ELH

Synes islenderen generelt virker mer skeptisk til fremmede? Iallefall de jeg har møtt oppigjennom. Men det kan jo være uflaks såklart.

Jeg tenker også at puddel kan være en god kandidat, om man finner etter foreldre som ikke er spesielt reserverte.

Da har du etter min mening hatt uflaks. Jeg har hatt islandsk fårehund. Han var født i 1991 og hvordan avlen er idag vet jeg ikke, så et lite forbehold der. Jeg har truffet ganske mange islandske fårehunder, selv om dette er noen år siden og jeg har truffet et individ som var reservert. Denne hadde hatt en litt turbulent oppvekst og der tør jeg påstå at det var miljø ikke arv som var årsaken. Jeg kjente foreldredyrene til dette individet.

Hvis jeg skal trekke frem de negative egenskapene til rasen så er det at enkelte sliter med separasjonsangst og samkjønnsaggresjon (ikke nødvendigvis begge deler).

Hvis du ser på lapphund, så kan islandsk fårehund også være aktuell. Mye er likt med lapphund. De er veldig glad i mennesker, ca samme størrelse og på mange måter samme type hund. En nordisk spisshund. De har også en del lyd, men ikke noe mer enn lapphund.

Andre raser kan for eksempel være belgisk fårehund, tervueren eller groenendael.

Hvis tørrfor er aktuelt, hva med Orijen? De har et for kalt regional red dog. Det inneholder etter det jeg kan se ikke fjærkre eller ris.

Når jeg er kurs så er jeg der først og fremst for å lære selv, ikke nødvendigvis for at hunden skal lære så mye på selve kurset. Man lærer også mye av å observere andre. Det virker kanskje som enkelte har andre forventninger enn det jeg har. Jeg skal lære teknikker/andre måter å løse utfordringer på og helst også bli utfordret på hvordan man oppfatter ting. Bli inspirert og dra hjem og trene.

Jeg har aldri deltatt på kurs med tispe med løpetid, men jeg har deltatt på kurs med tispe som var innbilt drektig. Det var en hannhund der som synes tispa mi lukta deilig. Enig med de andre her i at det er urimelig å nekte tisper med løpetid å delta på kurs. Det er dårlig gjort av en tispeeier å ikke informere instruktøren om løpetid.

MH har jeg aldri hørt om før, prøvde å google litt men skjønte egentlig ikke heelt hva det gikk ut på. Er det foreldrene eller valpen som skal testes, og hva finner man ut? Er det nødvendig hvis hunden ikke skal brukes på utstilling eller til avl?

Hvis du søker på for eksempel MH her på forumet får du helt sikkert opp noen tidligere diskusjoner om emnet.

Ellers så har du reglene her: http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/02/Regler-for-mentalbeskrivelse-hund-per-01.05.12.pdf

Den egentlige hensikten er at man skal teste/beskrive valpekull og på den måten finne ut av hvilke egenskaper foreldredyrene gir videre til avkom. Det er imidlertid mer vanlig å beskrive enkeltindivid, ofte hunder man har tenkt å avle på, eller konkurrere med. For å si det veldig enkelt blir hunden satt i en del situasjoner/momenter og dommerne/beskriverne observerer hvordan hunden løser situasjonene. Dette vil fortelle noe om hvor sosial hunden er, om den har mye jaktlyst, agggresjon, redsel,lekelyst, evne til å avreagere og nysgjerrighet (det var det jeg kom på i farten). Per i dag finnes det ingen krav om at avlsdyr skal ha gjennomført MH eller tilsvarende for å brukes i avl. Det her ble en veldig enkel forklaring, men jeg tenker det duger som en introduksjon.

Langhårsbelger kan passe for dere, enig med Belgerpia og Therese.

Jeg anbefaler at hvis dere bestemmer dere for belger så kjøp fra en oppdretter som får utført MH (mentalbeskrivelse hund) (eller tilsvarende) på avlsdyr og helst også valpekull.

