Puregah

har lett etter instruktører, men er så lite av dem her i området. skal appsolutt se på det ja!

heihei! sitter her med en 9 mnd gammel bc hanne. når vi først fikk han på 8 uker så gikk han mye løs og var utrolig flink, ganske naturlig for en så ung hund. men fikk alltid masse skryt når han kom eller tok kontakt. vi hadde han hos ei veninne fra ca 6 mnd alderen og til 8 mnd. hun fikk da trent inn litt div, men han kom tilbake med en hau uvaner. han har fra han var liten vist noe form for gjeter instingt, når han kom tilbake så hadde det utviklet seg soppas at han skulle ta biler. entel så legger han seg i possisjon, eller så blikker han bilene. da er han jo forutsigbar, og jeg greier å distrahere han før han rekker å reagere. men det er andre ganger han er totalt rolig å ikke bryr seg om bilen forså og pluttselig løpe mot bakdekka når den nesten har passert. dette er jo skummelt, spesielt når det er 2 av 20 ganger han gjør det. hu som passa han hadde regelen på at han ikke fikk hilse når han var på tur i bånd, men heller fikk lov å leke/hilse på andre hunder på andre arenaer, som f.eks et inngjera omr der han fikk gå fritt. så nå så kommer han i en utrolig sterk sone og bjeffer som bare det hver gang han ser eller hører andre dyr eller mennesker.barn er selvsakt verst da de lager lyd, igjen ganske naturlig at han er nysgjerrig på dem. men jeg vet ikke om dette er et resultat i at hu aldri lot han få hilse øåp andre eller om det er noe han har kommet med selv? hu som hadde han sa også at han egentlig kun har blitt sosialisert med hennes veninnes hund, de to mnd hu hadde han. jeg har ei husky tispe på 4 år som jeg har hatt siden hu var 8 uker, og sosialisering har vert et stort fokus for emg, på de begge. men har har blitt så, vet ikke om riktig ord er dominant, men han skal liksom "skremme" bort andre hunder. bjeffer, små glefser etter de. dette er spesielt med husky tispa mi, og hu er så snill at hu bare går unna. mulig det har noe med det å gjøre? jeg har trent masse med han og han har blitt mye bedre. spesielt i møte med andre mennesker, da roper jeg han inn og han setter seg med foten min. dette er det samme som huskyen min er lært opp til fra hun var liten, da vi ofte møtte på folk som var nervøs for hunder. syns også at det generelt er en god vane. jeg har fått tips om å sette på yt med hunde bjeffing inne, og prøve å distrahere med lek eller triks eller noe, og jeg har prøvd det to ganger, og det har fungert utrolig bra. var utrolig skreptisk i begynnelsen, da jeg ikke vil at han skal føle seg utrygg i sitt eget hjem, men han reagerer mindre når han hører andre hunder bjeffe ute. er det er dårlig fremgangs måte? han er også en stress ball, om han ser andre hunder, hører andre hunder, ser mye folk, mye biler, ekstremt høylytte barn så skal han entel gå over på dralek med båndet, (noe jeg setter foten ned på hver gang) eller så skal han grave. og da er det mye vanskeligere å få oppmerksomheten hans, det er ofte da han skal ta bilene også. disse stress økningene varer alt ifra 15 sek til flere minutter. kommer an på. innen dørs kan han også stresse, dette har blitt utrolig mye bedre. vi har en seng som ligger på stua og et bur som står åpent på rommet. hn legger seg alltid i buret, og da kobler han helt av. han finner ikke roa andre plasser. om det funker for han så er det jo greit, men er meget nysgjerrig på grunden. vi har egentlig aldri bruk bur, annet en i bil. og når vi er borte så hr han gangen og kjøkkenet å bevege seg på. når veninna mi hadde han så fikk han også en vane med at når selen skulle av så knurrer han. virker som at han syns det er ubehagelig når selen går over ørene. han er sjekket av vet, og det er ingeting gæli med han, han reagerer heller ikke når jeg tar på ørene hans. har kjøpt en sele som er mye større i hals området, og den reagerer han ikke på. hva kan grunden til dette være? og sist men ikke minst så har vi bilen. tispa mi elsker å kjøre bil, og det gjorde han også. helt til nå pluttselig i går. han nekta å hoppe i bilen og bare la seg ned. samme bilen som alltid, og samme bur. men han nekta. resulterte i at jeg måtte løfte han opp. jeg satt med i bagasjerommet og kastet litt godbiter til han, til han tilslutt hoppet inn. ga han godbiter i burdet i 30 sek ca, før jeg slapp han ut igjen. han har aldri hatt noe dårlige erfaringer med bil, aldri skredd noe, og aldri vært alene mer en 5-10 min i bilen. vi er jo en del på turer, og bruker bilen en del, så dete er frustrenende. jeg håper virklig å finne noen som kanskje har noen råd. tispa mi var vrien i oppveksten, men ikke i nærheten som han, og jeg er så redd for at det er jeg som gjør noe gæli. jeg har alltid korte treningsøkter, med positive teknikker, og avslutter alltid på et bra punkt. kunne også gjerne tenkt med tips iforhold til inalling. han er flink inne, (bruker fløyte) og godbiter. ute er det så mange distraksjoner at han gir seg lange f. huskyen min vet nesten ikke va bånd er. og har hele sitt liv bare fulgt meg på foten, så jeg slapp liksom å lære henne det :P men har sluppet han i en hunde gård, og gir alltid ros når han kommer eller søker kontakt (det gjør jeg på vanlige rurer også). og når han kommer på innkalling så er det julaften.

