Gå til innhold
Hundesonen.no

Nani

Medlemmer
  • Innholdsteller

    32
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Nani

  1. 1 hour ago, Huskyhusky said:

    Sier ikke noe på å komme med et velment råd. Om man klarer å formulere seg som et voksent menneske. Det holder å si at man ikke anbefaler dette pga det eller det. Men å komme med pekefingeren og tro man er lovens lange arm mot hva folk ønsker å gjøre er rett og slett pinlig å lese. Dere har null innflytelse og jeg vil tro om hun virkelig vil parre hunden sin, så blir hun ikke stoppet av frekke mennesker på et forum. 
     

     

    Jeg kan ikke se at noen her har formulert seg barnslig? Det er utelukkende pekt på relevante ting som helse, etterspørsel og gitt råd om hvor trådstarter kan innhente mer informasjon om det å bli oppdretter, på det jeg anser som en vanlig måte?

    Du må gjerne spesifikt vise til ikke-voksne formuleringer. 

     

  2. 26 minutes ago, Huskyhusky said:

    Herregud så mye frekke folk. Hun ønsker valper på tispa si. Kanskje hun skal beholde alle selv som hun sier. Det er fult lov å komme med et velment råd med så mye bedrevitere som sitter bak tastaturet og er direkte ufin er sjokkerende. Man kan lure på hvor gamle dere egentlig er.

    Til trådstarter: jeg har sendt deg en privat melding :) Vet ikke om det er aktuelt for deg lengre men sjekk det gjerne ut. 
     

    Til resten av dere som tenker å kommentere, la vær. Ingen bryr seg. 

    Om man går på finn.no akkurat nå, så får man opp 79 annonser når man bruker søkeord "Alaska husky" under hunder til salgs. Inkludert kull med samojed/alaska husky mix. I tillegg til dette må man anta at det eksisterer mange kull som blir solgt utenfor finn.no, som for eksempel gjennom trekkhundmiljøet eller kjennskap/vennskap. Til sammenligning finnes det ingen kull til salgs for min hunderase på finn.no. Markedet virker dermed ganske mettet for den type hunder trådstarter ønsker å avle på. Man må også huske at det har blitt avlet og solgt ekstremt mye hund de siste 3-4 årene (korona), og flere av de som ønsket hund, valgte å kjøpe hund da. Det ligger også 9 husky(blandinger) til omplassering på finn.no i dag. Det må derfor være lov å uttrykke skepsis. 

     

     

     

    • Like 1
  3. 19 hours ago, Anonym234 said:

    Takk for svar!

    Skal ha det i bakhodet ja! Det var da veldig lenge.

    Vet du om noen oppdrettere som virker seriøse? Og vet du forresten om det er mye seriøst oppdrett av tollere sånn generelt i Norge? Noe man bør være obs på (faretegn) ved spesifikt toller oppdrettere?

    Skal undersøke litt mer hva andre raser har å tilby, men å kunne legge til rette for mer mosjon enn en time på ettermiddagen skal være mulig!

    Sjekk raseklubben for oppdrettere, som brukeren over også viser til. 

    Tollere kom først til Norge på 80-tallet og er avlet mye på kort tid. Det har nok vært mye kvantitet over kvalitet i tidligere avl. Tror dette har bedret seg nå. Relativt frisk rase, men tollersyke og diverse autoimmune sykdommer forekommer. Bakgrunnen for dette er usikker, men man antar vel det er genetikk. Som bruker over også peker på, kan visstnok være noe rusk i mentalitet på noen. Stress er vanlig. Les rasebeskrivelsen på retrieverklubben, der står det mer. 

    Jeg hadde nok ikke skaffet meg en toller med mindre du er innstilt på å ha hund som hobby. Jeg vet mange har de som familiehunder, og mulig det fungerer fint, men min erfaring er at de trenger arbeidsoppgaver og mye mental stimuli for å trives. Mulig dette også er grunnen til at folk har litt varierende erfaringer med dem, fordi det finnes mange tollere der ute som ikke får det de trenger. Jeg vet ikke. 

     

     

  4. Det kan være lang ventetid på toller. Nylig snakket noen om 4 år. Vet ikke hvor det tallet kommer fra, men det kan være noe å ha i bakhodet. 