Edit, fikk lyst til å skrive litt mer. Samboer er glad i å jogge. Han har løpt noen halvmaraton. Om vinteren løper han på ski. Han har to krav til hund, den skal henge med på tur og den skal være behagelig å kose med. Den forrige terven var ei snill og god tispe, enkel sjel uten de store driftene og egentlig var det et ganske lavt energinivå til å være belger. Til og med hun hadde ikke noeproblem med å henge med på tur og hun elsket det! Vi kalte henne for enøk hunden, for hun lå gjerne en halv meter bak samboer og sparte seg til hun visste hvor langt de skulle. På tilbakevegen løp hun gjerne foran. Hun gikk stort sett løs på tur.

Amenity: MII regner jeg med? Fikk det ikke med meg enn gang jeg. Kan tenkes at Arv fikk det med seg.

Jeg mener forutsigbarhet er viktig. At du for eksempel innfører en egen sele eller noe som signal på at "nå kan du gjøre som du vil", slik som andre allerede har skrevet her.

Jeg innførte en slags variant av dette da jeg var hjemme i fødselspermisjon med datteren min og skulle kombinere en litt utagerende impulsiv belger på 30 kg som ikke kunne å gå pent i bånd og barnevogn på tur. Vi gikk så og si bestandig samme turrute på disse sove/trilleturene. Enkelte strekninger var jeg streng på at han skulle gå ved siden av meg, bak bakhjulet på vogna uten å tisse over alt (det var ikke lov å skyte ut til siden og kaste seg over tisseflekker), mens andre strekninger var det lov å gå og vimse. Innførte kommandoer på dette etter hvert, "nå kan du gå" og "vogn". Kanskje du kan få til en variant av dette? Det forutsetter at du har en ganske fast rute du går og så gjør du det så enkelt som mulig for deg selv og hunden med at du begynner å jobbe med at hunden skal gjøre som du ønsker på steder det er lite sannsynlig at det oppstår mye forstyrrelser.

Sitter med en venninne som gikk MH med sin hund i går (ikke schæfer). Han gikk veldig bra gjennom testen og viste god avreaksjon etter hvert moment. Når de kommer til skuddet er han med på leken, men slipper filla i det skuddet kommer. Testleder roper lek, lek, lek, hunden vil ikke leke mer eier. Eier fikk ikke noe tilbud om annet alternativ. Hunden ble da i følge dommer skuddberørt.

Utenom testene har han aldri vist tendenser til å reagere på skudd.

Han er frisk som en fisk, snill som en utstoppet bamse og ellers en veldig godt fungerende hund. Flere ønsker å bruke denne hunden på sine tisper, eier vet ikke helt hva hun skal gjøre nå. For er egentlig hunden berørt, eller er dette en del av hans litt slække holdning til livet?

Bakgrunnen til hunden er at han er en type som liker å lukte på blomstene og synes lek i utgangspunktet er litt oppskrytt. Han kan fint leke, men lar seg avlede fort og gidder ikke å leke mer etterpå. Dette har jeg sett selv, han er en hund som er litt vanskelig å belønne med lek og moro. I situasjoner der eier er litt stressa eller preget reagerer hunden med å dempe ved å melde seg ut.

Nå vet ikke jeg hvor gammel denne hunden er, for det kan jeg ikke se at står noe sted, men etter å ha skumlest MH- skjemaet så sitter jeg igjen med et helhetsintrykk som passer med din beskrivelse av hunden.

Hvis denne hunden skal brukes i avl så bør eier finne ut hvordan det står til med resten av slekta i forhold til skuddredsel. Hvis søsken, foreldre, besteforeldre osv ikke er spesielt skuddberørt, at han her ser ut til å være et unntak, så kanskje? Nå ha ikke jeg tenkt å starte noen diskusjon om hvordan det står til med helse og gemytt på schäferen, men når man avler så bør man vel se på helheten? Hvis denne hunden er frisk som en fisk, og ellers er trivelig osv., vil han kunne bidra til å produsere valper som er bedre en dagens gjennomsnitt for rasen?

