Alina.

Hei!

Jeg hadde tenkt å begynne med å gi ølgjær til hunden min, men fant bare i form av tabletter, og de har ekstra med B12. Finner ikke svaret i de gamle trådene om ølgjæret.

Her er linken til produktet jeg har kjøpt https://sunkost.no/b-pluss-olgjaer-240-tabletter?gclid=Cj0KCQiAiJSeBhCCARIsAHnAzT_wTEgnUGUGwLjC0RuM9MSCHAjflEuMXJQU9Qm6Uw2uZPpLG_XmSV0aAmEMEALw_wcB

Er det noen som vet hvordan jeg kan regne ut hva er trygt å gi til en 10kilos jrt? Eller hva er deres erfaring?

Alina

On 1/27/2020 at 7:40 PM, Sunnivamb said:

 

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

Hei! Min hund klør øreflippene til sår også, noe som startet etter napping hos frisør. Hva anbefalte dyrlegen deg hvis det var hårsekkirritasjon? 

Har også hørt at man kan brøle eller skrike for å få distrahert hundene. Har ikke prøvd selv, men hørte om folk som gjorde det og lykkes med det. 

Veldig nyttig tråd! En skrekk for hver hundeeier vil jeg tro! 

Har erfart en staffe som låste kjeven på min JRT, på nakken. Eieren av staffen holdte fast sin hund mellom sine bein slik at han ikke kunne riste min hund, og samtidig forsøkte han å åpne kjeven på sin hund. Jeg holde min hund fast også slik han ikke hadde mulighet å påføre seg skader ved at han ville rive seg løs. I det kjeven var løs sprang vi vekk for å få avstand. Det fungerte bra der og da siden angrepet startet i det hundene skulle hilse på hverandre. Hundene rakk ikke få farta på seg, og vi var rett ved. Han eieren til staffen hadde styrke til å åpne kjeven med hender, men det ble noen skrubbsår på ham. Det endte uten store skader på min hund da, heldigvis.

Hvor vanlig er det at bitten går i lås? 

8 hours ago, Sprettballen said:

Ojsann. Ja, nei, hold deg lagt unna den. Høres ikke ut som en kjekk hund å ha i nabolaget ?

Har eier av denne staffen hunden løs? Eller hvordan har den fått mulighet til å angripe to ganger? Helt sykt hvis den får gå løs hvert fall!

Naboens situasjon skjedde faktisk før min hund ble angrepet, men vi hadde ikke snakket sammen før etter min. Nei, i utgangspunktet tror ikke hunden går løs, men jeg ser nøye på eiendommen når vi går forbi. Ja, det er litt stress, men men. Har hunden inntil meg for å løfte ham fort ved behov .

1 hour ago, QUEST said:

Forhåpentligvis er denne treneren av den mer oppdaterte /kunnskapsrike sorten, ikke en som har CM som sitt idol. ‘Hundetrenere’ er så mangt, alt fra genuint interesserte og dyktige folk til typer som absolutt ikke burde slippes løs på hunder.

Hehe, helt sant. Han har gode omtaler rundt omkring i regionen og jeg fikk et godt inntrykk av telefonsamtalen med ham. Major Randulf Gimre som det står referert til i beskrivelsen av virksomheten. Hmmm. Kjenner ikke til hans filosofi.. Kjenner du? Skal nok undersøke litt.

1 hour ago, Pingeling said:

En annen nabo sin hund ble bitt av samme staffen?

Ja, dessverre, og hang i strupen også. Samme greie der staffe-eieren måtte bruke hendene for å åpne kjeften slik at han slep hunden hennes(barbet). ?

23 hours ago, QUEST said:

Jeg er nok hakket mer ‘rasistisk’ enn deg, mine hunder skal ikke brukes som prøvekluter for ustabile raser/individer, bånd eller ei. Det syns jeg ikke er fair å utsette hundene for.  For egen del ( når hundene ikke er med) har jeg ikke noe i mot staffer men de er i mange tilfeller tikkende bomber når det kommer til omgang med andre hunder, slik er det bare. 
 

Jeg sier ikke at forslaget ditt er helt bak mål, uansett hva slags hunder og situasjoner som har oppstått tidligere . Det kan absolutt ha noe for seg hvis     begge hundene er nogenlunde normalt skrudd sammen i toppetasjen og ikke minst at eierne er rolige og avslappede ( viktig!) i en slik setting. Pluss at de er nogenlunde flinke på å lese hundenes signaler.

