Pepperbiff

Tusen takk for tips. I matsituasjoner sitter jeg gjerne på gulvet i nærheten fordi den andre hunden vi har er ganske småspist, og ofte forlater den maten sin, og da løper valpen fort over for å spise opp denne også. Derfor har jeg sittet der for å fjerne maten til den andre hunden, og lede valpen tilbake til sin egen. I starten sa den eldste hunden ifra når valpen nærmet seg dens mat, men dette har den sluttet med. Valpen kommer alltid å legger seg på fanget mitt etter mat, og reagerer ikke når jeg fjerner maten (fjerner maten når hun er ferdig, og går fra maten). Vi har brukt godbiter når vi øver på "slipp", men da har vi til nå brukt det under lek. Altså at jeg sier "slipp", gir godbit og roser når hun slipper og fortsetter leken med det samme etterpå. Om dette er riktig måte å gjøre det vet jeg ikke. Når det derimot er snakk om andre ting, som ikke er leker, gidder ikke valpen slippe - men hisser seg heller ikke opp når jeg må fjerne det fra munnen. Men dette må vi jo også jobbe med. Valpen får alltid ligge i fred når den spiser tyggebein, og den blir aldri forstyrret under måltider. Jeg fjerner tyggebein som blir forlatt midt på stuegulvet. Hver gang valpen er ferdig med sitt tyggebein går den rett over i den andre hundens seng for å ta eventuelle rester, eller tyggebein som ligger der. Valpen har også begynt å legge seg forann den andre hunden med tyggebeinet sitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det virker litt sånn "se på meg! Jeg har tyggebein, det har ikke du". De begge får tyggebein samtidig, men den eldste er mere forsiktig, og bryr seg ikke like mye om tyggebein som valpen gjør. Hvis vi også har skilt de under måltid (eldstehunden trenger litt mere ro og tid under måltider) kan hun stå utenfor grinda som den andre står inne i og bjeffe, hver gang den tar en bit av maten - selv om valpen nettopp har tømt sin egen skål. Valpen er eksemplarisk sånn ellers, det er bare at jeg vil ta tak i slike ting som dette tidlig - for som du sier så er det ikke helt heldig med ressursforsvar hos en slik hund.

Vi har en rottweilervalp på 13 uker som har begynt å virke litt eiesyk. Ikke et stort problem enda, men vi ønsker å løse opp i det før det blir et større problem. Det skjer alltid når det er tyggebein involvert. Berøring, og nærhet gjør ingenting - men når vi rører tyggebeinet knurrer han, og bjeffer. Jeg har vært nøye på å berøre, være tilstede, nærme, når han både spiser og tygger på tyggebein - dette har aldri vært noe problem. Men når vi som sagt røret beinet, reagerer han. Når dette skjer sier jeg på en rolig måte, men med bestemt stemme, typ: "nei, det er ikke greit". Deretter fjerner jeg beinet. Tidligere har jeg tatt beinet, for så å gi det tilbake hvis han ikke har reagert. Det er jo sikkert teit å gjøre det på den måten, men det har vært viktig for meg å venne valpen til tilstedeværelse, berøring og alt det der, mens den gjør visse ting. Det har som sagt gått helt fint. Han har alltid hatt en form for eiesyke - noe også oppdretter nevnte, derfor har vi prøvd å jobbe med dette. Vi har også en annen hund på 7 år, som valpen hele tiden skal "yppe med" - men valpen blir alltid satt på plass. Jeg ser at valpen har "respekt" for den eldre hunden, og tørr ikke nærme seg maten eller tyggebeinet som den andre hunden vår har. Valpen reagerer ikke på at vi tar vekk maten, og noen ganger reagerer den heller ikke på at vi tar vekk beinet. Vi har øvd en del på "slipp" på både leker og tyggebein, og det har også gått fint. Dette ble en veldig kaotisk tekst, men i hovedsak handler det om at jeg til tider kan oppleve valpen som eiesyk. Ikke alltid, men noen ganger. Og jeg ønsker å forhindre at det blir et stort problem. Er det noen som har noen tips?

En vanlig stasjonsvogn vil nok holde i massevis. Da vi fortsatt hadde én hund, hadde vi et variocage XL bur baki en Peugeot 308 stasjonvogn. Helt unødvendig med den størrelsen til en husky, så vi kunne nok fint hatt mindre, og da mere plass til vogn. Vi fikk plass til understellet på vogna ved siden av buret med dekkene av, og sittedelen lå foran buret. Vi har en emmaljunga ntx90. Vi har også takboks på taket, som gir rom for litt ekstra ting hvis nødvendig.

Vi har en valp på 12 uker (stor rase) som er veldig ivrig på å komme seg opp i sofaen. Vi har også en gutt på fem år som tidligere har søkt tilflukt i sofaen når valpen er litt gira, og vil leke. Når har derimot valpen, men litt fart, klart å komme seg opp i sofaen - og dette har begynt å bli litt problematisk. Eller, ikke problematisk helt enda, men kanskje etterhvert. Valpen er veldig glad i sønnen vår, og kaster seg over han for å sleike han over hele ansiktet. Sønnen vår er ukomfortabel i situasjonen, og vet ikke helt hva han skal gjøre. Vi løfter valpen ned, og distraherer med tyggebein eller leke. Det skjer gjerne på morningen når han ikke har sett gutten på lenge, eller etter tur, hvor valpen gjerne blir litt giret opp av eldstehunden vår (hun girer ikke valpen opp, men valpen vil leke). Valpen trenger litt fart for å komme seg opp, og det er gjerne i disse situasjonene at han får det. Som sagt så er det kanskje ikke problematisk akkurat nå, men om noen uker vil valpen komme seg opp i sofaen når den enn vil, og da er det mulig det kan bli litt problematisk. Er det noen som har noen gode tips og råd for hvordan vi kan forhindre at dette blir et problem? Hvordan kan ungen få lov til å være i fred? Eldstehunden har fri tilgang til sofaen, men hun er veldig rolig, og venter helle på at noen skal komme å kose henne enn motsatt. Jeg vet at vi har med en valp å gjøre, men jeg tenker at det er greit å begynne nå, sånn at det ikke blir et problem senere. Vi hadde ikke barn sist gang vi hadde valp, så denne gangen er det veldig mye mer å tenke på