Hun gar lært henne «gå i buret», hunden snur på flekken når hun får kommandoen. Men spretter fort ut igjen. hun sier rett og slett bare «gå vekk». Dette er å noen hunden ble lært som liten, så funket bra. Når hunden ikke lyttrer så gjentar hun seg. Hører ikke hunden da så reiser hun seg/går nermere hunden. Hun har også en tildens til å «dytte» hunden bort med kroppsspråket sitt, når den begynner å bjeffe. Er ikke borti hunden. Utifra det jeg ser så virker det som att hunden blir «irritert» over at den ikke får lov til den ene tingen. Og når eiger da gjør seg klar, så virker det som att hunden entel prøver å få eiger til å gi seg. Eller att hunden prøver å skape lek med eiger?

Hei. Ei veninne av meg har ei husky tispe på 2,5 år og trenger hjelp. Ex samboeren hennes kjøpte tispa og veninna mi endte opp med henne når han dro. Hun hadde erfaring med hund, men ikke husky. Ei heller hadde hun erfaring med god trening. Men hun har virkelig satt seg inn i det og kommet veldig langt. Men det er to timg hun ikke kommer videre på. 1. er at hunden alltid vil ha oppmerksomheten, om det kommer folk er hunden over himmelen. Hun maser i ett om hun blir satt i buret. Teor problemet hadde vært enkelt å løst da hun er veldig dlink med å ignorere når hun er i buret, eller å sende henne vekk når hun blir for ivrig. Men kanskje det er flere/bedre teknikker på dette? 2. problemet er det største! Om veninna mi sier at hunden ikke får få bort til katten f.eks å hun ber henne gå vekk, så får hun ett «sinne utbrudd». Hun bjeffer i ett sett og napper/biter. Hun biter ikke hardt, men du kjenner det godt. Hun har prøvd flere teknikker på dette, men er i tvil om hvordan hun burde gå frem. hunden er ellers veldig snill og lydig. Men er disse situasjonene hun er i tvil om hvilken vei hun skal gå. håper så sårt at noen kanskje har opplevd det samme, ellwr har tips. For veninna mi har virkwlig sotte seg inn i dette og virkelig jobbet med hunden. Så er utrolig trist å se at hun er på bristepunktet. takk for evt svar :)