Siden jeg ikke kjenner TS eller overvar det første angrepet, så må jeg forholde meg til det som er skrevet . Som jeg leser det ble TS ‘ unghund angrepet med alvor av en staff, nærmest ut av det blå.  Både TS og hennes hund ble preget av opplevelsen. 
 

Som jeg forstår det er TS ny hundeeier og antageligvis ikke veldig erfaren og hunden ble kraftig skremt, naturlig nok.

Å da tvinge hunden med på tur med antagonisten der eier høyst sannsynlig føler seg usikker/nervøs ,naturlig nok , tenker jeg er en dårlig ide. Jeg kan garantere at det plukker hunden opp og det vil bare forsterke hundens redsel.

I tillegg er hunden i bånd og vil føle seg ekstra utsatt, siden den ikke har mulighet til å rømme fra situasjonen. 
 

Atale individer,  både folk og hunder for den del..trigges av redsel og usikkerhet og siden staffen høres ut til  å være av omtalte sort, tenker jeg at det ikke kommer til å hjelpe på akkurat.. Hvordan tror du at TS hund blir ‘hjulpet’ hvis staffen gjør utfall mot TS hund, selv om den er i bånd? 
 

Jeg mener fortsatt at Tyttebæras råd er det beste, gjør minst mulig ut av situasjonen. I denne settingen tenker jeg  absolutt at ‘less is more’.

 

Du har nok rett at jeg ikke hadde klart å være avslappet, noe som er meget negativ i disse treningsituasjoner, klar over det. Derfor tenker jeg at det beste blir for meg og hunden å treffe en hundetrener som kan veilede meg i min rolle.  

13 hours ago, Tyttebæra said:

Det er helt naturlig at en hund synes det er ubehagelig å oppsøke et sted den ble angrepet og der det også finnes lukt og synsinntrykk av samme hund som angrep den. Når man derimot har gått forbi noen ganger får hunden nye erfaringer med at den kan oppholde seg i samme omgivelser og rundt samme lukt ol. uten å frykte et angrep. Denne type erfaring er ofte nok til at hundene ikke reagerer særlig på det, å bruke godbiter og annet er som regel ikke nødvendig. Derimot vil mange fortsatt være berørt rundt det spesifikke individet, og det handler ikke bare om den ene ubehagelige opplevelsen.

Jeg forventer aldri at to hunder som har røket på hverandre skal gå overens igjen, det skjer så pass sjeldent at når det skjer er det som regel snakk om individer som enten a) ikke liker hverandre (ofte to av samme kjønn) eller som b) barker sammen pga. egenskaper, f.eks der den ene har ressursforsvar som den andre ikke respekterer, eller at det er snakk om raser som lett blir sinna og det skjer litt tilfeldig at de blir uenige (staff, russells ol.). Uansett hva årsaken var, har hundene som regel gode grunner for å være berørte rundt hverandre for det vil som regel smelle igjen mellom dem, før eller senere. Å bruke tid på å skulle trene på å være rundt en hund som angrep dem, ser jeg på som helt unødvendig og noe de burde få slippe. De fleste takler å se denne hunden et par ganger hver uke på avstand, uten at man behøver noen målrettet trening på det.

Uansett, mine meninger om bikkjer som misliker hverandre til side: det er bra å høre at det virker som hunden ikke har fått varige mén etter hendelsen og responderer bra på den treningen du har gjort/gjør.

Takk for du deler din mening. Kjekt med flere perspektiver   Tror ikke heller det blir noen venner av min og den andre (en annen nabo hadde samme situasjon, men hennes hund). Målet er at min hund er komfortabel å gå til skogen når eier og hund er ute på eiendommen sin. 

10 hours ago, Pingeling said:

Hva er målet med treningen? Jeg ser på det som et todelt mål.
-Hunden din skal være selvsikker i møte med fremmede hunder, inkludert andre staffer.
-Hunden din skal føle seg trygg i nabolaget.

Den trenger ikke å lære at denne ene staffen ikke er farlig, men at den ikke trenger å frykte at staffen skal kunne ta den når dere går forbi huset, eller de gangene dere møter dem på tur. Jeg ville trent på passering av eiendommen, rett og slett.

Jeg ville også prøvd å trene med andre staffer, dersom dere kjenner noen. Kanskje sett om det finnes en lokal hundeklubb som driver med passeringstrening, fellesturer, utstillingstrening eller hva det nå skulle være. Staff er en veldig vanlig rase nå, så det er ikke usannsynlig å finne noen der.

