det er ikke en utpreget jakthund, og de er samtidig veldig avhengig av sin familie, så de fleste har kooikere som holder seg i nærheten og som er brukbare på innkalling. Det er veldig få av de kooikereierne jeg kjenner som har noe problem med å ha hunden løs... Og jeg begynner å kjenne en del...

Siden du svarte så bra Marianne, så trenger ikke jeg å gjenta alt du har skrevet

Kjenner meg veldig igjen på det der med "what's in it for me", hehe.. Sier innimellom at jeg har en "pølselydig" hund - som gjør alt jeg ber han om og er superoppmerksom og lydig hvis han vet det venter en pølsebit (eller noe annet godt), men som ikke alltid synes det er så fryktelig spennende å jobbe uten å få noe særlig igjen for det. Stor kontrast til springeren, som er en skikkelig "willing to please" hund

Jeg står på liste hos kennel winton Dessverre for min del så er det flere som har ønske om tispe, så vi får se om det blir valp på meg. Men jeg håper og håper på at det er ei lita sort/hvit tispe der til meg også. Forventet fødsel er på lille julaften, tenk deg den julegaven da!

Om jeg får med tanfarger så er jo det verdens største bonus! For det er en liten mulighet for tan på denne kombinasjonen også

Det blir spennende *krysser fingre for deg*

Er vel ikke akkurat en rase som anbefales til alt mulig ?

Har vært ganske mye tråder og erfaringer rundt kooiker i det siste på sonen og jeg tror ikke det er en så potet hund alltid.

http://hundesonen.no..._1#entry1140316

http://hundesonen.no...ost__p__1131320

Jeg anbefaler sjelden kooikeren, og vi kooikereiere har en tendens til å trekke frem rasens dårlige (eller krevende) trekk. Meen, jeg tenkte faktisk da jeg leste TS sitt startinnlegg, at kooikeren kunne være et godt alternativ for henne.

Pelsstell: Krever ingen klipping, hverken til hverdags eller ustilling. Pelsen floker seg svært lite og er selvrensende.

Størrelse: Standarden sier 35-40cm (+/-2cm), men endel er større. Min er 42cm og veier 11 kg.

Aktivitetsnivå: Kooikeren må aktiviseres, både fysisk og mentalt. De er gjerne med på laaange fjellturer uten problem.

Bruksområde: Opprinnelig var kooikeren er lokkende andehund. Det vil si at den skulle lokke ender inn i spesialbygde feller og måtte jobbe både selvstendig og nær føreren sin. Utenom fangssesongen ble den brukt til å holde andefellen og gården generelt fri for uønskede smådyr.

Idag brukes kooikere i både lp, agility og spor. Jeg kjenner også en som er på god vei til å bli redningshund. Jeg trener agility med min og han er veldig førerorientert og morsom å trene med (utenom at vi har hatt en litt vanskelig periode nå hvor løpetisper har vært litt for spennende, men akkurat det har med alder og at han er hannhund å gjøre).

Naturlig skepsis: Kooikeren er noe reservert for fremmede, men dette varierer veldig fra individ til individ. Taxi er av typen som gjerne hilser på alle på t-banen og kan tilogmed finne på å hoppe opp på fanget til fremmede folk han finner ut at han liker spesielt godt. Men hvis det er veldig viktig for TS å ha en naturlig sosial rase, bør man være klar over at det ikke er sikkert at kooikeren vil hilse på alle og enhver før den blir kjent med dem.

For å konkludere da - kooikeren er en krevende rase, men hvis man har den rette innstillingen om at hunden faktisk skal brukes, har den et utrolig potensiale

Jeg synes det er viktig å nevne rasens positive sider også, spesielt når dette gjelder en person som ønsker å bruke hunden til noe annet enn som ren familiehund. Veldig mange velger kooikeren på grunn av utseende, uten å være klar over hva som kreves av den.

Men ja, den er naturlig reservert og det er en intellegent, myk og følsom rase, uten at jeg vil si at den er pinglete.

Edit: rettet et par skrivefeil

Nydelige bilder og en herlig video av Luna!

Jeg står nå på valpeliste på ESS, og jeg skal ha sort/hvit, hvis ikke må jeg bare lete et annet sted! Tispe skal det også være, så jeg er langt fra sikker på valp gitt!

Springer er en rase jeg har siklet på i mange år nå, og endelig ser det ut til at ventetiden snart er over!

Hvilken oppdretter skal du ha fra?

Jeg var også veldig bestemt på at jeg skulle ha tispe, og at den skulle være svart og hvit. Selv om farge ikke burde ha altfor mye å si, er det klart det spiller en rolle det også I Luna sitt kull var det to svart/hvite tisper, og utifra bildene hadde jeg egentlig mest lyst på den andre som ikke var Luna, men da jeg besøkte kullet da de var 4-5 uker, var det ingen tvil om at det var Luna som skulle bli min

Neste springer skal også være tispe, aller helst en svart og hvit en da også - eller en svart/hvit med tantegninger *drømme om springervalp*

Hvor lenge kan en (eller to da) undulat være alene?

Mine (nå har jeg bare en) har jeg latt være alene en hel helg, når vi har vært på hytta. Da får de ekstra mat og vann og jeg setter på radioen. Hvis jeg er borte lenger har jeg en veldig snill nabo som gjerne er undulatpasser :-)

Er det egentlig noe forskjell gemytt og helsemessig på den engelske og australske undulaten, eller er det kun størrelsen?

Pip!

Gamle Bob som døde i sommer. Ikke verdens vakreste undulat kanskje, men verdens kuleste

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven.

Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Jeg har pinner uten sandpapir i forskjellige tykkelser, pluss sittetau, Også får han innimellom ekte grener også, men akkurat nå har han ikke det. Får kanskje plukke noen epletrærpinner etterpå :-) Og kalksten ja, det har han.

Men det er en ting jeg lurer på, hvis det er noen som vet?

Jeg har nemlig aldri klipt klørne hans eller slipt/klipt nebbet. Kan ikke se at han har noe som helst problemer i det daglige med å spise eller at han henger seg fast i ting. Så jeg lurer litt på om det er noe som egentlig er vanlig å gjøre med jevne mellomrom?

Åh, jeg får vondt langt inni meg av å se bilder som dette. Noe så utrolig herlig! Lyser springerlykke av henne Jeg må ha springer i hus igjen en gang...

Jeg tror det er litt sånn at hvis man først har hatt springer en gang, så må man ha det igjen På oss ble det kooiker som hund nr. 2, men jeg skal ha springer igjen etterhvert

Ååå han var fin jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans.

Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??)

Ååh, Ludde var utrolig søt *likte veldig godt*

Bob elsket også å dusje i vasken, men det synes ikke Pierre noe om. Pierre er veldig rar, for selv om han ofte har åpent bur så liker han seg faktisk best inni eller oppå buret sitt hvor han kvitrer ivei. Han er veldig søt og uredd av seg, og han er sånn som man godt kan klappe og holde rundt. Bob var litt mer typen som fant på sprell som å drikke øl, dusje i vasken, stjele middagsrester og sette seg midt i ansiktet på folk for å rense huden.

Jeg driver stadig og funderer på om Pierre skulle hatt en ny venn, men han ser ut til å trives så veldig godt alene og da er jeg litt redd for å introdusere en til som han kanskje ikke vil gå overens med. Det beste hadde vært om noen hadde en godt voksen tam undulat til omplassering som jeg kunne hatt på prøve først

Jeg planla egentlig aldri å ha undulater, men så dukket plutselig Bob opp. Bob ble funnet ute og levert inn til dyrebutikken jeg jobbet i. Han var 100% tam med masse personlighet, men den opprinnlige eier fant vi ikke. Første jeg la merke til med Bob var at han elsket øl, og han skulle helst sitte på kanten av boksen eller glasset og drikke. Raring. Han så på en måte litt gammel ut allerede da, og jeg hadde han i fem år etter det før han ble akutt syk og døde. Men det kan godt være han var 10 år eller mer.

Pierre fikk jeg også spontant gjennom dyrebutikken. Han og Bob var ikke uvenner, men de brydde seg ikke kjempemye om hverandre heller.

Undulater er veldig morsomme fugler med mye personlighet. Pierre kan ikke prate, men han etterligner noen lyder og stortrives med å sitte ute på terassen når det er varmt i været og "prate" med utefuglene. Han er også veldig glad i musikk.

Var litt usikker på om dette burde vært under "bildeforum" istedetfor "andre dyr", men moderator får flytte tråden isåfall :-)

Pierre har vært på fotoshoot idag, og det er ikke ofte

Pierre er altså en liten australsk undulat som hadde en litt tøff start på livet med fransk syke (derfor navnet Pierre). Han kunne ikke fly den første tiden, men samtidig var det veldig lett å gjøre han håndtam.

Etterhvert kom flyvefjærene på plass og han har vært frisk siden. Han er nå fem år.

Luna (springeren) vil gjerne jakte på han når han er løs, så hun må jeg stenge inne på et rom når han er ute og flyr, mens Taxi (kooikeren) synes han er kjempeskummel og holder seg lengst mulig unna (helst under bordet )

Pierre bor for tiden alene. Bob (som var en jente) døde i sommer av alderdom. Men han ser ut til å trives veldig godt i eget selskap.

Taxi søker tilflukt på fanget til mor:

Luna har fått sår inne på øyet sitt og har fått øyedråper (gamlemor er litt vel vilter i skogen til tider ) og ligger og slapper av på magen til matfar:

Et par filmer fra årets første innetrening:

Film 1

Film 2

Treningen går fremover

Luna er en sånn frøken som med det varme blikket sitt og den nette kroppen gjør at hardbarka spisshunddamer begynner å vurdere springere, hehe.

Hihi Luna er en veldig god frøken, spesielt når hun på sine eldre dager er blitt så leken med andre hunder at det er ikke til å tro. Før likte hun bare rolige, eldre småhunder, men nå er tilogmed valper stas.

Det blikket da.

Hun ser ut som en kul hund.

Hihi, hun er ganske kul altså

Hon ser härlig ut och fy så duktig du är på å ta bilder, jättefina bilder!

Takk

Så fin hun er. På det bildet hvor hun ser opp mot kamera, er hun helt lik min svarte og hvite tispe.

Så morro De er vakre som svarte og hvite synes jeg.

Hun var kjempe flott! Liker godt når de er svarte og hvite

Takk Jeg liker dem best som svarte og hvite, men det kan jo ha noe med at det er det jeg har Men jeg ønsket også helst å få en svart en fremfor en brun fra oppdretter da jeg kjøpte henne. Kullet var blandet.

Så fine bilder av en herlig springer - jeg har blitt svak for rasen etter å ha blitt kjent med Anette her inne sine, gøy å se flere!

Luna og Orry til Anette har faktisk vært kjærester fra de var ganske unge Orry er en måned yngre bare.

Nydelig

Koselig å høre

Fine Luna! Orry savner "kjæresten" sin

Og Luna savner han!