    Ingen problem å skaffe toller som førstegangshund, så lenge man er interessert nok i å bruke mye tid og energi på hunden. En times tur er kanskje greit i ukedagene, men tror ikke tolleren er "ferdig for dagen" etter det. Jeg tror det kommer an på hvor mye tid du er villig til å legge ned i hund, også utover morgen/kveld og den timen etter jobb. Dette er hunder med mye arbeidskapasitet og behov for mental aktivisering. De er utrolig lettlærte og arbeidsvillige, men også sta og litt utspekulerte. Syns egentlig NKK oppsummerer godt: https://www.nkk.no/raser/nova-scotia-duck-tolling-retriever-article8133-815.html. Hvor mye den enkelte trenger vil jo være opp til individet. 

    En fin toller er er etter min mening en fantastisk hund. Men det finnes nok enklere hunderaser dere ute, der man får litt mer "gratis" på kjøpet. Og som kanskje er et litt mer safe kjøp, med tanke på avl, mentalitet osv. Det er også noe du må se på og ta med i vurderingen. 

     

     

     

  5. 20 hours ago, Pingeling said:

    Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for!

    Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger.

    Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde.

    Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager. 



     

    Takk for tilbakemelding!

    Det å "ta" hunden var vel egentlig bare en presisering slik at folk ikke tolket at JEG vurderte å "ta" den. ;) 

    Jeg burde kanskje opplyst om det i hovedinnlegget, men vi har ikke trent kontinuerlig i treningslokaler hele veien mens vi har hatt han, så han har hatt pauser. Vi har trent litt på parkeringsplass utenfor treningslokalet, men det har blitt nedprioritert og litt glemt i perioder, men dette var en påminnelse om å ta det opp igjen. :)

    Tusen takk for gode råd alle sammen, mye gjør vi eller har gjort allerede, så det viser jo at vi ikke har jobbet heeelt feil, men at vi må være enda litt mer tålmodige. :) Som sagt vet vi ikke om dette blir en permanent løsning eller ikke, så tidsperspektivet vårt er potensielt sett litt kortere enn vanlig, det har nok også bidratt til at jeg har hatt behov for å evaluere litt nå som det har gått 6 måneder. Fungerer han ikke på slike kurs/treningslokaler så finnes det nok av andre aktiviteter å velge mellom, så i verste fall finner vi på noe annet å gjøre. 

     

  6. 6 hours ago, QUEST said:

    Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? 
     

    Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av.  Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. 
     

    Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen.  Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

    Takk for godt innspill. :) 

    På ene siden er jeg enig med deg, på andre siden tenker jeg litt omvendt. Siden hunden fungerer ellers, hvorfor ikke jobbe med de områdene der den ikke fungerer? Hadde han vært stresset jevnt over, så forstår jeg og er enig i en tankegang der man ekskluderer de mest utfordrende miljøene, og begynner jobben med å håndtere de enkle. Men siden han stort sett fungerer godt i de fleste andre miljø, så syns jeg det er dumt å utsette jobben med stressmestring til han er eldre. Det er ingen garanti for at han vil håndtere disse situasjonene bedre da, annet enn at forutsetningen bør være litt bedre på grunn av alderen. 

    Hadde jeg opplevd at hunden bar preg av å ha vært i en stressende situasjon i etterkant, så hadde jeg også vurdert dette annerledes. Fra det jeg har lært, sitter stresset hunden har vært utsatt for i kroppen i cirka to dager. Jeg legger opp til rolige aktiviteter påfølgende dager, og følger med om han oppleves som stresset. Det syns jeg ikke han virker. Men han er åpenbart sliten etter treningen samme dag (selv om vi bare har ligget i bur for det meste), men da legger vi opp til en rolig kveld med en slikkematte/kong/noe å tygge på, og som sagt litt roligere tempo de neste to dagene. Vi går ikke på helgekurs av denne grunnen. 

    Jeg opplever han som en meget treningsglad hund som gjør en supergod jobb "mellom slagene", altså når han ikke må ligge i buret på pause eller når det bobler over. Så jeg vil gjerne prøve å jobbe med tilretteleggingen. 

    Men jeg ser absolutt poenget ditt, og har vært inne på tanken. Hadde han vært en nervøs og stresset hund i utgangspunktet så ville jeg ikke utsatt han for disse miljøene. Men som sagt, et godt poeng som jeg skal ta med meg og vurdere. :)

     

  7. 22 minutes ago, simira said:

    Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder.

    Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss.

    Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det.

    Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode.

    Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen.

    Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

    Han er veldig matmotivert, og får en god blanding ulike, gode godbiter. Men jeg skal ta med litt grillpølse eller noe og se om det kan gjøre at han er litt mer fokusert. :)  Jeg har tatt bort leke som belønning foreløpig fordi det virker som det øker stressnivået. Jeg har også prøvd økter med omvendt lokking i kursmiljøet for å bygge opp tålmodigheten. Men med litt variert resultat, altså.

    Jeg gjør en del nosework med han, og har tatt opp igjen sportreningen nå som snøen er på vei bort, men vi har ikke fått inn så mange sporøkter enda. Dette drev jeg mye med sammen med de andre hundene mine, og dette er også noe jeg har lagt inn i treningsplanen vår for å være sikker på at han får nok mental stimuli.  

    Dette er en veldig treningsglad hund, så jeg vil ikke ta bort gleden av å trene heller. Jeg skal planlegge litt før økten neste gang, og bestemme meg for noen kriterier som vi skal gå etter. 

    Jeg håper det er som du sier, at det gir seg med alderen. Jeg blir litt demotivert når jeg ser andre hannhunder på hans alder som ikke har dette problemet i det hele tatt, og jeg har aldri hørt noen si "ah, det der drev min også på med". Da lurer man jo på om det er fører det er noe galt med. :)

  8. 2 hours ago, simira said:

    Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

    Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

    Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

    Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

    Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

    Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

    Jeg glemte å svare på noen av spørsmålene dine ser jeg. :)

    Det går helt fint å trene på tur. Vi gjorde det her om dagen, hunden var helt rolig og fin. Han har ingen problemer med passering av andre hunder. Vil gjerne bort til dem og søker mot dem, men kan fint avledes med godbiter og responderer bra på sladretrening. De få gangene passeringene ikke går som planlagt, så skjer det ikke noe annet enn at vi går videre. 

    Han slapper i utgangspunktet greit av i bilbur, men det fungerer bedre å ha han i bur i hallen/banen. Om det er noe forskjell. Nå trener vi et stykke fra parkeringen, så det har ikke vært aktuelt å gå frem og tilbake til bilen når vi har bærbar bur. Men jeg kan jo vurdere å ta med et teppe som jeg kan legge over buret for å skjerme mer.

    Jeg skal prøve med noe å tygge på, det har i utgangspynktet fungert før, i hvert fall i starten. :) Eneste grunnen til at jeg sluttet med det, eller ikke tok det opp igjen, var at jeg var redd han ble enda mer oppspilt når det i tillegg var tyggeben involvert på disse stedene. At det ble for mye greier, om du forstår.

     

    • Like 1
  9. 1 hour ago, simira said:

    Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

    Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

    Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

    Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

    Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

    Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

    Takk for svar. :) 

    Det er folk i miljøet som har bidratt med råd og hjelp, men rådene varierer litt fra miljø til miljø. Noen mener han bør legges i bur/pause før dette oppstår, andre mener jeg bør være strengere i det atferden skjer. Altså slå litt mer ned på selve jokkingen, men fremdeles være obs på hyppige pauser. Jeg er jo i utgangspunktet mest interessert i å finne en løsning på selve stresset, for da tenker jeg i mitt hode at jokkingen også vil løse seg. Men han har tilbragt en god del tid i bur/pause nå, og jeg syns liksom ikke det gir veldige resultater. På noen måter har det blitt verre, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. 

    Han er egentlig godt vandt med folk og hunder fra før. Eier gikk både valpekurs og flere lydighetskurs før han kom til meg, og jeg har inntrykk av at hun brukte mye tid på hunden og jobbet mye for å få dette til å bli en OK hund. Men jeg vet hun opplevde noe lignende, og at bur/pause hjalp noe. Men han var ikke store karen på dette tidspunktet, og hun og de som de gikk kurs med antok vel at dette gikk over.

    Samtidig som jeg er innstilt på å tilrettelegge for at han skal slippe å stresse seg opp sånn, så blir jeg litt sånn...hvor lenge skal en hund måtte få pauser hvert minutt (satt på spissen), for å fungere på en kursplass? Er det jeg som er for mild her? Eller gjør noe som ikke fungerer? Og så blir jeg jo litt redd for at dette skal sitte i alltid. Vi har ikke ambisjoner om å konkurrere, men jeg vil jo at han skal fungere godt på en kursplass.