De målene ser jeg også for meg absolutt , det er visst 2 staffer i nabolaget, den ene som har angrepet, og den andre vet jeg ikke helt hvordan han/hun er, en annen nabo fortalte at det ble brukt munkurv i møtesituasjoner med hennes hund, så det frister direkte ikke å bruke den hunden. 

Med det blir supert å gå til en trener som har staffer, kjenner problematikken, og litt kanskje urolige matmødre   Ettersom jeg ser at hunden ikke viser tegn på frykt / eller bearbediet frykt mot andre staffer, kan jeg jobbe med eieren til staffen tenker jeg. Eiendommen kommer vi til å passere likevel, noe vi har gjort de fleste gangene uten problem (når ingen er ute). Har trent de siste dagene på sladring (noe han responderer super fint på), har rustet meg med trippel så mye av godbiter, så tror jeg vi har godt utgangspunkt til å klare det.  

9 hours ago, Pingeling said:

Hva er målet med treningen? Jeg ser på det som et todelt mål.
-Hunden din skal være selvsikker i møte med fremmede hunder, inkludert andre staffer.
-Hunden din skal føle seg trygg i nabolaget.

Den trenger ikke å lære at denne ene staffen ikke er farlig, men at den ikke trenger å frykte at staffen skal kunne ta den når dere går forbi huset, eller de gangene dere møter dem på tur. Jeg ville trent på passering av eiendommen, rett og slett.

Jeg ville også prøvd å trene med andre staffer, dersom dere kjenner noen. Kanskje sett om det finnes en lokal hundeklubb som driver med passeringstrening, fellesturer, utstillingstrening eller hva det nå skulle være. Staff er en veldig vanlig rase nå, så det er ikke usannsynlig å finne noen der.

9 hours ago, Tyttebæra said:

Jeg tenker at man ikke trenger å gjøre et utrivelig hundemøte til et stort nummer og sette inn masse tiltak uten at det foreligger noen grunn til det, i verste fall forsterker man bare frykten. Å late som ingenting er i svært mange tilfeller det beste. De aller fleste hunder takler slike opplevelser, at de er berørte rundt disse spesifikke individene handler like mye om at dette er hunder som ikke liker hverandre som at de har fått en negativ erfaring med den andre hunden.

Aksepter at disse hundene ikke burde omgås og hold dere unna den, det er mer hensiktsmessig å heller gå forbi eiendommen på vanlige turer og på den måten lære hunden at den ikke trenger å bry seg med lukt og synsinntrykk av den. Dersom du ser antydninger til at hunden er usikker rundt andre staffer, og det er så pass mange staffer der dere ferdes at dette blir et problem, kan man begynne å tenke på tiltak, men ellers er det helt unødvendig.

Super takknemlig for alle innspill, synspunkter og erfaringer! Er veldig på tanken å late som ingenting, eller ikke å utbrodere unødvendig, derfor gikk vi den turen til skogen forbi det huset hvor staffen bor kort tid etter hendelsen, men så kom tydelig tegn på redsel (halen mellom bein, pipper, vil opp i hendene, nekter å gå videre) i nærheten av eiendommen til staffen. Nytt og ukjent for meg utrykk. 

14 hours ago, Sprettballen said:

Jeg tenker at det kan være lurt så lenge du og staffe-eier har avklart forventninger på forhånd. Blant annet at formålet med treningen ikke handler om at hundene skal hilse og bli venner, men at din hund ikke skal være så redd. Så å jobbe passeringstrening på en slik avstand at din hund føler seg trygg, og er mottagelig for trening samtidig som du er langt nok unna til at staffen også er komfortabel (ikke utagerer, er tilgjengelig for trening av sin eier). 

Når det gjelder hva denne episoden betyr for din hund, så er det helt umulig å svare på. Du må nesten se det an. Det kan hende han kun synes akkurat den hunden er skummel, eller det kan generaliseres til rasen, fargen, størrelsen, type hund eller alle hunder (sistnevnte er ikke veldig sannsynlig om hunden din er greit sosialisert). Men alt avhenger av det potensielle traumet din hund opplevde. 

