Boffeloff

Trenger litt råd her. Har en tildels båndreaktiv tispe som kan være hissig på pågående hannhunder. Så, i dag var vi på tur, og gikk forbi et hus. Der stod det to hunder, løse, hvor den ene kom ned på veien til oss. Min hund i bånd. Jeg slipper hunden min løs, for at hun ikke skal utagere og eskalere situasjonen. Hilsesituasjoner går som regel fint, og mi tispe reagerer ok, og er rolig. Hunde som vil hilse likeså, virket bare nysgjerrig. Vi er på vei til å gå videre når den andre hannhunden kommer ned på veien og blokkerer henne helt og setter igang snusorama. Hun begynner å stresse, og er tydelig ukomfortabel i situasjonen. Ingen eier i sikte, og jeg begynner også å bli urolig for hvordan dette skal utvikle seg. Dette er snakk om store hannhunder på 30-40 kg. Jeg prøver å lokke de to hannhunder unna henne med godbiter og "meg selv", uten hell mens min venninne prøver å gå videre med min hund. De er kun opptatt av mi tispe og enser ikke meg. Tilslutt kommer eier ut og kaller hundene inn. Etter litt om og men løper hundene tilbake til huset, og vi kan gå videre. Jeg ble i etterkant usikker på hvo⁷.rdan jeg kunne håndert og beskyttet min hund bedre, om vi bare resolutt skulle gått videre uten å vise disse to oppmerksomhet. Hva tror dere? Følte at vi var en hårsbredd unna en vanskelig situasjon, og jeg ble veldig utrygg.

Til en valp ville jeg brukt sele og noen som sitter sammen med den som selskap i baksetet( altså en passasjer som ikke kjører).

Har du gredd helt inn mot huden? Syns det ser ut som en stor floke. Hvis ikke, så ville jeg gitt mer olje i maten, men kan også være hormonelt hvis pelsen endrer struktur.

Begge deler, avhengig av hvilket miljø vi er i. Sele=får gå fritt, snuse eller trekke Halsbånd= gå pent ved siden av meg med kontakt

Våre nærmeste hundenaboer er: - golden retriever - finsk lapphund - engelsk cocker - brasiliansk terrier - cocker/puddel mix - et par chihuahuaer -spansk vannhund - shih tzu (?) - og noen små terriertyper som vi aldri hilser på Ellers ser vi mye fuglehunder (settere som hvileløst traver gatelangs), en ulvehund, noen huskyer og labradorer i nabolaget.

Vi har en snill og grei 1.5 åring, som går pent å bånd, kommer på innkalling og kan mange grunnferdigheter, altså relativt lydig både inne og ute, også med div forstyrrelser. MEN når det dukker opp en katt går rullegardina ned. Hun fryser til is, og blir stående bom stille, før hun reagerer. Hun har også fotografisk hukommelse på steder hun før har sett katt, så da bygger hun seg opp og stresser når vi går forbi feks nabohus, selv om ikke katten er ute. Hun har hatt en erfaring med å jage katt, da ga hun seg ikke før katten hadde gjemt seg bort og vi tok henne fysisk vekk. Er det noen som har erfaring med å trene bort dette på noe vis, vil sladretrening med avstand ha noe for seg feks? Er dette noe som roer seg med alderen? Vi har ikke tilgang til hundevant katt å "trene med", så må ta det på sparket evt på tur. Er forberedt på at det ikke går, og at vi alltid må være føre var når vi er ute med henne, men hadde vært veldig fint å få ned stressnivået litt ?

Nope, det bare begynner å floke seg "over natten". Bare å klippe ned og la gro ut igjen, da må du børste oftere.

Nei, det er vel bare å finne et avsidesliggende sted som ikke er så spennende, så går det vel sin gang. Så små valper trenger ikke å gå tur. Hvis det ikke er snø, bruker en liten gressflekk under beina å gjøre susen!

Min hund var helt lik, og det vi har gjort er helt å slutte med hilsing i bånd. Treffer vi noen vi kjenner, får hun en sitt-kommando og får godbiter når hun er rolig og sitter fint mens vi prater med den andre hundeeieren. Hvis de skal leke, slippes båndet helt og de får et par minutter løse. Er det ukjente hunder, passer jeg på god nok avstand, til at jeg får kontakt og kan trene effektivt i passeringen (hun retter oppmerksomhet mot meg). Da må jeg kanskje gå på andre siden av veien eller inn en avkjørsel. Dette går bedre og bedre, og nå går de fleste passeringer greit uten at hun legger seg ned og bygger seg opp til frontangrep!! Kommer den andre hunden for tett på, eller det er en smal passering, leder vi henne rett forbi med et lite grep i halsbåndet. Har henne på "riktig side" av oss. Men barnevogn opp i dette hadde nok komplisert en del når hun var på det verste, så hadde nok trent uten til det var såpass greit at begge kan håndteres. Og du, ikke bli flau over hunden din selv om den utagerer, dette er et supervanlig problem, og ikke bry deg om hva andre syns!

Masse kos, tålmodighet og godbiter, så kommer man i mål tilslutt! Vi kosegrer mye med tangle teezer børste, den lugger ikke og er fin for tilvenning og håndtering. Lykke til!

Hmm, ja den er litt kinkig. Får dere lov til å gre pelsen på halen/bak på skinkene da? Det må nok gradvis tilvenning til, og kanskje dere kan få hjelp fra hundefrisør de første gangene? Vår hund er 1.5 år, og er fortsatt ikle veldig glad i klipping rundt "privaten", men hun aksepterer det når vi er veldig forsiktige. Har brukt ganske mye tålmodighet og godbiter for å få det til ja. Du kan også prøve å fjerne bæsjeklumper med å gni inn litt olje eller balsam når du vasker? (Håret må likevel klippes da, ellers blir det bare nye klumper, og kan danne seg en propp).

Jeg bruker maskin med avstandskam, og så stiller jeg meg med hunden mellom beina, løfter halen fra haleroten og klipper forsiktig ovenfra og ned på hver side. Bruker gooood tid, og tar en liten pause hvis hun prøver å trekke seg unna.

I Trondheim har de laget en egen side om hvilke steder som er ok å ta med hund. Kanskje noe sånt finnes for din by også? Har også spurt i lokal facebookgruppe for hunder og fått mange gode tips, da jeg har trent min hund på det samme. Vi har vært på cafe, felleskjøpet, musti (også inne på kjøpesenter), små lokale butikker, turhytter, hotell, kjørt div heiser ++. https://visittrondheim.no/type-reisende/hundevennlig-reise/

Har puddelblanding som vaskes med shampo og balsam ca hver 3. måned i forbindelse med klipp. Skylles ellers med rent vann ved behov, noen ganger klutvask i skjegget om hun har griset med vom eller fiskeolje. Lukter ellers ingenting av henne. Hun har enkelthåret pels uten dekkhår/underull.

Ville prøvd å ha valpen hos meg på natten, slik at han kan se og høre at du er der. Tipper at han roer seg raskere, og kanskje ikke trenger ut i det hele tatt på natten. Sove på madrass i stua, eller ha valpen i tilknytning til soverommet? De små trenger nærhet ?