    Han er fin på tur og ellers hjemme. Han kan ri/jokke dersom han blir sliten på tur og vi f.eks stopper for å prate med naboen på vei hjem, og et fåtalls ganger når vi skulle ut på do og han ble litt ivrig. Men sistnevnte skjer ytterst sjelden, om ikke aldri lengre.  

    • Like 1
  10. Vi har overtatt en ung hannhund midlertidig på grunn av helseproblemer hos eier. Usikker på om det blir en permanent løsning eller ikke, men eier har uansett bedt oss behandle hunden som vår egen. Hunden er 19 måneder, ikke kastrert/kjemisk kastrert. Vi har hatt to hunder før, men vi overtok begge som 3+ åringer og hannhunden var kastrert av helsegrunner. Vi har dermed ingen erfaring med verken unghund eller ikke-kastrert hannhund. 

    Hunden det er snakk om er en superhyggelig hund som er godt grunntrent. Vi har ikke erfart noe problemer med hunden utover det jeg nå skal beskrive. 

    For å børste støvet av hundetreningen (for vår del) har vi vært med på et kurs og meldt oss inn i den lokale hundeklubben. Når vi trener lydighet hjemme er han helt fin, men når vi oppsøker disse miljøene så blir han voldsomt oppgiret. Han står på to, rir på oss og drar oss i klærne. Tydelig stresset. Vi prøver med ro i bur/teppe, superkorte økter og trener veldig, veldig enkelt. Likevel koker det raskt over. Jeg kan også stå og prate med noen andre, så koker det over etter 5 sekunder med venting. 

    Han får godt med tur, mental aktivisering og slapper fint av inne. Vi har evaluert dette ganske nøye og jeg ser ikke at han får verken for mye eller for lite. 

    Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 

    1) Har noen erfaringer med dette? Går det over, eller er det noe som kan gjøres? 

    2) Hvordan avslutte selve ridningen/jokkingen i øyeblikket det skjer? Som sagt, jeg anser ikke dette som en problematferd fordi jeg antar det er hormonrelatert og en reaksjon på dette som hunden ikke kan noe for. Men det er likevel en uønsket handling/afterd/reaksjon. Det er ikke et alternativ å la han gjøre seg ferdig eller ignorere, dette gjør ting verre. 

     

    Jeg låner kontoen til en venninne av meg og håper på litt hjelp. :) 

  11. Vi har hatt veldig god nytte av forsikringen vår i år og innsett hvor viktig det er med en god forsikring. Det har vært mye smått og ufarlige småskader fra lek og uhell, og en større sykdom som har gode prognoser og vi antar går over ved medisinering.

    Jeg innser samtidig at vi ikke har en spesielt god avtale hos vårt forsikringsselskap. Vi har høy bevegelig egenandel og relativt lav forsikringssum. Dette kan selvsagt ha noe med deres kriterier for forsikring av vår rase å gjøre, så jeg ønsker å "shoppe rundt" og se om vi kan få til en bedre avtale, enten hos dagens eller hos et annet forsikringsselskap. 

    Saken er at vi er under behandling for en sykdom og fremdeles har minst to oppfølgingstimer før forsikringen vår hos Agria fornyes. Kanskje flere. Det er derfor ikke aktuelt å avslutte forsikringen til fordel for en ny avtale nå. Forsikringen vår fornyes automatisk i januar. Vi har ikke all verden igjen på dagens forsikring. Om jeg avslutter forsikringen innen januar og sørger for en overlapp (ny avtale), så vil vi likevel måtte gå gjennom karantenetiden med null dekning. Jeg antar en ny avtale også vil kunne ha vilkår om at de ikke dekker "gamle" skader/sykdommer (?). 

    Før jeg går inn i dialog med forsikringsselskapene, så vil jeg gjerne høre deres erfaringer om bytte av forsikring i tilfeller der hunden har vært mye syk/skadet. Hunden er ett år. Hvor mye informasjon pleier nytt forsikringsselskap å kreve fra tidligere skade/sykdommer? Kan vi risikere at ny forsikring ikke vil dekke eventuelle tilbakefall av  "gammel" sykdom? 

  12. 20 hours ago, simira said:

    Det er ikke nødvendigvis et mål at hunden skal kunne strekke seg ut i lengden - da blir buret veldig stort. Ridgebacken på 40 kg (har ikke målt lengde på en stund, men bruker 75-85  i dekken) har et bur som er 105 cm langt. Han ligger komfortabelt der, og buret kunne godt vært 10 cm kortere.