Det gikk fint med henne. Hun hadde blitt voksen da angrepene skjedde. Hun var godt sosialisert som valp og fikk ingen mèn av hendelsene. Hun ble også flydd på av en boxer da hun var 1,5 år, og da var hun skeptisk til store hunder en stund etterpå, men det gikk over. En annen hund jeg hadde ble skremt av en bestemt rase da hun var 1 år, og fikk fullstendig panikk om hun traff hunder av samme rase eller som lignet veldig i etterkant. Så ja, hunder er forskjellige. Det er ikke mulig å spå hvordan det vil gå i den ene eller andre retningen. Bare krysse fingrene og håpe at det går bra. 

 Utrolig herlig å få drøfte utfordringene, og få innspill, og høre historier til andre  Jeg har avtalt en konsultasjonstime med en hundetrener, og gleder meg veldig til dette! Har ikke hatt anledning til å gå på passeringskurs, så jeg får bruke denne dobbeltime til å trene på passeringer dersom min hund viser seg å ikke ha noen grier med staffer  . Tenker blir bra for min egen psyke og  

9 hours ago, Sprettballen said:

 

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. 

Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. 

 

Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. 

Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt. 

Hvordan gikk det med din hund etter angrepene? 

3 hours ago, QUEST said:

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt)

Staffer er som kjent ikke akkurat kjente for å være av  de mest ‘safe’ rasene når det kommer til andre hunder og der angrep kan komme tilsynelatende uprovosert.  Å skulle ‘tvangssosialisere’ en ung hund med en en hund som tidligere har angrepet den med skader som følge, det kan like godt ende med ennå større traume og ytterlige skader hvis ikke eier av staffen har stålkontroll på den.

En slik setting som skisseres; TS og staffe eieren med hver sin hund i bånd, der man må være veldig obs på at staffen ikke får sjansen til å angripe unghunden, er både kunstig og ikke minst alt annet enn avslappende og det kan jeg garantere at hundene plukker opp.
 

TS kan like godt ende opp med en hund som vokser opp med tanken om at angrep er beste forsvar, uansett. Det er et lite trivelig hundehold, selv om man har en liten hund.

Jeg ville satset på å la hunden få omgåes/ leke med  trygge hunder, ikke ta sjanser her, særdeles siden JRT er en rase som har noe variabel omgjengelighet med andre hunder.

1 hour ago, Sprettballen said:

 

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. 

Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. 

 

Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. 

Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt. 

Spennende å se flere perspektiver. Takk at dere deler sin kunnskap og sine synspunkter. Jeg synes det er utrolig leit at det skjedde, altså han lille fikk den opplevelsen i bagasjen. Det var helt grusom å se hvordan staffen bet seg fast i hunden og ikke vil slippe. Det gjør at jeg er engstelig for å utsette hunden min for å møte den type hunden igjen. Jeg er klar over at hunden min merker min stress, og det gjør ikke det lettere. Men mange gode tipps som kan hjelpe i denne prosessen.

Han atferdsterapueten jeg snakket med, foreslo også å trene på passeringer med staffe på hans uteområde. Hva tenker dere om dette? Han tenker her om den generaliserinsbiten som hundene kan gjøre i slike situasjoner.  

Jeg lurer på om den episoden kan utvikle seg til andre type frykter mot andre hunder (no tenker jeg ikke andre staffer), eller you name it av momenter som en hund kan frykte? Bortsett fra "eieren og staffen" resten  av møtesituasjoner virker som før. 

31 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, det kan godt være. Og hvis din hund kun blir redd for bare den staffen, så er du kjempeheldig. Det er dessverre sånn at hunden fort kan generalisere slike dårlige opplevelser slik at de blir redde for hunder av samme rase, hunder som ligner eller også generelt hunder. Det kommer litt an hvor god hunden er mentalt (dens evne til å håndtere dårlige opplevelser), alder og mental modning og ikke minst sosialisering. Hunder som har mange gode og trygge møter i bagasjen, er ofte mer motstandsdyktige mot dårlige opplevelser. 

Når det kommer til hvordan jobbe med det, så ville jeg kanskje snakket med eieren til staffen og spurt om dere kunne gått litt parallelle båndturer sammen uten hilsing. Snakk med eieren om at din har blitt skremt, og at du gjerne vil fikse opp i dette. På den måten kan hunden din oppleve at ja, det var ekkelt, men de neste gangene gikk det fint

Har snakket med en som driver med hjelp for problematisk atferd, og han rådet å gjøre akkurat det samme du forteller. Må bare manne meg selv til dette  Han fortalte også om den generaliseringen, ekstra uheldig da det var den første staffen han traff. Eh.. Det som jeg ikke kom på å spørre var- hva skal jeg gjøre hvis min hund nekter å gå? Øke avstand kommer jeg på, men er det noe annet? 

