Aqact

Jeg kjenner godt til Islenderen og de bjeffer ja - og selv om det finnes individer som bjeffer mindre - så må du huske på at de er som Buhunden, de varsler når de ser noe, de varsler for å flytte på "flokken", de varsler på nye lyder, og når de ser ting på himmelen fordi de skulle jage vekk rovfugl. De vil også gjete deg, særlig ved å nippe deg i hælene. Dette er de avlet til og det vil ikke kunne trenes bort. Så mitt svar er, nei. Ikke ha en Islandsk fårehund i en leilighet i Oslo. De vil bli veldig stressa og kanskje bjeffe enda mer, enn om de hadde fått bodd på en gård på landet. Det finnes andre spisshund-typer som bjeffer mindre, for eksempel Japansk spisshund, klein eller mittelspitz, keeshond eller Shiba Inu, som er mer selskapshunder og ikke nødvendigvis en brukshund (med unntak av Shiba, men de bjeffer veldig lite).

Burde jeg være bekymret? Bakgrunnen for overskriften er fra vår nabo som har en ung sibirsk husky på 1,5-2 år som bor ute alene hele tiden, og den sitter gjerne på huset sitt og uler eller "snakker" som de gjerne gjør, på dagtid. Vi går ofte tur forbi med hunden vår og da vil den gjerne ha kontakt med oss, og låter misfornøyd når vi er ute av syne. Sånn har det vært siden den ble flyttet ut. Jeg lurer på om ikke den er litt ensom? Jeg kjenner ikke denne familien godt så jeg har bare mine observasjoner, men jeg går forbi hele tiden og ser at den gjerne får en liten svipptur rundt huset om morgenen, og kanskje er borte en helg. Ellers står den bare der alene, mens familien er hjemme. Sibirske huskyer trenger da vel mer aktivitet enn som så? Hadde vært fint å høre litt innspill.