Johammed

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen. Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det. I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Jeg liker godt voksede bomullsjakker fra Barbour. Løst snitt med masse plass til tjukke ullgensere under på de klassiske modellene (Beaufort, Bedale, Northumbria), store lommer, passe varme, passe vanntette, bråker ikke like fælt som goretex eller andre syntetiske materialer. Du får kjøpt hette til dem, eller så kan du trekke på deg et hodeplagg av samme materiale. De fungerer til en lufterunde i regnvær, men om du skal ut i "ordentlig" regnvær er det bare regntøy som gjelder, og det bråker jo. Kanhende er det sydvest du trenger?

Jeg reiser en del med hund i bil, enten jeg biler hele veien eller tar ferge. Den eldste av hundene er veeeldig rolig, og etter å ha gjort fra seg og drukket litt slipper jeg henne inn i buret, og der krøller hun seg sammen og bryr seg fint lite om noe som helst før vi kommer fram, enten vi kjører til butikken eller om bord på ferga, hvor hun vet at det fort blir flere timer. Den andre må slites godt ut før turen, og ville nok ha spist og drukket i buret om han fikk det, og bjeffer gjerne på det han ser utenfor. Det er da mye lettere å kjøre i mørket, eller å folde opp støtfangerbeskytteren over døren på buret. Jeg tenkte først på det som en lat hurtigløsning, men synes egentlig det fungerer greit som en av-knapp, som signaliserer "Nå er det ikke noe å se på eller varsle om, ta det bare med ro nå.". Det er veldig forstyrrende å ha en hund som piper og bjeffer baki bilen mens du skal ha fokus på veien, og all den tid jeg ikke finner meg i unødvendig bjeffing inne i huset, vil jeg heller ikke ha det i bilen. Ellers prøver jeg å være en trygg og komfortabel bilist når jeg har hund i bilen, og er bevisst på at det skal være lett for dem å finne roen. Behagelig og rolig kjøremønster, rolig volum på anlegget, teppene sine hjemmefra, og buret med midtdeler (Variocage Double M) så de ikke kan herje med hverandre. Buret blir de vant til, både ved at de må være i det når jeg biler noensteds, og ved at de av og til må vente i det i en stund.

Det var det jeg tenkte på da jeg kjøpte nytt bilbur (Variocage double M) for ikke så lenge siden - Det skal inn i bilen primært for å berge hundene i tilfelle av en kollisjon, sekundært for at de ikke skal egle seg på passasjerer eller fører og slik forstyrre sjåføren, og aller sist, for at de skulle ha et sted de kunne ligge og daffe mens jeg går ærend. Rent anekdotisk: Fra ganske kort tid etter at jeg begynner å bile til jeg slipper dem ut krøller hundene seg sammen og sovner, og kunne like greit ha brukt et enda mindre bur. Likevel er det nok greit at hundene får litt plass å snu seg på hvis de ikke er helt vant med bilbur.

Husky: Kunne godt tenkt meg til, men får nok ikke tiden til å strekke til med trening/aktivisering. Lundehund: Vil svært gjerne, men travle hverdager gjør det vanskelig å stille dyret til disposisjon for avl, og jeg har latt meg skremme av at IL er såpass vanlig hos dem. Puddel: Var skyhøyt oppe på lista over aktuelle raser da jeg skulle ha hund, men syntes det ble vanskelig å komme seg inn til byen for å få hunden frisert, og det å måtte regelmessig børste den veide imot. Malamute: Også en sterk kandidat for første hunderase, men jeg lot meg avskrekke litt av størrelsen og frykten for at jeg ikke skulle kunne tilby den nok aktivitet i hverdagen. Nå ser jeg jo likevel at dagene går med til å styre med hundene, at det blir "en del" børsting på buhundene i røyteperioden, og at de malamutene jeg kjenner til synes å trives med stort sett samme mosjonsmengden som buhundene mine, så det viser vel bare hvor feil man kan ta.

For en fantastisk tråd! Denne skulle jeg ha sett før jeg måtte fly hjem med en hund nå nettopp. Den eneste negative opplevelsen jeg hadde var ikke knyttet til flyfrakten selv, men da jeg kjøpte flybur. Jeg kjøpte det på dyrebutikk, og fikk beskjed om at det hadde en liten sprekk på oversiden av buret, men at det var ingenting å bekymre seg om, at det skulle gå fint å fly med det, og dessuten skulle jeg få det til halv pris. Det var jeg storfornøyd med, fram til jeg kom til Gardermoen, hvor buret, sprekken og gaffateiptetningen ble underkjent, og jeg fikk beskjed om å få tak i et nytt bur, eller å (hell i uhell) kjøpe et av burene de hadde til salgs der. Jeg var glad jeg var ute i god tid da, selv om det svei å legge igjen 2000 kroner for et bur. Flygningen gikk bare fint - For hundens del. Jeg var først så sint over at jeg hadde blitt prakket på et ubrukelig bur fra dyrebutikken at jeg ristet meg gjennom sikkerhetskontrollen og bort til gaten, og der begynte jeg å tenke på hvor grusomt hunden sikkert hadde det, og ventet nesten å høre bjeffing og klynking hele turen fram. Enden på visa: Flyet landet, bagasjen kom, og to stuere kom ut med et bur, inneholdende en utpreget uaffisert hund, som etter alle solemerker å dømme hadde hatt det helt greit.