5 hours ago, Pingeling said:

Du ligger milevis foran flertallet i og med at du legger inn såpass innsats og søker kunnskap. Og ikke minst at du er villig til å bruke tid på trening. Det er sånn du gir hunden din det beste utgangspunktet han kan få.

Om du gjør noen feil på din vei, så er de aller fleste feil mulige å reparere. Ja, noen reprasjoner krever mye mer arbeid enn om man hadde gjort det riktig i starten, men dersom det er verdt å fikse i dine øyne, så er det aldri for sent. Det minner jeg meg selv på de gangene jeg får litt "oh shit" følelse når en uheldig hendelse skjer, eller en ny og uønsket adferd viser seg hos valper.

Ah, det er en trøst at det går å reparere dårlige opplevelser. Jeg er nok litt bekymret av meg for å gjøre feil i valpeoppdragelsen som kan sette spor i han. Både kjæresten og meg bruker tid på trening, og er generelt opptatt av hunden får gode opplevelser i verden rundt, med folk og hunder, og generelt mye miljøtrening. Føler at fram til siste uke klarte vi å skjerme ham fra de negative opplevelsene. Men så skjedde det, han ble angrepet av en hund, en staffe som ikke tenkte å gi slepp på ham så lett. Heldigvis eieren til staffe visste hvordan han skulle håndtere sin hund, og ingen store fysiske skader ble gjort på valpen min. Jeg ringte til en nabo, som har en "bestekompishund" til min hund rett etter hendelsen, og han var som vanlig i møte med kompisen sin, to dager etter hendelser tok vi han i hundeparken for å se hvordan vil han reagere på fremmede hunder, og det også så vanlig for ham, men så var han litt hardhendt med den lille valpen i mine øyner (det var enda senere). Etter å ha sett min hund i flere treff, og snakket med dyrlegen, tenkte ok, ser ut som det er ingen stor psykisk traume heller. Men i går... 

For å komme til skogen der jeg bor, må vi gå forbi hvor den staffen bor, og da vi gikk forbi huset gikk det kjempe fint, hunden gikk som vanlig (angrepet skjedde ikke der, og han har aldri truffet denne hunden der), men på veien tilbake sto eieren ute og snakket med noen. Noe jeg så fra lang avstand, men hunden kunne ikke se det pga terrenget, men så plutselig stopper han opp, begynner å pippe og hopper i hendene mine, nekter å gå videre. Dette var ca 30-50 m til huset der han staffen bor. Jeg så ikke staffen, bare eieren som snakket men noen, men det ble veldig tydelig for meg at min hund ble redd og vil stikke avgårdet.  

Siden jeg ikke hadde nok av godbiter til å holde ham avleddet, heller ikke sikkert om det hadde fungert, vi snudde og gikk en annen vei, mye lengre vei tilbake hjem. Hadde ikke lyst å bære ham hvor han visste så mye frykt, pluss at kanskje staffen var der ute også. Leste at å løfte hunden, kan forsterke frykten, men vet ikke om det var riktig å bare snu og gå fra faren, kanskje det forsterker frykten også? 

Den reaksjonen til hunden min der må jeg adressere en plass tenker jeg, eller er det litt panikk som snakker nå? Min hund viste ikke den type atferd før. Han bjeffer og hopper litt vekk når han ble overrasket av en skygge, eller den type, men så får han utforske det, og alt er bra igjen, men den der vet ikke helt hva jeg kan gjøre, og tenker kanskje en bahaviorist? 

Er det sånn at hunden vil være engstelig mot den ene hunden? 

10 hours ago, Pingeling said:

Du fikk et veldig fint svar fra Sprettballen!

Det med dominans hos hunder er et så misforstått konsept, og du vil møte på veldig mange som bare gjentar feil- og utdatert kunnskap som har gått i arv i generasjoner, eller fra TV-personligheter som Milan. Det er ikke rart at folk tar feil, men jeg synes det er viktig å informere. ? Å forstå hvor adferden kommer fra er stor hjelp dersom man vil arbeide med et problem.

Sladretrening og kontakt er kjempebra! Også er det lurt å ha med seg Sprettballen sine ord i tankene dersom du ikke når igjennom: han er i en krevende fase akkurat nå. Ikke mist motet! Du vil få igjen for alt arbeidet når han blir roligere i hodet.