    Når man har så stor hund blir det ofte bilkjøp også, vi har varebil på grunn av hundene. Om man har stasjonsvogn ville jeg vurdert å installere hundegrind der, mot seteryggen og mot bildøren.

    Jeg har kjørt han me kun gitter en gang, og jeg tror jeg foretrekker å ha han i bur. Eventuelt ville jeg hatt en midtskiller i tillegg, om han skulle vokse ytterligere (han er 10 mnd) og bli for stor for buret. Vi har SUV, så bagasjerommet er ikke det største.

  13. 19 hours ago, Pingeling said:

    Halerot til brystkasse + 10 cm er vel det som er anbefalt. Altså selve kroppen til hunden minus hode og hale.

    Det er viktig å huske på at et bilbur skal være forholdsvis lite. I en bilulykke er sikkerheten til hunden avhengig av at hunden har liten plass å bli kastet rundt på. Det føles litt kjipt å kjøpe et bur som legger restriksjoner på hundens bevegelser og stillinger, men det gjør vi med mennesker også!

    Takk for svar :) Han er cirka 63 fra nakkegrop til halerot (så må man eventuelt plusse på litt for å legge til avstanden fra nakkegrop til brystet), så i utgangspunktet bør et bur som f.eks VarioCage str. L som er er 77 cm dypt (på det minste) fungere? 

  14. Hva tar dere utgangspunkt i for riktig størrelse på bilbur for hunden?

    Nesetipp --> halerot + 10 cm? 

    Jeg har en hund på 83 cm fra nese til hale som jeg sliter litt med å finne bur til - i hvert fall ett som passer bilen om man skal legge på 10 cm. 

    En ansatt i en dyrebutikk hadde hatt en golden retriever i et bur med dybde 80 cm. Dette høres jo veldig lite ut, om man legger til grunn faktisk lengde + 10 cm? 

  15. Beklager om dette er feil forum, jeg var usikker om det heller burde ligge under fôring/ernæring.

    Har noen her erfaring med bruk av Kalm eller Kalm Aid? 
     

    https://www.dyrekassen.no/swedencare-kalm-aid?sku=113649&gclid=EAIaIQobChMIgoDC-JmM-gIV8AyLCh0gQAQkEAQYASABEgJRC_D_BwE&gclsrc=aw.ds

    https://www.dyrlegeshop.no/products/kalm-hund-500ml?gclid=EAIaIQobChMIgoDC-JmM-gIV8AyLCh0gQAQkEAQYAiABEgIUvPD_BwE

    De vurderes i hovedsak til bruk for å dempe kjønnsrelatert stress hos ung hannhund i enkeltsituasjoner. Tar gjerne i mot råd om andre tilskudd som kan fungere. 
     

     

     

     

     

     

     

  16. 21 hours ago, LinL said:

    Kanskje et annet tørrfor kan være lurt å blande hvis den er hard i magen. De kan bli litt hard i magen av råforing, og Acana har vel lite "fyllstoffer", så kanskje er et av de andre merkene like greie, som appetitt. Kan være det hjelper på magen. I Appetitt er det ofte mer av det som spises, som kommer ut, kontra Acana, hvor hver kule er litt mer matnyttig, hvis du skjønner. 

    Jeg skjønner :) Nå kjøpte jeg en Acana-variant med lam i går som har likte godt. Jeg lar han gå på det til den lille sekken er tom, så får vi ta en evaluering. Jeg tenker også å handle inn litt andre småpakker fra Acana og også den fra Appetitt, og se om det er noen han foretrekker smaken på. 

    Hvor lang tid pleier dere å bruke på tilvenning av nytt fôr?

  17. 22 hours ago, Tyttebæra said:

    Jeg anbefaler å fôre med forskjellige merker og typer fôr. Hvis du er fornøyd med Acana, bland det med Appetitt f.eks.

