Sunlily

Jeg og synes du skal gå for valpen. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å leve et liv uten hund, uansett om det gjaldt bare for noen uker - de er alltid der for meg og utgjør en så stor del av livet mitt at jeg hadde vært helt knust uten. For min del hadde jeg heller bare vinket farvel om en jeg holdt på med hadde en slik holdning, forelskelse eller ei, nettopp fordi jeg forventer at han har forståelse for at det er en så stor og livsviktig del av livet mitt og det som gjør meg til meg. Som flere sier over her, hundene kommer med pakkedeal med meg, og passer det ikke for han som skal potensielt dele livet mitt, ja, så får han lete videre. Min samboer hadde ingen dyr da vi flyttet sammen. Med på lasset kom det tre hunder og en katt. Nå har vi fire hunder og en katt i stedet, og selv om det er jeg som holder på med dyrene forstår han også hvor viktige de er for meg og livet mitt at han bare har funnet seg i at sånn er det bare om han vil dele livet sitt med meg. Så min konklusjon. Jeg ville ha kjøpt valpen, men også sagt klart i fra at slik kommer ditt liv til å være selv om du er aldri så glad i han. Da er det opp til han å bestemme om det er en dealbreaker for han eller ei . Kanskje finnes det andre for dere begge to som passer dere begge bedre og som vil dele livet med/uten hund og deler samme tankesett dersom det kommer opp

Tusen takk til dere begge to

Det har vært rasespesial i helgen under dommer og rasespesialist Gail Karamalegos fra USA, og GOT-valpene har gjort det bra Sunlily's A Taste Of Glory "Talisa" gikk til very good, men med en veldig fin kritikk. Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" vant juniorklassen med excellent og ck, og presterte til og med å klatre opp nesten til topps som 2.beste hanne med reserve cert bare 10,5 mnd gammel! Han ble også kåret til utstillingens gladeste hund Sunlily's The Sun Of Winter "Peek-A-Boo" vant juniortispeklassen og fikk excellent og ck, med andre ord var det søskenmatch i junior BIS og BIM. Yjossi ble BEST IN SHOW Junior og Peek-A-Boo ble BIM Junior. Mamma-Molt klarte seg også særdeles godt og presterte å plassere seg som BIM, så denne helgen gikk over all forventning

Moltres har virkelig vært i vinden de siste ukene, og alt jeg kan si er bare WOW! For noen uker tilbake dro jeg til Sverige og stilte henne, Peek-A-Boo og Talisa på den nasjonale utstillingen hos Arvika Brukshundklubb som vi prøver å få med oss hvert år. Moltres ble eneste tispe med ck og tok sitt første cert og ble BIM Videre stilte vi på NKK Østlandet uten de helt store resultatene og gikk ut av ringen med flat rød. Dagen etter var det tid for rasespesialen i Drammen hvor vi hadde dommer og rasespesialist Gail Karamalegos fra USA (rasens hjemland) til å dømme. Dagen gikk over all forventning! Moltres knaket til med å vinne åpen klasse og var en av de få hundene på utstillingen som fikk excellent og ck. Videre i beste tispe klassen gikk hun helt til topps og endte til slutt som BIM!! Der fikk hun også sitt absolutt siste cert og nå mangler hun bare brukskravet for å utløse championatet. Dommeren virkelig elsket henne og skrøt så masse av henne at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg Som at ikke det var nok deltok Molt og jeg også på lydighetskonkurransen med dommer Lene Berntsen. Vi gikk ikke så bra at det er noe å skyrte av selv om det endte med en 4.plass totalt sett (vi var bare så heldige at alle de andre startene også gikk omtrent like dårlig som oss i den stekende solen og med alle forstyrrelsene rundt oss). Det ble likevel delt ut beste LP1-aussie, og den fikk Moltres smykke seg med Moltebarna gjorde det også bra, men det kan dere lese om i kulltråden etterpå.