 

Takker og bukker! Jeg er ny i gamet, og merker at det ikke er alltid lett å finne fram svarene i bøkene eller på yt, og ikke alltid lett omsette teori i praksis heller.  

Det er som du sier bare en fase, og går over. 

20 hours ago, Sprettballen said:

Jeg har en hann på 10 mnd. selv, og det er ingen tvil at det er mye som skjer i knotten på han om dagen. I nok med at han får en ny interesse for alle luktene i nærområdet, men han har også oppdaget at andre hunder er enda mer spennende. Spennende fordi de ikke bare kan lekes med, men også fordi han vil finne ut hvem de er, om det er tispe og om hun evt. har løpetid. Så han er utrolig mye mer interessert i andre hunder om dagen. I tillegg forteller kroppen hans han at han begynner å bli voksen, enda han mentalt er langt der i fra. Det fører hvert fall til et generelt forhøyet stress hos min hannhund, selv om han egentlig ikke er så stressa av seg til vanlig. 

Unge hannhunder har som oftest best av å gå sammen med voksne, trygge hunder. De er ofte for voldsomme mot unge valper og har større sjanse for å havne i konflikter med andre unge hanner. Jeg ville generelt vært nøye på hvem han fikk treffe. Det er jeg hvert fall med min. De er sårbare for dårlige opplevelser når de er så unge og vet ikke alltid sitt eget beste. Det kommer med alderen. Nå bør fokuset være på gode erfaringer med andre hunder og å jobbe seg gjennom den hormonelle perioden. Det går over  

Tusen takk for svaret og gode tipps. Godt å høre at jeg har sannsynligvis en vanlig tenåring hjemme da.  Kommer nok til å vente med min raptus til å hilse på de aller minste valpene.  

54 minutes ago, Pingeling said:

Hvis du mener at hunden din jokket på valpen, så er ikke det dominans. I de aller fleste tilfeller er jokking en måte å få utløp for stress. Når vi snakker om stress og hund, så tenker man ikke på det samme som når vi snakker om stress hos mennesker. Stress kan være at den blir veldig glad og gira, og derfor ser man at hunder gjerne jokker i møtesituasjoner. De blir jo så glade når de møter andre hunder, nye folk, besøk eller til og med når eier kommer hjem!

Dominans er veldig misforstått. En dominant hund er trygg på seg selv, og har vanligvis godt hundespråk og gjør det de kan for å holde freden. De trenger ikke å bevise at de er mentalt sterke, for det ser og føler hundene rundt. En "svak" eller usikker hund vil derimot yppe seg på andre, ofte være dårlig på språk, og/eller ha høyt stress (som fører til jokking).  

Som sagt er jokking vanligvis en måte å få utløp for stresset hunden har i kroppen, men siden din er 10 mnd så er den også hormonell, og det kan godt være at det rett og slett er hormonene som er litt ute av kontroll, akkurat som hos mennesker i tenårene. Det er individuelt hvordan hunder reagerer i tenårene, og noen hunder blir hormonbomber, mens andre viser nesten ikke tegn til endring.

 

Takk for svaret! Det gir mening at valpen er stresset i møtesituasjoner, og dominansbegrepet er feil brukt av meg. Det er vanskelig å få kontakt med han da han er rundt andre hunder, bare lek i hodet på han.

Har du noen tipps eller råd hvordan kan hjelpes valpen å ro ned i slike møtesituasjoner? Vil noe av stresse avta med alderen? 

Har lest om sladretrening i dag, og prøvd litt- og tror at det kan være tingen, men vil ta tid.  

On 12/28/2021 at 1:20 PM, mowgli said:

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

Min dyrlege anbefalte meg å fjerne den gjemte testikkelen hos valpen min som nå er 10 mnd som et forebyggende tiltak. Vil gjerne lese den forskningen du referer til. Hvor fant du denne? 

Hei! 

Da jeg gikk tur med min 10 mnd jrt traff vi på en 7 uker gammel valp. Min hund startet å dominere den bitte lille valpen nesten med en gang. Jeg løftet hunden min, og vi fortsatt møtet med at jeg holdte min hund fast og den andre valpen kunne rusle litt rundt min. 

Jeg ble veldig overrasket av min hund sin reaksjon,  fordi jeg ikke kan huske at noen av de hundene vi traff, prøvde å gjøre det på ham da han var så liten.

Har noen av dere erfaring med? Og noe tipps hva jeg kan gjøre med det?