Når det er sagt, så lever jeg med en skuddberørt hund og det er noe herk. Her er det "ingen hjemme" på for eksempel nyttårsaften (han skjermes). Han gikk MH som ung (før 18 mnd), fikk 4 på skuddet, noe daværende eier på daværende tidspunkt ble veldig overrasket over fordi det bl.a. ikke var noe problem å trene hunden i lydighet ved siden av skytebane. Som unghund viste han til daglig ikke noe tegn til å være skuddberørt i det hele tatt. I dag, 8 år gammel viser han tydelig redsel for skudd og skuddlignende lyder (feks moped, trimmet sådan der det smeller skikkelig i eksospotta). Så til dere som har unge hunder dere ganske nylig har gått MH med der dere ikke kjenner igjen hunden i forhold til skuddberørthet, så vent å se. Det er en grunn til at skuddet er lagt til slutt på MH. Man kan kanskje si at skuddredselen provoseres fram, men hvis det ikke hadde er noe der å provosere frem så hadde det vel heller ikke kommet frem.

Det er absolutt en mulighet, og et kjempegodt tips! Mannen jobber hver tredje helg, så det kan ikke kræsje med det. Ser Modul 1 blir arrangert samme helg som Trondheim Hundefestival hvor jeg hadde et håp om å stille Putle, men hun må ha kommet ganske langt før den tid for at det er aktuelt. Hmm, kanskje det i slutten av september kunen vært noe. Hva pleier prisen å ligge på, vet du det?

Husker ikke prisen, men jeg kan ikke huske at jeg reagerte noe spesielt på den, så jeg syntes nok ikke at det var dyrt. Send e-post til Stig og spør.

Mari, du skriver lengre opp i tråden her at det er vanskelig med kurs, men har du mulighet til helgekurs og tilgang til bil (Stjørdal)? Når det kommer til det å bygge relasjoner og ha positive opplevelser i lag så vil jeg anbefale deg et introkurs i spesialsøk: http://www.spesialsok.no/index.php?option=com_content&view=category&id=86&Itemid=69. Kurset foregår innendørs og med en og en hund. Det er veldig gøy!

Begge er flotte bruks- og lydighetsraser, som man kan nå langt med.

Den store forskjellen mellom de to rasene for meg, er at belgeren har mer humor (eller er fjollete, som AnitaW så pent sa det ), men også har mer alvor - iforhold til vaktinstinkt o.l. (selv om det varierer). Så i bunn og grunn er det vel en smakssak, noe du må finne ut av ved å bli kjent med mange hunder innenfor hver av rasene?

Jeg synes beskrivelsen din er god. Den største forskjellen ligger nok i at BCen er en gjeterhund, mens belgeren er en gjeter/vokterhund. Da får du i varierende grad vakt- og forsvarsegenskaper. Enkelte belgere (langhårsbelgere) har det knapt, mens andre har rikelig av det. Ellers så er nok belgeren litt mer opptatt av omgivelsene, å ha kontroll på omgivelsene enn hva BCen er, og dette henger naturligvis sammen med at de skulle vokte buskapen.

Jeg er helt enig med Roma, dersom dere ønsker terv eller Belger, sjekk ut nøye, mange oppdrettere.

Jeg har belgere selv, og er super fornøyd med de. I perioder får de masse, i andre perioder får de kun tisseturer.. De blir litt mer slitsomme når det er veldig lite som skjer, men det kan man leve med.

Når dere starter letingen så sjekk ut om: foreldredyr og søsken, tidligere kull mm, har de gått MH, FA eller MT i Sverige, konkurrerer noen med hundene sine i lydighet, bruks, agility mm. Er hundene øyelyst, røntget både albuer og hofter. Er hundene stilt ut. Står det skrevet om andre sykdommer mm, hvis ikke?? Hvorfor ikke. Spør gjerne om mange av hundene de har oppdrettet. Hva legger de vekt på. Hva er hovedfokus. Kjenner du noen, som kjenner noe, som kjenner miljøet?

For min egen del så er det ikke veldig mange oppdrettere i Norge jeg ville kjøpt fra. Men jeg vet godt hva jeg vil ha. Og veldig godt hva jeg ikke vil ha. Hvis dere ønsker en bra hund, prioriter heller å reise Norge på kryss og tvers, enn bare å velge den som ligger nærmest. Det er stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger. Kan sikkert snakke om dette temaet i timesvis, men hovedpoenget er sjekk ut, sjekk ut, sjekk ut.. Vær kritisk, skeptisk, og undrene. Be om å få treffe flest mulig av avkom, søsken, slektninger mm. Og lykke til. For meg finnes det ikke noe som er bedre enn en bra belgisk fårehund.