På fredag var vi på ultralyd og der kunne vi jammen se mange små Nå gleder vi oss til nok en fantastisk valpesommer

Så klart må jeg jo fortsette Jeg er jo så utrolig stolt over de alle, og det er jo nå det er gøy å følge de

Valpene har blitt hele 10 måneder allerede, og 3 av valpene har allerede debutert i juniorringen. De har enn så lenge ikke hatt de helt store resultatene, men samtlige har fått veldig flotte kritikker. Om bare litt over en uke er det rasespesialen i Drammen, hvor fjerdemann også skal stilles, og denne gangen for rasespesialist fra opprinnelseslandet USA. Det blir fryktelig spennende! I tillegg er det jo NKK Østlandet samme helg så det blir spennende. Til helgen står det en Sverigetur med både mamma Moltres og mine to keepere for tur, så helgene er fylt opp fremover! Sunlily's No Song So Sweet "Mischa" var en av de første valpene til å debutere i ringen på selveste NKK Ålesund. Jeg skulle jo egentlig også oppover for å hjelpe litt til med ringtrening og slikt siden Mischas eiere er helt ferske innen utstilling, men brått måttr jeg reise til Østerrike i stedet. Det hindret ikke de i fra å kaste seg ut i ringen med litt hjelp fra en annen oppdretter som bor der oppe. Så jeg er kjempestolt over jobben de har gjort! "Fem, v.g. head and expression, v.g. ears, exc. shoulders, straight topline, v.g. angulation behind, movement is not typical in front (stepping movement )" Very good. Foto er tatt av Elisabeth Eknes Både Talisa og Peek-A-Boo har også debutert i junior, også de med very good. Peek-A-Boo har også deltatt på et uoffisielt juniorshow hvor hun ble BIR junior.

Fine lille Peek-A-Boo og de andre søsknene har rukket å bli 10 måneder

JEG ville hvert fall ha prøvd igjen om jeg virkelig ville hatt derfra. Om ikke ville jeg nok tatt meg bryet med å finne en oppdretter som jeg følte tok meg selv som valpekjøper seriøst også. Det er jo noe å tenke på og "er det like vanskelig å holde kontakten som en faktisk valpekjøper også?" Men som sagt over, jeg ville prøvd en gang til og kanskje også kontakten personen over facebook eller telefon og. Det er jo ikke umulig at mailen har havnet i spamfilter for eksempel heller

For min egen del hender det at jeg ser at jeg har fått mail eller melding, og det kan til og med være at jeg tar meg tid til å lese mailen mens jeg står midt oppi det, og "skal bare først". Så er det glemt. Jeg gjør veldig mye annet om dagene enn å bare sitte foran PC-en, og det gjør nok de fleste andre oppdrettere også. Jeg ville nok ha purret nok en gang - det ber jeg gjerne folk som er i kontakt med meg å gjøre innen et visst tidspunkt da jeg informerer samtlige om at jeg glemmer veldig lett. De fleste tar dette med et smil og purrer gjerne dagen etter dersom de ikke har fått svar som avtalt. Det er en veldig grei avtale å gjøre for meg og "mine". Når det er sagt er det jo mange som lar være å svare dersom de ikke har sansen for personen. For min egen del synes jeg det er innenfor å svare alle selv om det tar tid. Det skal ta litt tid når man er oppdretter tenker jeg. At ikke alle deler akkurat den tanken er noe annet Så dersom du virkelig har troen på den oppdretteren ville jeg prøvd å ta kontakt en gang til, og kanskje til og med sende en melding over facebook, eller ta en telefon dersom oppdretteren har lagt ut telefonnummeret. Det er ikke verre enn å skrive "Hei, jeg ville bare forsikre meg om at du hadde mottatt e-posten min som jeg har sendt for en tid tilbake, da jeg ikke har fått svar på den." Verre er det som regel ikke

Tusen takk Jeg har troen på at dette kan bli noen kule valper med mye motor som kan gi eierne mange fine grå hår Håper ukene går raskt så vi slipper å sitte for lenge på pinebenken mens vi venter på svar om det skjuler seg noe der eller ikke. I mellomtiden må vi bare krysse fingrene og håpe at det gjør det

Vi fikk to fine paringer med gode heng. Den første allerede etter 1 minutt fra første møtet, så her var det kjemi og kjærlighet fra første stund omtrent Turen var lang, men nå får vi håpe at det var verd strevet! Bildet er tatt av JJs eier, Melanie Möstl

