AnneLise1

Takk for alle svar, vi får høre litt rundt! Seperasjonen i seg selv går greit her hjemme, vi prøver å vende de litt av hverandre uavhengig av at vi snakker om omplassering. Bare så de blir vandt til å være litt alene hvis det plutselig skulle skje noe med den andre.. Vi kan ta med han alene til dyrlegen (søsteren tåler å være alene hjemme), men han må alltid være med hvis hun skal noe plass. Det klarer vi å leve med, Stresset er det som tar mest plass i hverdagen og som nå har nådd høyder vi ikke lenger synes er sunt for hverken oss eller han. skal ta kontakt med Hund i fokus ??

Vi bor på Notodden så det er jo ett lite stykke, men mulig det finnes noe nærmere oss. Skal sjekke litt ?? Han har vært mulig å ha uten store problemer de foregående årene, men som jeg nevnte har det skjedd en stor forskjell på han det siste halve året. Derfor han nå er slitsom og vanskelig å ha med å gjøre... det har ikke vært en hendelse eller noe som har skjedd som jeg har fått med meg. Så hvorfor han forandret seg så voldsomt skjønner jeg ikke virker som stresset tar overhånd på en måte..

Vi har hatt dem begge to fra de var valper, men vi har gått mye skole ? Da skal jeg undersøke billigere alternativer til adferdsapesialister! Tusen takk for raske svar! Krysser fingrene for at vi finner en løsning! Er bare redd han generelt er en hund som trenger en roligere/mindre familie som har fult og helt tid til bare han(?) Det er derfor jeg er så usikker, vi får han absolutt til her hjemme på en eller annen måte. Men vet ikke om det er den rette løsningen selv om det er best for oss da vi får beholde han, er det ikke sikkert det er best for han selv har dere noen tanker til det?

Vi har ikke prøvd instruktør enda, det er ingen unnskyldning men vi er studenter. Og prisene er kjempe høye synes jeg, vi har allerede brukt over 10.000kr på dette.. på bla flere sjekker, blodprøver, medisiner, kosttilskudd osv. Vi har prøvd å jobbe med det i den forstand at vi prøver å distrahere han, og få han til å fokusere på andre ting når han blir stressa. Problemet er at han bedrer seg ikke stort... det hjelper der og da men han blir like ofte stressa. Sosiale sammenhenger er fortsatt håpløst, og når skolen begynner igjen for fult etter sommeren tror jeg ikke vi har tid til å «deale» med ett så stort problem.. vi har jo en hund til som også trenger oppmerksomhet og trening, og hun er det ikke noe problemer med til vanlig. Da går det veldig mye tid og energi til han, og mindre til hun siden hun «tar mindre plass» Vil jo bare det beste for han, men det må fungere for oss også...

Virker som alt går bra når han er alene med søstera si, men han tåler dårlig å være helt alene.. Han kan bli veldig pipete og skjelven selv etter vi har kommet hjem fra tur. Skjønner liksom ikke hva han vil... På tur går det bra, kan pipe generelt på tur også. Men kan ikke se at noe er galt.. Ellers er han normal utenom et enormt energinivå rundt mennesker, vanskelig å kontrollere og nekter å høre. Virker som han «mister hodet helt». Han har lite tålmodighet, blir plutselig usikker på forskjellige plasser. Synes det er vanskelig å ha han med på ting da han ikke roer seg og generelt er «all over the place»

Bzbd