Enig! Svært få oppdrettere jeg ville kjøpt terv fra, men jeg har også funnet ut hva jeg vil ha. Styr unna oppdrettere som omtrent kun opplyser om feks. forventet farge på valpene.

Naturligvis, de kunne sikkert gått på månen også hadde det bare vært luft der men er vel ikke akkurat anbefalt å starte med for uerfarne som skal aktivisere hunden med spor som hobby første gang. Vegetasjon som gras bidrar sterkt til holde på ferten i sporet, både fra individet og den biologiske nedbrytningen i tråkket gjør det enklere for hunden å skille finsøk fra grovsøk, nesa bakken i dette tilfellet. Heller lett fuktig enn tørt.

Og poenget mitt er bare at det ikke er nødvendig å gjemme seg bort i skogen. I begynnelsen er det vel uansett ikke snakk om å la sporet ligge så lenge, så fert er det nok av uansett. Ikke undervurder hunden.

Det å endre underlag kan føre til at hunden må stoppe opp litt og tenke seg om. Hunden kan senke farten og bli mer nøyaktig på sporet. Hvis man kun går spor i skogen/på et type underlag risikerer man at hunden ikke sporer på annet type underlag.

Spor kan gås på alle underlag, også snø, asfalt og grus. Du behøver ikke gå i skogen.

Å gjemme gjenstander er feltsøk, ikke spor, men også feltsøk er veldig gøy!

www.heieras.com

En oppdretter som har fokus på gemytt og helse. Går MH med hundene. Australske linjer.

Hunden min har hatt skiveprolaps i nakken.

Dette er ikke synlig på røntgen, så hvis dyrelegen din ser noe "grums" så er det, etter det jeg har forstått, ikke skiveprolapsen vedkommende ser.

I korte trekk var det dette som skjedde hos oss: Arv hadde i en periode haltet, høyre frambein. Han haltet etter aktivitet. Samboer kunne ha med hunden på skitur på et par mil uten tegn til halting under turen, ingen halting når de kom hjem heller, før etter en stund. Halting etter hvile. Dette pågikk en stund uten at vi kunne se noe på beinet. Til slutt bestilte jeg time til veterinær, i og med at det ikke gikk over. Før dagen med time kom, hadde Arv plutselig en morgen et slags "anfall", han var åpenbart i store smerter, krympet seg, og hadde problemer med å stå på beina. Også problemer med å snu på hodet, spesielt til høyre. Vi dro til veterinæren, Arv ble undersøkt og det ble tatt røntgen av både høyre frembein og nakke. Det var ingenting på bildene som kunne forklare problemene, men andre "ting" ble utelukket. Symptomene var veldig typiske for skiveprolaps, smerte, halting og vond nakke. Kombinasjonen av at ingenting var synlig på røntgen og symptomene ellers førte til at dyrlegen konkluderte med skiveprolaps. Arv ble holdt i ro i 4 uker, kun utfor døra for å tisse. Han ble også satt på 10 dager med Rimadyl. Etter ca 11-12 dager hadde han et lite tilbakefall, tydelig vondt uten smertestillende, så vi fikk litt mer som han fikk i noen dager. Etter 4 uker var det å gradvis begynne å gå tur igjen, gradvis øke lengden på turen. Halsbånd brukte vi ikke Dette var i februar i år. Arv er frisk. Ingen tilbakefall så langt.

Jeg bruker Stjørdal dyreklinikk. Det siste året har jeg brukt dem til vanlig vaksinering, tannrens, øyenlysing og undersøkelse av vond nakke/halting. Sistnevnte skyldtes skiveprolaps og Per viste oss røntgenbildene, pekte og forklarte, og begrunnet hvorfor han mente det var prolaps. Ellers så er servicen bra også.