I dag var tiden inne for å pakke sakene og sette kursen mot Østerrike Krysser fingrene for vellykkede paringer og at de liker hverandre godt, og at det bærer frukter

Vel, vi bruker å si at med aussien får du ingentint gratis når du jobber med den, kontra bc-en som bare jobber for eieren fordi den kan. Aussien har i de fleste tilfeller ikke det samme intense når det kommer til gjeterinsinkter. Misforstå meg rett, de kan fint ha instinktene itakt, men mange border collier går gjerne lett over i gjeting av alt som beveger seg type sykler, folk, biler osv kontra aussien. Noe jeg synes er veldig deilig med mine egne. Når det er sagt finnes det alltid unntak innad begge rasene. Aussien er en rase som gjerne kan være både skarp og også vokter, så ofte vil du ha mye mer lyd og skarphet på en aussie enn en bc (eller collie når det er sagt). Når det er sagt er det en robust og tøff hund som elsker å jobbe (selv om de er litt som nevnt over at de ikke nødvendigvis gjør noe gratis). De leker røft og er absolutt en rase som ikke passer inn hos alle, men som er generelt veldig allsidige og aktive. Collien på sin side vil ofte (nå skal jo kortis være mer arbeidsglad enn langhårs da sier folk, men jeg kjenner mest til langhårsvarianten) være et par hakk roligere og mindre krevende enn en aussie. De har ikke samme intensiteten som aussien, og jeg personlig synes at de er litt tregere enn aussien, men det er jo også en større rase. På collien er det jo og ganske store forskjeller på linjene både eksteriørt og mentalt, så det er jo det som virkelig kan utgjøre en enda større forskjell sammenlignet med aussien. Men akkurat det skal ikke jeg uttale meg om, men kanskje @Perfect Image og @Maritus kan svare mer på det som kjenner collien godt og som også kjenner til bc og aussien

I forrige uke hilste jeg på Theo og eieren hans igjen Jeg ser at flere av valpene helt klart har arvet neseskaftet til mammaen sin, men stort sett synes jeg å kunne se både Moltres og Rene i samtlige av valpene De utvikler seg alle i en god retning, selv om jeg skulle likt å sett mer av Renes snuteparti. De er jevne og fine, og guttene har begynt å legge seg mer ut i kroppen og også vokse litt mer inn. De er litt lange i ryggen, men det kommer jo ikke som noen bombe for meg når både Rene og Moltres har litt lengde. Alt i alt er de en fin og trivelig gjeng med godt temperament. De er trygge, nysgjerrige og glade, og er alle supersosiale, så jeg føler at denne kombinasjonen virkelig ga mye av det jeg savner i Moltres i settinger med nye folk og jeg må si at jeg oppriktig gleder meg til å følge utviklingen videre og ser fram i mot å kunne se hvordan de ligger an når helsetester og MH-er står for tur. Sunlily's Fire And Blood "Theo" 9 mnd

Det er jo ikke allmennkunnskap at rasen kommer fra USA når navnet er så misvisende En ting er sikkert og det er at aussien komme i alle farger og fasonger og typer omtrent, så det skal godt gjøres at man ikke finner en type som passer sin smak og sitt bruk om man først leter etter en aussie I går startet løpetiden, så nå er det virkelig en spennende tid i vente

Det stemmer at hun ligner på sin farmor. De er skremmende like Jeg vet ikke helt hva du sikter til med at noen kan være veldig "amerikanske" da rasen er amerikansk og alle linjene til syvende og sist stammer derfra. Bare dette kullet så er stamtavlen full av hunder fra amerikanske oppdrettere. Det man ofte ser på rasen er at noen velger å avle store, tunge og pelsede hunder, andre veldig lette, nette og med lite pels, mens mange igjen er noe "midt i mellom". Noen kan man slite med å se om det nesten er en liten berner sennen, mens andre om det er pyrre eller bc. Nettopp fordi rasestandarden er så diffus og det meste bare skal være "moderat". Da er det jo opp til hver enkelt å bedømme hva som er moderat og ikke, og det er det helt klart veldig ulike meninger om. Om du tenker at "veldig amerikanske" vil si at de er store, tunge og kraftige så vil jeg jo tørre å si at det er heller en trend som er i Europa i showringene. I USA har de stort sett valgt å beholde showaussiene på et moderat nivå hvor de ikke er så grove og tunge som mange av de vi ser som mestvinnende i Europa, men det er også et betraktelig større spekter av rene gjeter- og brukslinjer der enn det vi har her i Europa logisk nok da det er det de opprinnelig har vært brukt på de store ranchene der borte. Jeg kjenner flere oppdrettere i USA som spør meg hva det er som foregår her i Europa siden "vi" er så glade i de tunge, kraftige, grove og pelsede hundene, så jeg vil jo ikke si at jeg synes det vil være en riktig påstand