    Selv legger jeg mest vekt på at de fôrene jeg bruker er ulike fra hverandre, at de har ulike kilder til protein og karbohydrater, ulik prosesseringsgrad ol. Det handler både om å spre risiko ved å ikke fôre på en ensidig sammensetning eller ingrediensliste, men også om tarmflora og hvordan kroppen bryter ned maten. Så langt vet vi lite når det gjelder hunder direkte, om hvor vidt råfôr er bedre enn tørrfôr (en studie gjort i Norge, om jeg ikke husker feil, indikerte vel at de ikke så noen forskjell), eller hvor vidt rent kjøtt er bedre som proteinkilde i tørrfôr enn protein fra biprodukter, eller hvor vidt belgrukter og potet er bedre/verre enn korn og mais (hunder er omnivorer, så karbohydrater i fôr er ikke et problem). Det vi derimot vet litt mer om, er at det stadig kommer forskning gjort på mennesker og dyr på tarmflora som underbygger viktigheten av en variert diett, både for å unngå magetrøbbel og allergier blant annet. Et annet interessant funn i senere tid er hvordan svært prosesserte matvarer bearbeides ulikt i kroppen sammenlignet med råvarer. Basert på det, tenker jeg det ikke er lurt å sverge til et spesifikt fôr, med en spesifikk sammensetning, fra en spesifikk aktør, men heller søke etter å inkludere flest mulige ingredienser i de fôrene man bruker og bruke et variert utvalg av rått, tørt, frysetørket, lite prosessert og mye prosessert.

    Når det gjelder tørrfôr spesielt, tenker jeg det viktigste for meg er 1) spiser de det? og 2) hvordan hundene fungerer på det. Det nytter lite med en fin ingrediensliste, når bikkjene mine blir magre og blasse av Orijen, ikke vil spise Canagan og blir dårlig av Vigor&Sage f.eks. Mine både liker Appetitt, har fin mage og er godt muskelsatt og finere i pelsen på det, selv om det ikke har noen fancy ingrediensliste. Så, jeg er ikke så opptatt av ingredienslisten, fordi det er ikke nødvendigvis en indikator på om det fungerer for gitt hund. Jeg tenker også som så at tørrfôr er ultraprosessert uansett, om det inneholder mye rent kjøtt eller kun protein fra slakteavfall. Jeg er usikker på hvor mye betydning proteinkilden i seg selv egentlig har å si, så lenge aminosyreprofilen er god og de er tilgjengelige for opptak.

    Interessant! 

    Jeg antar man må gi det litt tid før man ser effekten en fôrtype har på hunden også. 

    Hvor lang tid pleier det å gå før man ser hva fôret gjør med hunden? Sikkert et dumt spørsmål, men. 

  18. 2 hours ago, LinL said:

    Tja, det er ganske stor forskjell på Acana og Appetitt, men hvis hunden fungerer på  Acana, ville jeg bare fortsatt med det som voksen. Det er som regel det safeste, iallefall i starten, når man bytter fra valpefor til voksen, å velge noe som er relativt likt. Vil også tro at du må fore flere gram appetitt enn acana.

    Hva jeg ser etter i for handler om hva hundene mine trenger. Har ei voksen kastrert tispe på 7 år, med blass pels og lett flassing. Valgte da å gå for et fôr med litt ekstra fettsyrer, og landet på et laget for hunder med tørr eller plaget hud og pels. Var heldig med første forbytteforsøk som voksen hund, og fant et for som passer veldig godt. Pelsen og flassinga endret seg bare på noen uker. Synlig forskjell. 

    Den unge har ikke akkurat noen tøff mage, så der er fokuset å finne noe for sensitiv fordøyelse, med pro/prebiotika, lettfordøyelig kjøtt (gnager, fjærkre, fisk, vilt, lam). Her er vi ikke i helt i boks enda, og har valgt å fore på veterinærfor en god stund til, for å bygge opp magen. 

    Takk for svar :) 

    Min har (så vidt jeg vet) ingen spesielle behov, men har vært litt hard i magen i det siste, så kanskje lammeversjonen til Acana som jeg linket til ovenfor kunne være en idè.

  19. 2 hours ago, simira said:

    Jeg ser på hvor mye kjøttinnhold det er, og hva slags kjøtt, og produksjon. Prøver å unngå kylling og svin (verstingene i kjøttproduksjon). Vi kjøper Robur, som produseres i Sverige, og stort sett med fisk eller vilt, men de har dessverre også kyling i de fleste fôrene sine. Se også på mengde fyllmasse og stivelse som ris, mais og potet, det er ikke veldig hensiktsmessig.

    Appetitt er et helt greit fôr såvidt jeg har hørt, men jeg ser av innholdet at det er mye fyllmasse og stivelse i det (ris, mais), og ikke noe rent kjøtt. Hvis du ser på innholdet så står det "protein av ditt og protein av datt", som betyr at det gjerne er oppmalte slakterester og ikke faktisk kjøtt.