Hvis samboer blir allergisk så ville vi i første omgang satt i gang tiltak som ikke ha hunden på soverommert, mer rengjøring og lufting osv, samt utprøving av allergimedisin. Hvis dette ikke fungerer tilfredsillende, så vil hunden mest sannsynlig bli omplassert eller avlivd (vi er hjem nr 3, det holder kanskje).

Hvis min datter på 10 mnd blir allergisk så forsvinner hunden mest sannsynlig ut med en gang.

Skaff deg lekegrind, ei sånn ei som kan reguleres i flere høyder. De er fine til å oppbevare barnet når du ikke kan ha øyne i nakken (på do, det ringer på døra, osv. ellers er den fin til oppbevaring av leker).

Ellers kan det være greit med fristeder til hunden, så ei grind er nok ikke dumt nei.

Du kan begynne å trene hunden fra omtrent dag 1 hvis du ønsker det. Korte økter og hensikten med treningen bør være å oppnå kontakt med hunden og begynne å bygge relasjoner.

Jeg ville starte med kontakttrening. Få hunden til å se på deg, øyenkontakt. Begynn et sted i huset der det ikke er forstyrrelser, belønn at hunden ser på deg om det så er at den kaster et tilfeldig blikk. Bruk virkelig gode godbiter. Pølser eller karbonade kan være et tips Øk vanskelighetsgraden etter hvert. Til å begynne med ville jeg ikke gjort noe mer avansert enn kontaktøvelser. Det å ha god kontakt med hunden danner et godt grunnlag for det du senere vil lære hunden.

Søksøvelser vil også være bra. Det bedrer konsentrasjonsevnen og gjør hunden mentalt sliten, noe som vil ha positiv innvirkning på stress. Det å roe ned en stressa hund vil ta tid.

Jeg var på kurs i spesialsøk Modul I for noen uker siden, se http://www.spesialsok.no/. Anbefales! Veldig morro og lærerikt. Yngste deltaker på kurset var 3 mnd. Jeg er hekta og skal videre på modul II til høsten.

I og med at du nevner valpesosialisering på Stjørdal så antar jeg at du holder til på riktig side av byen ;-). Da blir kanskje ikke Levanger så altfor langt unna? http://www.levangerhundeklubb.com/

NBFK-Trøndelag arrangerer Trønderkurset 24.6-29-6, på Skallstugu, Levanger. Runderingsgruppene er fulle, men jeg tror det fremdeles er ledige plasser på spor og konkurranselydighet, se http://www.nbfk-trlag.com/aktiviteter.html for mer informasjon. Det er vel kanskje spor som er aktuelt for deg?

Hunden har behov for forutsigbarhet og trygghet. Klare grenser og rutiner. Det er viktig at venninna di er rolig og tydelig og på den måten viser at hun er en god leder. En god leder holder hodet kaldt og handler rasjonelt i en presset situasjon.

Jeg tenker at det er viktig å finne ut om adferd skyldes redsel eller om det bare er bølleadferd (at han gjør det fordi at han har funnet ut at han kan). Det kan hende at det i enkelte situasjoner er redsel som ligger bak, mens det i andre siuasjoner kan være bølleadferd.

I tillegg så må det bygges gode relasjoner gjennom lek og aktivitet. En hund som har fått brukt både kropp og hjerne har mindre energi til å bølle. Jeg vil anbefale søksøvelser. Kast maten ut over bakken slik at han må lete opp hver enkelt forkule. Gjem ei leike og få hunden til å lete (hvis han avleverer leker greit, at det ikke oppstår konflikt under avlevering). Putt godbiter i ei brusflaske. Hvis han ganske kjapt finner ut at den kan snus på hodet, slik at godbitene ramler ut, skru på korka og/eller skyll flasken i vann før du har nedi godbitene slik at de klistrer seg til innsiden av flaska.

Unngå at situasjoner oppstår. Det er hun vel godt i gang med i og med at han ikke får lov til tigge når hun spiser. Kanskje det kan være en god ide at hunden når den er inne har en taustump/kort bånd hengende etter ham, slik at det er lett å få fatt i hunden uten å gå etter halsbåndet og lede hunden vekk.