Ja, jeg sier meg så klart enig i det Nå håper jeg den hersens løpetiden starter snart, og det er nok også like før, men det føler jeg at jeg har sagt leeeenge nå

Jah, jeg tok ikke så fryktelig mange bilder av henne de verste månedene Tusen takk Vi har bare startet en gang her i Norge foreløpig, og det gikk kjempefint! Vi må bare få ruta på plass så bør opprykket sitte Tilgjengelighet: 10 Fellesdekk 2 minutter 9 Lineføring 8 Dekk fra holdt 8,5 Innkalling fra sitt 9 Fremadsending med stå - Hopp over hinder 9 Kontroll over hunden på avstand 7 Helhetsinntrykk 8 Poensum 153 2.premiering og nummer 14 i klassen Vi har jo foreløpig startet klasse 2 i rally to ganger, første gang med 2.premiering og andre gang ble det disk. Vi har en liten jobb å gjøre fremover med forstyrrelser i banen, men vi har heller ikke trent så iherdig det siste halve året. Så snart snøen forsvinner helt håper jeg vi kommer mer i gang og får ting på stell Vi koser oss selv om og det er det viktigste

Tusen takk

Tusen takk Tusen takk Det som er med aussien er at det er så mange ulike linjer og en rasestandard hvor alt bare skal være moderat uten å egentlig være beskrevet hva en moderat hund er, så det er fritt fram til tolkning fra både dommere og oppdrettere. Så har du så klart de største forskjellene hvor noen avler store og pelsede hunder med kraftig benbygning, mens andre det motsatte igjen. Noen avler med stort fokus på bruksegenskaper og andre bryr seg mest om hvordan de kan få flest gruppe og BIS-plasseringer. Jeg liker mine lette nok til å ikke være hindret av pels og bygning i arbeid over lenger tid, men kraftige nok til at de har en sjanse til å gjøre det greit i utstillingsringen også, men så er det opp til hver enkelt å avgjøre hva man selv liker og ønsker Personlig synes jeg jo at mine er akkurat passe og funker til mitt bruk, og Peek-A-Boo (eller PAB som hun ofte er forkortet til) utfyller de aller fleste av mine ønsker i en hund så det er veldig hyggelig å høre at andre også liker henne

Tirith er som alltid en gledesspreder og lykkepille I disse dager går vi i påvente av løpetid før vi tar en kort visitt til Østerrike Tiriths kommende kull har egen kulltråd allerede her på sonen.

Lille Navabi har rukket å fylle 1 år allerede og hun sprer så mye glede og latter hver dag Hun er slettes ikke så liten lenger og veier over 30 kg, selv om hun selv bare tror hun ligger på 10 kg der hun kommer dundrende for å sitte på fanget eller løper mellom beina på meg på tur

Her var det jo en stund siden jeg hadde postet noe I løpet av fjoråret hadde Moltres som sikkert mange av dere allerede vet, sitt første kull. Det kom åtte friske og flotte valper og de kan dere lese mer om i kulltråden deres her på sonen. Siden sist har Moltres oppnådd RL1-tittelen og har debutert i klasse to, og også lydighet i Norge. I løpet av året håper jeg på å kunne starte henne i D-spor og blodspor, og også få på plass utstillingschampionatet hennes, men alt til sin tid. Hun har også gått på agilitykurs og virkelig elsker det, så det hadde vært gøy å kunne jobbet videre med dette og, men vi får se Hun gikk en god stund uten pels og hadde type 5 hårstrå igjen på halen fram til januar, men nå ser hun mer ut som seg selv igjen, heldigvis

Peek-A-Boo 8,5 mnd