    Acana og Orijen er gode fôr, og selv om det oppleves dyrere så er det ikke sikkert, fordi hundene trenger mindre mengde av det. Faktisk kost for Acana og Orijen hos oss er omtrent det samme som ved Robur. Jeg har et regneark hvor jeg har regnet ut kost per dag for ulike fôrtyper basert på anbefalt mengde.

     

    Takk for svar!

    Dyrlegen nevnte at kylling også er en av verstingene når det kommer til allergi. Vår har mest sannsynlig ingen allergi (men vi holder et øye med ørene hans), men jeg ser Acana har et helt uten kylling: https://www.petxl.no/acana-dog-grass-fed-lamb-17-kg. Har du vurdert dette? Lurer på om jeg skulle kjøpt en liten smaksprøve...

    Angående Appetitt, så ser jeg det er en del fyll på ingredientslisten ja. 

    Robur tror jeg desverre ikke det er mulig å få tak i rundt her jeg bor. Det hadde vært veldig greit med et fôr som vi kunne kjøpt fysisk i butikk på dagen ved behov. 

  20. Vi skal over på voksenfôr for unghunden og befinner oss derfor nå i jungelen av ulike fôrtyper og innholdsfortegnelser. Jeg er fersk hundeier og har i den anledning noen spørsmål. 

    Hva legger dere mest fokus på i deres valg av fôrtype? Innholdsfortegnelse? Hva hunden liker best? Om det er innholdsfortegnelse, hva ser dere etter? Spesifikke ingredienser, prosenter av protein/karbohydrat? Finnes det ingredienser dere unngår helt eller delvis? Pris?

    Har dere fôrtyper dere anbefaler eller unngår? 

    Vi fôrer ca 50/50 VOM puppy og Acana puppy nå, og har planer om å fortsette med lignende andel tørt og rått. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å fortsette med en variant av Acana, men flere har også anbefalt Appetitt og sier hundene har fin mage, fin pels og tilsynelatende fungerer veldig fint på denne fôrtypen. 

    Acana har jo en fristende innholdsfortegnelse bestående av frittgående høns og nyplukkede bær omtrent, det aktuelle Appetittfôret har ris som første ingrediens. Jeg ser jo at det er en tydelig forskjell på innholdet, men det er også stor forskjell på pris. For å spørre dumt; er Acana så mye bedre for hunden at det er verdt prisen, sett i forhold til eksempelvis Appetitt?Gjerne bytt ut "Acana" og "Appetitt" med andre fôrtyper, poenget er: er det alltid verdt å kjøpe et dyrere fôr? I vårt tilfelle er tørrfôret i tillegg til råfôr.

    Jeg stiller ikke spørsmålene på denne måten for å unngå å kjøpe en dyrere fôrtype. Jeg har drevet med hest i mange år og alltid kjøpt det som har vært best, fordi det liksom har vært det som har vært best. Nå prøver jeg å la fornuften få litt spillerom og faktisk gi rimeligere fôrtyper en sjans, dersom det viser seg at disse faktisk fungerer for hobbyhunden. 

     

  21. 21 hours ago, simira said:

    Er han tynn?

    Hvis han er normalvektig ville jeg kuttet ned mengden litt, så han faktisk spiser opp maten. Det er det som har hatt effekt på våre, som begge har hatt en periode med veldig lite matlyst i unghundtiden.

    Ellers synes jeg forsåvidt det er på høy tid å begynne å gå over til voksenfôr, så dere kan godt begynne å blande inn det. Valpefôr er vel også ganske energirikt, så det kan faktisk være at hunden ikke trenger like mye av det.

    Jeg ville dillet minst mulig med det, og bare gitt ham nok til at du er sikker på at han spiser opp, ta bort maten etter 10-15 min, og gi resten til neste måltid. Fyll på, men ikke mer enn at han får det han normalt skulle hatt til det måltidet.

    Hvis dere bruker mye godbiter i løpet av dagen så kutt heller ned på måltidsmengden ytterligere. Så lenge han er frisk sulter han ikke ihjel. Hvis han faktisk blir tynn og om dette evt. er en brå endring så er det på tide med en sjekk hos dyrlege. Men ellers er det veldig normalt med slike perioder hos unghunder, etter min erfaring.

    Takk for godt svar! 

