Hei!
Jeg er i drømmeland og sitter nå og funderer på hva slags hund jeg skal ha neste gang. Nå har jeg to schapendoestisper på 7 og 9 år, som jeg er veldig fornøyd med. De er miljøsterke hunder som er med meg overalt. Den ene er litt sensitiv til lyder og i mine øyne et lite nervevrak, men hun er absolutt ikke en problemhund så lenge jeg legger til rette for at hun skal slappe av og ha kontroll. Opp igjennom årene har vi vært innom det meste av hundesporter. Vi har gått kurs i alt fra gjeting til hverdagslydighet og agility. Ellers har vi prøvd spor og rally gjennom aktivitetshelger i raseklubben. Jeg har drevet med hundeutstilling og juniorhandling.
Alt dette har for meg vært veldig gøy og for hundene noe mindre gøy?. De er absolutt lærevillige, men har ikke det tempoet jeg ønsker i en hund. Eldste kan godt jazzes opp med en ball eller lignende, mens yngste har ingen forståelse for lek i det hele tatt. Aldri hatt. Misforstå meg rett, de er samarbeidsvillige hunder som blir med på kurs og imponerer, MEN de lever ikke for å arbeide. De må dras med ut hvis vi skal trene. Hadde de fått bestemme, hadde de ligget ute på tunet og solet seg hele dagen. Henger etter som slakt på tur og er fryktelig hjemmekjære. De er heller ikke glad i å bli skitne. Skogsturer f.eks. Eldste går nesten ikke av stien i det hele tatt, og hadde store vansker med å forstå hvorfor hun skulle ut i en gjørmete innhegning med sauer, når campingvogna sto 100 meter unna?. Nå skal det sies at hun har litt Anton-tendenser, så jeg gjerne kan stå på samme plass på tur i 20 minutter før hun blir med videre. Vi snur aldri, men hun er like sta hver gang. All denne negativiteten er selvsagt flisespikking fra min side, da de er ålreite hunder som har oppnådd mye.
Selv er jeg glad i friluftsliv og lange turer i skog og mark. Det er lite motiverende å ta på seg sekken og legge i vei når hvert fall én hund gjemmer seg under bordet og legger seg ned minst fire ganger på veien. Er jeg konsekvent og går på før hun legger seg ned, går det som regel bra. Men det er jo ikke det jeg vil bruke turen min på heller akkurat. For eldste har det jo gått i sneglefart siden hun var valp. Vi var på ferie i Luxembourg da hun var 13 mnd og flere lurte på om hun var 13 ÅR!!!!?. Sta og bedagelig. Jeg har fått mange rare blikk der jeg står i fullt turutstyr og prøver å lokke henne med meg med gode ord og godbiter. Neste hund bør være en hund med litt fart og spenning i. En hund som tenker "JA, det vil jeg!!!" når jeg spør om vi skal gå tur. Nå vet jeg at det er veldig individuelt med Schapendoesene altså. Min yngste stiller seg gledelig opp for å få på båndet, men det er ingen stor begeistring. Aldri vært.
Så første kriterie er en turkamerat. Og der er det jo mye å velge i. Jeg har tenkt litt på Berger Picard, men har konkludert med at jeg syns de er litt store og "tunge" i forhold til det jeg er vant til. Ikke er jeg helt på Sheltie heller, de syns jeg blir for små. Og ofte bjeffete av det jeg ser på utstillinger?. Retrievere og spanieler har ofte mye energi og er gira på en tur, men jeg er jo litt glad i Gruppe 1 rasene jeg da. Jeg liker å ha kontakt med hundene og at de ikke har så stor radius.
Mitt andre kriterie er at jeg ønsker å konkurrere i lydighet eller bruks. Jeg har allerede meldt meg på et lite introkurs i lydighetssporten i en brukshundklubb i området, så jeg får et inntrykk av arbeidsmetoder allerede nå. Mine voksne hunder blir nok ikke noe stjerner der, men blir spennende å lære litt teori og sjekke ut miljøet?. En ny schapendoes er nok ikke utenkelig, men er jo litt spennende å prøve en ny rase også. Nøye valg av individ og trening på lek og moro blir viktig om neste hund skal være Schapendoes. Men jeg må være ærlig å si at jeg syns en del schapendoeser er litt surrehuer. Man må ha en god dose humor for å trene en schapendoes. De gjør jo litt som de vil. Det har jeg lest at Australsk kelpie også kan være litt slik. Er det noen her som har AK? Stemmer de at de gjør litt som de vil? Jeg har nemlig falt litt for AK og ser for meg at en AK kan være hunden jeg leter etter. Skal jeg ha en A kelpie skal jeg gå all inn for at det blir en god arbeidshund, samtidig som jeg har inntrykk av at de all over har lyst til å jobbe. Innbiller meg også at de har en større arbeidskapasitet enn det mine hunder har. Det blir fort mer et samarbeidsprosjekt enn at jeg må gjøre all jobben. Ellers har vi jo BC som et alternativ, men jeg har liksom et bilde i hodet på at kelpien er en mer robust hund?
Mitt tredje kriterie er lite pelsstell. Jeg er veldig glad i den rufsete stilen som Schapendoes har, men de drar jo med seg hele skogen inn etter en tur. Om høsten blir pelsen sandete og våt. For å ikke snakke om borrene som setter seg fast nå om dagen. Hvis jeg skal ha en arbeidshund så skal pelsen være aller siste bekymring.
Håper det kom frem i innlegget at jeg har lyst til å drive med hund, ikke bare ha hund. Hundene jeg har i dag er livlige og samarbeidsvillige, men mangler det lille ekstra. Jeg kjenner dem godt, så de er beskrevet fra mitt veldig subjektive synspunkt. De er absolutt ikke problematiske på noe vis. Antar at hundeførere her forstår hva jeg mener?
Noen som har forslag?