    Han er ikke tynn nei, normal voksenvekt for rasen er 17-23 kg og han lå på 16,5 når vi veide for et par dager siden. Han er ikke overvektig heller syns jeg, han føles "riktig" i formen. Rasen varierer vel og merke litt i størrelse, jeg vet om voksne hunder av samme rase som som ligger på 14-15 kg. 

    Vi har fra før av trukket fra ca. 20% fra anbefalt mengde av begge fôrtyper for å ta høyde for godtbiter og diverse utenom. Men han lider nok ingen nød av at vi reduserer ytterligere. I dag har jeg prøvd å ikke gi tørrfôr til frokost, kun en toppl med VOM som han har som litt tidsfordriv når vi går om morgenen. Så prøver jeg å tilby tørrfôr i kveld etter trening/tur og ser om han har litt mer interesse. 

    Så får vi begynne i en ende av jungelen av ulike fôrtyper når vi skal velge voksenfôr...tips tas i mot til det også ;) 

     

  22.  

    Vi har en 9 måneder gammel unghund som nesten over natten har mistet interesse for maten sin. Han får halvt om halvt tørrfôr (Acana puppy) og VOM puppy. Tørrfôret er nesten uaktuelt, her må jeg blande i våtfôr og frysetørket VOM for at det i det hele tatt skal virke litt interessant, men selv da lar han ofte tørrfôret ligg igjen. Til morges i dag ligger tørrfôret igjen, mens i går kveld ble alt spist opp. Han får også VOM i kong, toppl eller slikkematte to ganger daglig. Èn når vi går for dagen som blir spist opp før vi kommer hjem, og èn på kveldstid som som regel også blir spist opp etter hvert. I dag sitter jeg på hjemmekontor og han har ikke rørt kongen han har fått. Før kastet han seg over de uten unntak, og han viste langt mer entusiasme ovenfor tørrforet sitt også. Jeg kunne tidvis bruke det som godbit.

    Han viser ikke noe generell spisevegring ellers - tar godbiter, tyggebein, slikker i seg våtfôret som er blandet med tørrfôr og spiser jo som regel opp vom i kong/slikkematte også, selv om han kanskje ikke kaster seg over de like entusiastisk som før. Allmenntilstanden hans er normal. Sover godt på natt og dagtid, aktiv på ettermiddag. Drikker godt med vann. Vekten peker oppover hver gang vi veier han.

    Jeg vurderer å bytte tørrfôr, men vi har 10 kg liggende og planen var at dette var siste sekk med valpefôr før vi går over på voksenfôr. Hadde det vært en idè å begynne å blande inn voksenfôr for å gjøre det litt mer interessant? Eller er det tidlig? Et alternativ er såklart å bytte ut hele fôret, men det hadde vært praktisk å få brukt opp de kiloene vi har av Acana puppy.

    Ellers kan de jo virke som om han er mindre interessert i mat på morgenen enn kveldstid? Er det for feil å vurdere å mate kun på kveldstid?

    Med fare for å høre ut som en heks her, og motstrøms sammenlignet med alle fargerike matskål-bildene på instagram, så hadde jeg håpt å holde den vanlige maten hans enkel. Han har godbitabonnement og et eget lager av tyggebein, så han lider ingen nød. Men akkurat den vanlige maten hans hadde jeg håpt å holde enkel. Han får ikke noe tilskudd enda. 

    Tips?

     

    Edit for å legge til noen detaljer og rette på en skrivefeil

  23. Vi ska ta tak i den foreløpige litt neglisjerte innkallingstreningen med unghunden, og trenger råd til «verdens beste godbit» som han kun skal få når han kommer på innkalling. 
     

    Han er ganske godt vandt allerede og får grillpølse ved passering og leverpostei og skinkeost på slikkematte. Så disse utgår, selv om grillpølse er meget populært og kanskje kan funke. 
     

    Har dere tips til supergode belønnninger, helst noen som er lett tilgjengelig på matbutikk? Og som er lett å ha med seg?
     

     

  24. Hei, 

    Finnes det en mer miljøvennlig måte å oppbevare oppkuttet vom i fryseren, enn plastposer? 
     

    Jeg kutter opp, deler inn i poser, tar ut en pose og tiner den nok til å stappe i kong og fryser igjen. Men det blir voldsomt mye plast. Man kan bruke små postbokser kanskje? Som tåler oppvaskmaskin? 
     

    Jeg har vurdert poser som kan brukes igjen og igjen fra Tise, men disse blir vel dyre.

     

    Tips?

×
×
  • Opprett ny...